Lysglimt i hverdagen

Det er ikke alltid like lett å jobbe med barn som har et annet språk. Alt blir begrensa. Du vet ikke hva du kan si til dem, og du forstår ikke hva de sier til deg.

Derfor er det godt med små lysglimt innimellom, som gjør at du får lyst til å jobbe videre, på en ellers slitsom dag.

Alle barna hadde gått å lagt seg, utenom ei lita jente som strevde med å få på seg skjorta riktig vei, jeg og "husmora" satt og venta tålmodig. Jenta på snart 3 år, kikka opp på "husmora" og spurte, "Er du glad i meg?" Ja, svarte hun med et stort smil, jenta blei så glad at hun hoppa opp og gav "husmora" en klem.
Videre sa "husmora" Chompo (mitt thai navn) er også glad i deg. Jenta løp videre til meg og gav meg en stor klem og et kyss på kinnet.

Jeg satt der målløs, men smilende fra øret til øret.
Takknemlig over at jeg får være her og oppleve dette.

Etter at dette ble skrevet har den vesle jenta som bodde hos mormoren sin(fordi moren er prostituert), blitt sendt tilbake til moren. Mormoren var sliten og hadde i tillegg fått et annet barnebarn og ta vare på. Den lille jenta har sluttet i barnehagen, og ingen vet riktig hvor hun er.
Vær med å be om at hun skal være på et trygt sted, og at moren tar vare på henne.

Silje Jensen - Haldstudent

Den "farlege" slummen!

Forrige helg var vi på tur ilag med to venninner, Aor og Boki, som vi kjenner frå Santitum Church. Vi var på ei øy litt utanfor Bangkok, på marknad, tok båttur oppover ein kanal, smakte heimelaga Thai-dessert, og var litt turistar, rett og slett. På veg heim fortalde vi frå jobben vår i Klong Toey-slummen, kva vi jobba med og korleis det var. Aor og Boki synest det høyres skikkeleg farleg ut, for alle i Thailand trur nemleg at det er farleg å i det heile tatt vere i slummen. Sjølvsagt skal ein ikkje gå der åleine etter at det er mørkt, men no har vi jobba i slummen i tre månader, og har aldri opplevd noko farleg. For å forandre på desse øydeleggjande førestellingane venninnene våre hadde, bestemte vi oss for å ta dei med på ein tur innom slummen. I byrjinga var dei kjempenervøse, men då vi kom inn i slummen, møtte vi med ein gong ein gjeng born vi kjenner frå AA. Det tok ikkje lang tid før Boki og Aor byrja å slappe av, og til og med lyfta på borna, dei òg! Då vi gjekk frå slummen sa dei begge to at dei hadde fått ei heilt nytt bilete av slummen. Boki, som er lærar på ein vidaregåande skule, sa til og med at ho skal fortelje om dette til alle elevane sine!



To herlege jenter som vi kjenner godt. Ikkje akkurat så veldig skumle..







Borna i slummen er born som alle andre!

Else, Hald-student

Kunstaktiviteter

Hver torsdag har vi kunstaktiviteter i den nye rommet vårt oppe. Jeg har ansvar for opplegget. I en periode nå så har vi fokusert på maling. Vi har hatt frihåndsmaling, de har måttet male etter et oppgitt tema og vi har hatt stilleben, hvor de skal male det som står på bordet. Kunst er populært og mange barn er innom hver gang. Nå på torsdag hadde vi "skolen min" som tema og mange flotte bilder ble malt. Kjekt å se hvordan noen nå klarer å konsentrere seg over veldig lang tid. Jeg har laget i stand en plass ute slik at vi kan henge ut bilder for at foreldre og andre som passerer Lovsangshjemmet kan se bildene barna lager.

