Bestevenner

Vennskap er viktig, og for Då som er foreldreløs er vennskap kanskje ekstra viktig. Mens han bodde under motorveien hadde han en bestevenn. En bestevenn han holdt sammen med i tykt og tynt. De lekte sammen, tigde om penger sammen, sniffa sammen og solgte narkotika sammen. To bestevenner på 8 år. Nå 5 år etter at vi på Lovsangshjemmet tok Då ut av slummen og sendte han på barnehjem så snakket vennen hans som vi besøkte forrige uke i et ungdomsfengsel om Då som bestevennen. Bestevennene har ikke truffet hverandre på flere år og hverdagen til de to er nå veldig forskjellig. Bestevennen sitter inne for å ha sniffet lim, han fikk en streng dom denne gang (ett år) fordi han ble tatt for sniffing for andre gang (bare et par måneder etter han hadde sluppet ut av det samme fengselet). Siden Då forsvant fra slummen har bestevennen fortsatt med å sniffe. Han har også sluttet på skolen. Vi på Lovsangshjemmet har prøvd å snakke med moren om hun ikke kan la staten ta ansvaret for han. I ungdomsfengselet så sier de det samme, de vil sende han på skole og prøve å hjelpe han til å holde seg unna sniffing og narkotika. Men bestevennen vil ikke selv og moren gir etter for hans ønsker hver gang. Denne gang skjer nok det igjen, om noen måneder så er han nok tilbake i slummen igjen hvor narkotikaen og limposen er så veldig lett tilgjengelig. Vi er veldig lei oss for at vi ikke kan gjøre noe mer for han enn bare å være tilstede og vise han kjærlighet. Det er viktig det, men i dette tilfellet ikke nok.
Då går nå i femte klasse. Han klarer seg bra på skolen og det ser ut som at han har det godt der han bor. Vi var på besøk hos han i går. Her er noen bilder fra det.
En meget påpasselig "storebror", Thanan elsker vann og ville uti alle vann han såg. Då holdt godt igjen. Då og de andre på barnehjemmet har en utrolig tolmodighet når det gjelder mine gutter. Og mine gutter storkoste seg med alle de store guttene.

Kjempekjekt å kaste moldklumper i vannet. Chalom og Thanan kastet og de andre sprang og fant moldklumper. Ikke rart Chalom ikke ville gå hjem.
Hilsen Anne Storstein Haug