Mål med aktiviteten er blant annet å stimulere til fantasi, stimulere barnas evne til å tenke selv (i thai skolen lærer de for det aller meste å kopiere, ikke tenke selv) og hjelpe barna til å konsentrere seg om en aktivitet over lengre tid.To jenter fra vidergående hjelper til. De får litt penger for å hjelpe til på senteret. Ettåring Mari hjelper også til når det trengs.Hver tirsdag har vi maleaktivitet i barnehagen. Mens jeg var i permisjon så foregikk maleaktiviteten på følgende måte: tre og tre barn fikk komme ut på plattingen ute. Der satt en lærer og hjalp barna. Barna fikk et stensilark med et bilde på, en tynn liten pensel og en farge, og så malte de noen minutter på stensilarket, de som klarte å male mest mulig innenfor bilde fikk skryt. Ikke noe søl, ikke behov for noen vask av hverken barn eller bord etterpå. Heller ikke noe stimulering av fantasi, konsentrasjon eller barns evne til å tenke selv. Jeg har nå ansvar for maleaktiviteten annen hver gang og har sagt at det blir søl! Derfor har jeg også utstyrt alle barna med en gammel singlet fra Chaloms (sønnen min) garderobe. Her er et par bilder fra første gang vi malte etter jeg tok på meg ansvaret. Det ble mye søl... men det var veldig gøy og resultatene ble strålende! De henger nå ute slik at alle som passerer senteret kan se de. Jeg vil påta meg dette ansvaret en stund enda, slik at læreren kan lære ulike maleteknikker osv. Etterhvert får de ansvaret selv igjen.

Hilsen Anne Storstein Haug

Rektoren vår

Jeg synest det var på tide at dere støttespillere ble litt bedre kjent med rektor i Immanuel Daghjem og på Lovsangshjemmets daghjem. Hun heter Kruu Chommenard og kommer opprinnelig fra Lamphang i Nord- Thailand. Kruu Chommenard kommer fra en kristen middelklasse familie, foreldrene var risbønder. Hun har 6 søsken. Hun flyttet til Bangkok da hun var 22 år, da var hun ferdig med vidergående skole. Hun kom til Bangkok alene og flyttet inn til storesøsteren Mani (som også jobber på Immanuel daghjem) og hennes familie. Og der bor hun fortsatt, nå sammen med mann og barn. Mannen til Kruu Chommenard jobber for NMS, der han er sjåfør for skolebussen. De to barna, en gutt og en jente, studerer på universitetet og på yrkesskole. Kruu Chommenard kom i kontakt med Immanuel daghjem fordi Mani jobbet der og hun hadde fortalt at de trengte en vikar. Dette er nå 27 år siden. Hun startet som vikar, søkte så og fikk en ledig assistentstilling, og for ca 15 år siden ble hun assisterende rektor. Hun jobbet da under en misjonær. Nå er det ingen misjonær i en lederstilling ved Immanuel daghjem og det er rektor som har det overordna ansvaret. For noen år siden tok hun førskolelærerutdannelse og nå er hun i gang med hovedfag innen administrasjon. All utdannelse har hun tatt i tilegg til å jobbe fullt som rektor.
Da jeg spurte henne hvordan hun trivdes i jobben så kunne hun fortelle at da hun startet å jobbe som vikar i Immanuel daghjem, ikke hadde som hensikt å fortsette der, men hun likte seg godt og spesielt likte hun den gode kontakten hun fikk med barna. Hun sier hun er en av Guds barn som er sendt for å gjøre en oppgave blant de fattige. Hun er glad og takker Gud for at han gav henne en mulighet til å jobbe med barn.
Kruu Chommenard har jobbet med misjonærer i hele sitt yrkesliv og jeg spurte henne om hvordan det var å jobbe med oss (vi misjonærer kommer jo til landet uten å kunne språket og uten å forstå så mye av kulturen). Hun fortalte at hun synest norske misjonærer er lette å forstå. Vi ligner på thaiene mente hun. Hun synest det er fint å jobbe med misjonærer og takker Gud for de misjonærene som kommer for å jobbe med fattige barn i Thailand, slik at flere av de får en mulighet her i livet. Hilsen Anne Storstein Haug

Morgensamling i Immanuel daghjem

Hver morgen klokka 9 så samles alle barna i Immanuel daghjem til felles morgensamling. De samles i småbarnsrommet som er det største rommet i daghjemmet. Her synges det sanger, det danses litt og som i alle andre thaiskoler/barnehager så er der er flaggheising. Først så sier barna en regle om fargene i flagget og hva de betyr og så synger en nasjonalsangen og heiser flagget. Det er flott å få være med på denne samlingen og vi imponeres over de 80 barna som står så fint på rekke og synger nasjonalsangen. Gjester som kommer på besøk til Immanuel daghjem får tilbud om å delta på samlingen. På bilde over så har vi besøk av NMS ansatte i Norge. Hilsen Anne Storstein Haug

Fullt!

Det er 15. januar. For noen dager siden hengte vi opp plakat om ledige plasser for neste barnehageår (fra mai) i daghjemmet på Lovsangshjemmet. Og nå er det fullt! Som lærer Nok sa, vi kunne hatt minst 100 barn på daghjemmet om vi bare hadde plass til de. Vi tar inn 35 barn i år, egentlig har vi satt en grense på 30 barn da bygningen er så liten, men siden behovet er så stort så "presser" vi inn litt flere (har fått godkjennelse av myndighetene). I Immanuel daghjem vil det fra mai av gå 45 barn fra Lovsangshjemmet. Det vil si at mer enn halvparten av barna som går der er barn fra Lovsangshjemmet. Egentlig er det 15 for mange for de får bare ekstra støtte for 30 barn. Vi gleder oss veldig over alle de barna vi kan hjelpe samtidig som det er vanskelig å måtte avvise alle de som ønsker å sende barna sine til oss (som vi ikke har plass til)

Hilsen Anne Storstein Haug

Myggen

Det er mye mygg på Lovsangshjemmet og i nabolaget. Stort sett er det ufarlig å bli bitt av mygg, men det siste året har det vært en veldig stor økning av mennesker som har fått dengue feber, pga at de er blitt bitt av mygg som har denne smitten i seg. Derfor er en nå mye mer opptatt av å beskytte seg mot mygg. Denguefeber er en skummel febersykdom som en i verste fall kan dø av. Staten har sine "aksjoner" mot myggen og i går fikk vi besøk av myggutryddere i slummen. Da de kom så var det bare for oss å komme oss ut av barnehagen og til et giftfritt område. Naboen hadde bil og vi kjørte vekk... (vi kjørte ikke på noen hovedvei altså).

Bestevenner

Vennskap er viktig, og for Då som er foreldreløs er vennskap kanskje ekstra viktig. Mens han bodde under motorveien hadde han en bestevenn. En bestevenn han holdt sammen med i tykt og tynt. De lekte sammen, tigde om penger sammen, sniffa sammen og solgte narkotika sammen. To bestevenner på 8 år. Nå 5 år etter at vi på Lovsangshjemmet tok Då ut av slummen og sendte han på barnehjem så snakket vennen hans som vi besøkte forrige uke i et ungdomsfengsel om Då som bestevennen. Bestevennene har ikke truffet hverandre på flere år og hverdagen til de to er nå veldig forskjellig. Bestevennen sitter inne for å ha sniffet lim, han fikk en streng dom denne gang (ett år) fordi han ble tatt for sniffing for andre gang (bare et par måneder etter han hadde sluppet ut av det samme fengselet). Siden Då forsvant fra slummen har bestevennen fortsatt med å sniffe. Han har også sluttet på skolen. Vi på Lovsangshjemmet har prøvd å snakke med moren om hun ikke kan la staten ta ansvaret for han. I ungdomsfengselet så sier de det samme, de vil sende han på skole og prøve å hjelpe han til å holde seg unna sniffing og narkotika. Men bestevennen vil ikke selv og moren gir etter for hans ønsker hver gang. Denne gang skjer nok det igjen, om noen måneder så er han nok tilbake i slummen igjen hvor narkotikaen og limposen er så veldig lett tilgjengelig. Vi er veldig lei oss for at vi ikke kan gjøre noe mer for han enn bare å være tilstede og vise han kjærlighet. Det er viktig det, men i dette tilfellet ikke nok.
Då går nå i femte klasse. Han klarer seg bra på skolen og det ser ut som at han har det godt der han bor. Vi var på besøk hos han i går. Her er noen bilder fra det.
En meget påpasselig "storebror", Thanan elsker vann og ville uti alle vann han såg. Då holdt godt igjen. Då og de andre på barnehjemmet har en utrolig tolmodighet når det gjelder mine gutter. Og mine gutter storkoste seg med alle de store guttene.

Kjempekjekt å kaste moldklumper i vannet. Chalom og Thanan kastet og de andre sprang og fant moldklumper. Ikke rart Chalom ikke ville gå hjem.
Hilsen Anne Storstein Haug

Fengselsbesøk -Den tøffe virkeligheten

I dag møtte meg og Else, Anne (misjonær) og sønnen hennes Thanan på Mc.donalds klokka 0900 for å dra på fengselsbesøk. Vi besøkte en gutt på 14 år, som sitter inne for å ha sniffet lim. Gutten kommer fra Klongtoey-slummen, slummen lovsangshjemmet ligger i. Han kommer fra en familie preget av rus, og er en av mange ungdom som lever et tøfft liv her i Bangkok. Fengselet han sitter i er et ungdommsfengsel for gutter, og her skal gutten være i alt et år til sammen.Vi hadde med oss brus, kaker og chips, og møtte gutten i et besøksrom i fengselet, lengre enn det fikk vi ikke komme. Gutten vi møtte er en liten, sjenert gutt, med en fengsels-shorte som minnet mer om en utvaska fotballtrøye. Det er veldig spesielt å se en 14 år gammel gutt sitte i fengsel, en gutt som fortsatt bare er et barn. Det er en tøff virkelighet mange av menneskene i slummen lever i, og det er vanskelig å forstå hvordan de har det. Men jeg syntes det var fint å kunne være med å besøke han, vise han at det finnes mennesker som bryr seg om han.

Hilsen Mari Eriksen

GOD JUL OG GODT NYTTÅR

VI VIL MED DETTE ØNSKE ALLE VÅRE LESERE OG STØTTESPILLERE EN RIKTIG GOD JUL OG ET GODT NYTTÅR.

TUSEN TAKK FOR ALL STØTTE OG ALL FORBØNN I LØPET AV ÅRET.

Vennlig hilsen alle oss som jobber på Lovsangshjemmet og på Immanuel Daghjem.

Årets julefest på Lovsangshjemmet

På fredag gikk årets store fest av stabelen på Lovsangshjemmet. I mye mindre format enn tidligere år, men festfaktoren var høy likevel. Ryktet om at det var fest på gang gikk fort, og fra at det stod noen få utenfor døra da festen startet kl fire, så gikk det ikke lang tid før alle de 100 gavelappene var delt ut. Mange gikk skuffet hjem, men dette var barn som ikke bruker Lovsangshjemmet til vanlig. Alle faste brukere av Lovsangshjemmet fikk en gavelapp og dermed også en gave.

Undertegnede håper likevel at det neste år blir som tidligere år hvor alle får gaver, for det er ikke hyggelig å avvise barn. Kanskje det er den eneste gaven de ville fått denne jula.

Festen ble holdt inne på Lovsangshjemmet og evangelisten vår Adjaan Ant gjorde en veldig bra jobb med å holde alle de 100 barna engasjerte. Han og Haldteamet hadde leker, han hadde en liten andakt om hvorfor vi feirer jul og så sang vi julesanger. Tilslutt så var det mat og gaveutdeling.

En koslig, travel og bråkete kveld med masser av glade barn. Her kommer noen bilder.Lærerene på Lovsangshjemmet hadde ansvar for maten. Når kjøkkenet er for lite så må en ta gangen til hjelp.Kanskje høydepunktet; gaveutdeling.Sånn var ettåring Mari sitt ansiktsuttrykk da Hald Silje fortalte at en lærer på Hop ble tilbudt en av guttene i barnehagen. Det er en gutt som er mye syk og da læreren igjen kom med medisiner og fortalte moren hvor viktig det var at hun fulgte opp medisineringen av guttungen så spurte moren om ikke læreren ville ha gutten...Jeg fant ut jeg hadde vært her noen år for nyheten overasket meg ikke. Har selv fått tilbud om å få mange barn i årene jeg har vært her.

Hilsen Anne Storstein Haug

Juleavslutning i daghjemmet på Lovsangshjemmet

I dag hadde vi juleavslutning i barnehagen. Alle foreldre/foresatte var invitert. Mange søsken hadde også tatt turen -så vi var mange. Festen startet med dans og sang av barna. Etter det så hadde evangelisten i Immanuel kirke en andakt. Der var utlodning og tilslutt mat og drikke.

Lærerene hadde øvd med barna, pyntet lokalene og laget god mat. Vi hadde en koslig stund sammen. Nå er det juleferie fram til 6. januar. Her kommer noen bilder.

Julefest i Immanuel Daghjem

På lørdag var det julefest for barn og foreldre i Immanuel Daghjem. I tilegg til det så var seks barn fra Lovsangshjemmets daghjem med foresatte invitert. Kirken var fylt opp av barn og foreldre/foresatte, det var ikke engang sitteplasser til alle. Alle barna opptrådde enten med sang, dans eller skuespill. Kjempeflinke var de. Det var tydelig at dette hadde de øvd mye på. De eldste barna dramatiserte Juleevangeliet. Biskopen hadde en andakt. Der var utlodning og da festen var over så fikk alle barna på daghjemmet en julepakke.
Hilsen Anne Storstein Haug

Besøk av ungdommene fra Immanuel-kirka

Torsdag kveld fyltes det opp i leiligheten til Mari (ettåring) og Silje og Else (Hald-studenter) i Waterford. Vi hadde invitert en gjeng ungdommer fra Immanuel-kirka, samt Adjaan Ant og kona, til oss for å spise pizza og snop. Det var en herlig gjeng som møtte opp, og leiligheten var fylt med latter og sang hele kvelden. Ungdommene viste stor takknemlighet, og avsluttet kvelden med å takke Gud med sang på både Thai, Engelsk og Norsk.
Det er fint å bli bedre kjent med ungdommene i kirka vår, noe vi føler vi ble etter denne kvelden. Engelskkunnskapene deres var plutselig svært mye bedre enn det vi trodde, og med en blanding av thai, engelsk, norsk og kroppsspråk fikk vi i gang mange gode samtaler.

Her kommer en liten smakebit fra kvelden.

Silje, Else og Mari

Juleforbredelser

Julen nærmer seg og det gjør også alle julefestene. Noen av barna fra Lovsangshjemmets daghjem skal opptre på julefesten til Daghjemmet i Immanuel allerede nå på lørdag, og alle barna skal opptre på vår egen julefest for barn og foresatte på Lovsangshjemmet den 18. Hver dag så øves det på sang og dansetrinn.

Øving eller ikke, når toget kjører forbi så må en ha pause...

Hilsen Anne Storstein Haug

Engelskundervisning

Her kommer et knallbilde av en engasjert engelsk elev, Kruu Nok. Hald student Silje har startet opp med engelskundervisning for lærerene i barnehagen på Lovsangshjemmet. Et av målene med det er at lærerene skal kunne kommunisere med voluntører og studenter som jobber på Lovsangshjemmet, og kunne føre enkle samtaler med gjester som kommer på besøk.

Hilsen Anne Storstein Haug

Det lilla rommet

Vi har fått et nytt flott rom på Lovsangshjemmet. Det ligger i andre etasje og det har aircondition... Andre etasje på Lovsangshjemmet har så og si stått tomt mesteparten av tiden, dette fordi det er så alt for varmt der oppe. Men med aircondition så fungerer det perfekt. Det lilla rommet er også "det stille rommet", der oppe har vi rolige aktiviteter og barna som besøker rommet forventes å være rolige. Vi tror at barn, og kanskje ekstra barn i slummen, trenger en plass der det er stille og rolig. Der de kan konsentrere seg om en aktivitet over lengre tid uten å bli forstyrret. Vi tror at ved å ha dette rommet så hjelper vi barna til nettop det, å kunne konsentrere seg over noe i lengre tid. Dette vil kunne hjelpe de i skolen også.

Rommet har vært i bruk i to uker nå og vi voksne er strålende fornøyd.

Fire ganger i uken så bruker barna i barnehagen det. Jeg har startet smågrupper for de barna som skal begynne i Immanuel Daghjem til våren. Målet med gruppeaktivitetene er å forbrede de til starten i den nye barnehagen. Fokus i smågruppene er på lek, men en har valgt leker som stimulerer barna på ulike måter, blant annet finmotorikk. Et annet mål er å veilede lærerne i barnehagen på hvordan en kan hjelpe å stimulere barn gjennom lek.

På ettermiddagen så blir rommet brukt til engelskundervisning og til å spille spill og legge puslespill. Hver torsdag bruker vi rommet til kunstundervisning.

En gang i måneden vil vi ha kino der.

Hilsen Anne Storstein Haug

Tilbake på jobb

To flotte barn har jeg fått, Chalom og Thanan heter de. Jeg benyttet meg av vår gode norske ordning og tok ut full fødselspermisjon. Siden jeg har jobbet en gang i uken fra begge fylte fire måneder så har jeg kunnet vært hjemme i et år med hver av de. Guttene mine kom så tett at jeg praktisk talt har vært borte fra jobb i to år (utenom den ukentlige turen jeg har hatt). På lørdag fylte minstemann ett år og jeg er derfor begynt i full jobb igjen. Nå blir utfordringen å finne gode løsninger slik at jeg både kan gjøre en god jobb og være en god mamma (og kone).

Første uke på jobb er over og jeg er allerede full av inntrykk. Skal prøve å formidle noe av de jeg har opplevd første uke på jobb.

Foreldreløse barn

Vi som jobber på ettermiddagsaktivitetene hadde et møte på tirsdag. Adjaan Ant ledet møte og stilte meg spørsmålet, vil du hjelpe foreldreløse barn? Han fortalte om to jenter som går hos oss, hvor foreldrene er borte og de vokser opp hos bestemor. De er veldig fattige. Han lurte på om vi skulle gi noe skolestipend til barn i sånne situasjoner. Han fortalte også at moren til to som går i Immanuel barnehage (tidligere Hop barn) nettop hadde dødd. Hun ble bare 20 år. Hun var narkoman og sniffet lim, det var nok årsaken til at hun døde så ung. Hun hadde tre barn, den minste bare fire måneder. Nå bor de to eldste sammen med en tante mens minstemann bor hos mormor. Vi ble enige om å prøve å gjøre noe for noen av de foreldreløse barna i nabolaget vårt.

Prisen for et barn

Lillesøsteren til en som går i barnehagen hadde blitt solgt for 5000 bath (ca 1000 kr) kunne lærerene fortelle meg en dag. Så får vi bare håpe og be om at det er snille folk som har kjøpt henne. Jenta som går i vår barnehage bor hos besteforeldrene for da moren fikk ny kjæreste så var hun ikke interessert i henne lenger og stakk av.

Forlatt av mamma

Det er mange som blir forlatt av mamma, og for en forholdsvis nybakt mamma så er det umulig å forstå at noen klarer å forlate sine barn. En av våre jenter er nettop kommet tilbake til Hop. Hun sluttet hos oss for moren flyttet til en ny plass og tok datteren med seg. På den nye plassen plaserte moren datteren hos noen hun kjente og så forsvant hun. Etter en måneds tid så ringte barnepasseren til mormoren og fortalte at de ikke kunne ta seg av henne lenger. Moren hadde ikke vist seg og sendte heller ingen penger. Mormoren hentet tilbake en skitten liten jente som tydeligvis ikke hadde hatt det godt. Mormoren spurte om jenta fikk begynne i Hop igjen og det fikk hun. Lillesøsteren til jenta går også i barnehagen. Hun er adoptert bort. Moren er prostituert.

Pappa i fengsel

En mor til ei som har gått i barnehagen vår tidligere stoppet meg på veien en dag og lurte på om jenta på vel to år kunne få begynne hos oss igjen. Det var et år siden hun hadde sluttet. Moren kunne fortelle at far til jenta hadde havnet i fengsel og dømt til ti års fengsel. Hun er desverre bare en av mange som opplever å ha mor eller far (eller begge) i fengsel.

Det er godt å være tilbake igjen, godt å være med å bidra til at barna i slummen får det litt bedre. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som støtter oss. Dere er også med på å gjøre hverdagen bedre for disse barna. TUSEN TAKK!

Hilsen Anne Storstein Haug

Nye medhjelpere

Ettåring Mari (til venstre) er på plass på Hop. Det har hun vært siden september. Hun hjelper til både i barnehagen på Hop og på ettermiddagsaktivitetene. Hun er også i Immanuel daghjem en gang i uken.

Hald teamet er også begynt å jobbe. I år så prøver vi ut noe nytt. I stedenfor at hele teamet på fire er i Nord Øst Thailand før jul og på Hop etter jul så skal to av de være på Hop hele tiden og to være i Mukdahan (Nord- Øst). De to som skal være hos oss heter Else (i midten) og Silje. Hald teamet hjelper til i barnehagene på Hop og Immanuel og de er med på ettermiddagsaktivitetene. I tilegg til det så jobber de på Home of Grace en gang i uken og underviser engelsk i Immanuel kirke en gang i uken.

Vi gleder oss over nye medhjelpere.

Lovsangshjemmet på tur

Det er skolefri på thaiskolen, noe som betyr at det er tid for den årlige utflukten for oss på Lovsangshjemmet. Trofaste blogglesere husker kanskje at vi i fjor dro til Dreamworld? I år reiste vi litt lengre, nærmere bestemt til Phetchaburi (nesten til Hua Hin) der vi koste oss på stranden en hel dag.

Også i år, som i fjor, fikk vi hjelp fra Hald-teamet som tok fri fra språkskolen og ble med som voksenledere.

--------------------------------------------------------------------

Det var en forventningsfull og spent gjeng som reiste fra Bangkok. Noen hadde vært på stranden tidligere, mens for andre var dette første møte med stranden og havet.

Mange satt hele turen i setene sine og bare så på alt de kjørte forbi: Rismarker, saltmarker, skog, åser og til slutt - havet. Mye nytt å se på for barna som er vokst opp under en motorvei i Bangkok.

De mer reisevante av barna hadde underholdning for resten av oss voksne... Det ble mye tøys og tull.

------------------------------------------------------------------------------------------------

Vel fremme gikk det ikke lenge før de første var i vannet, sikret med både en og to baderinger! Dette var en opplevelse for mange, og det var noen triste fjes da de måtte gi seg og starte på hjemreisen. Men, gjett om de koste seg så lenge det varte!

------------------------------------------------------------------------------------------------

Vi fikk

også tid til å

besøke et apefjell med halvtamme apekatter før vi retunerte til Bangkok.

Dette var en dag

med liv og latter, og

jeg tror det er mange som allerede har begynt å glede seg til neste års utflukt.

Hilsen Arne Hustrulid