På torsdag hadde vi en lokal kunstner, Krit på besøk på Lovsangshjemmet. Han underviste barna i maling. Kjempekjekt både for barn og for undertegnede, som er den som underviser kunst til vanlig. Mange barn deltok og stemningen var veldig god. Mange flotte resultat var det også. Krit kommer tilbake neste torsdag.
Hilsen Anne Storstein Haug
I år så har vi hatt et team fra Hald internasjonale senter- Else og Silje, hos oss i nesten et halvt år. Nå har de dratt hjem til Norge og Hald og vi på Lovsangshjemmet ønsker med dette å si tusen takk til dere to og tusen takk til Hald som hvert år sender flotte ungdommer ned til oss for å hjelpe til med arbeidet på Lovsangshjemmet og Immanuel daghjem. På bildet over ser dere Else til venstre og Silje til høyre. Mari som står i midten er ettåring i NMS og blir hos oss i to måneder til. Dere kan lese om Else og Silje opplevelser i Thailand og på Lovsangshjemmet på bloggene deres www.thaielse.blogspot.com og www.thaisilje.blogspot.com. Ønsker dere å lese mer om Hald og hva de tilbyr så kan dere skjekke ut hjemmesiden www.hald.no
Samtidig så ønsker vi Avilde velkommen. Avilde er fra Sandnes og vil jobbe som frivillig på Lovsangshjemmet/Immanuel daghjem i ca to måneder.
Tenkte dere skulle få bli litt mer kjent med Kruu Sai som er assistent i Lovsangshjemmets barnehage. Hun jobber med de aller minste barna, noe hun har gjort i 4 år nå. Kruu Sai er 47 år , og kommer fra landsbygda. Som 14- åring flyttet hun til Bangkok for å jobbe slik at hun kunne hjelpe moren økonomisk. Kruu Sai har tre yngre søsken, da hun var 8 år så døde faren og moren ble alene om ansvaret for barna. De var veldig fattige, moren tok på seg ulike jobboppdrag for å kunne brøfø familien. Da kruu Sai var ferdig med 4. klasse måtte hun slutte på skolen og begynne å jobbe. Hun jobbet sammen med moren. Som 14- åring flyttet hun til Bangkok for å jobbe, der bodde hun hos noen slektninger og jobbet i oppvasken på en restaurant. Etter tre år traff hun mannen sin. Han var 15 år da de møttes. Han bodde i Nong Mai (slumområdet der Lovsangshjemmet ligger) og hun flyttet etter kort tid hjem til han. Siden da har hun bodd i slummen. Hun er nærmeste nabo til Lovsangshjemmet. Mannen jobbet som transportsjåfør fra han var 15 år til han døde som 40- åring. Kruu Sai har tre barn. Han eldste overtok jobben til faren da han ble syk. Da var gutten 15 år og hadde allerede sluttet på skolen. (Jeg husker godt når han kom kjørende, 15 år og uten sertifikat. Han var så liten at han måtte sitte på en pute for å kunne se. Nå er han fylt 21 og har sertifikat). Andremann i barneflokken sluttet på skolen da hun var ferdig med sjette klasse. Hun ble gravid som 16- åring med en mann som var over dobbelt så gammel som henne. To år senere ble hun gravid på nytt. Familien bor nå sammen med Kruu Sai. Eldste barnebarn er nå 4 år og går i Immanuel Daghjem, den andre jenta bor hos mannens familie. Minstejenta til Kruu Sai ble vi på Lovsangshjemmet tidlig kjent med, hun har gått fast på Lovsangshjemmet i alle år og moren er veldig takknemlig for hva Lovsangshjemmet har gjort for henne. Hun sier at takket være Lovsangshjemmet så kan nå minstejenta, som første i familien, ta seg en utdannelse. Minstejenta er nå ferdig med ungdomskolen og skal neste måned begynne på yrkeskole, innen markedsføring. Hun får økonomisk støtte til skolegang via familieutviklingsprosjektet som den Lutherske kirken her i Thailand driver. Vi på Lovsangshjemmet har som sagt fulgt denne familien i mange år og er veldig glad på vegne av jenta.
Denne uken begynte sommerskolen på Lovsangshjemmet. Barn i Thailand har lang skoleferie, flere skoler holder stengt i over to måneder. De færreste av barna i slummen har mulighet til å dra på ferie og blir derfor gående rundt i slummen uten så mye å ta seg til. Vi har i flere år nå arrangert sommerskole som et tilbud til barna i nabolaget. Målet med sommerskolen er å gi de en positiv og god opplevelse i skoleferien. At de har en bra plass å være hvor de møter voksne med tid, hvor de har det kjekt og hvor de kan lære noe nyttig. Vi holder åpent fire timer hver dag, tre dager i uken. Vi har i år masse kjekt på programmet; kunst, data, musikk, thaidans, engelsk, lek, IQ-test (barna får ulike oppgaver som de må løse, får de oppgaven godkjent får de en ny oppgave). Vi holder også det nye rommet oppe åpent for barn som ønsker å spille spill og pusle. Hvor mye som skjer hver dag er avhengig av hvor mange voksne vi er den dagen. Her kommer noen bilder fra min første dag på sommerskolen.
Tema for kunstaktiviteten: dyr. 
Vi var bare to voksne denne dagen og måtte begrense tilbudet noe. På bildet er Mari- ettåring som hjelper en av de minste.
Frilek. Duplo og dukkeklær er fra Norge.
Fotball ute på plattingen.
IQ-test.
Det er sommerferie for barna i Lovsangshjemmets barnehage. Vi hadde avslutning på fredag hvor vi inviterte foreldre/foresatte til lunsj og hvor barna som sluttet hos oss fikk en liten gave. Hvert år når barnehagen stenger så går vi på hjemmebesøk. Dette for å se hvordan barna har det hjemme, for å vise interesse for barnet og familien, og for å få en liten tilbakemelding på hva de synest om barnehagen. Det er alltid kjekt å gå på hjemmebesøk, en blir litt bedre kjent på den måten. I år så ble Silje og Else fra Hald med oss og også ettåringen vår Mari. Her kommer noen bilder fra gårsdagen.
En av våre gutter som nå går i Immanuel daghjem. Lillesøsteren hans på 10 måneder begynner hos oss etter sommerferien. Huset i bakgrunnen er huset han og ca 20 andre familiemedlemmer bor i. Huset er bygd av paller og ligger under motorveien.
I dette rommet bor en av guttene våre. Etter ferien så begynner lillebroren hans hos oss også.
Disse mødrene jobber alle på samme fabrikk (en fabrikk som lager thaibokseutstyr), og vi hadde derfor hjemmebesøket der. I sommerferien må barna være på fabrikken sammen med foreldrene. Minstemann på bilde begynner hos oss etter ferien, da slipper han å være i et fabrikklokalet hele dagen.
Hilsen Anne Storstein Haug
Her kommer en historie om et av våre barn (navnet er forandret og hun er ikke med på bildet).
Utenplassen vår er grønn, men der stopper vel også likheten med en uteplass i en norsk barnehage. Og den grønne fargen kommer desverre ikke fra gressplener og planter, men fra et grønnmalt gjerde og murgulv. Uteplassen er veldig liten, men likefullt så bruker vi den hver dag. Vi mener det er viktig at barna får utfolde seg fysisk. Annenhver dag får barna leke i den lille sandkassen vi har ute, annenhver dag så leker de med lekeapperater som vi tar ut. Her kommer noen bilder fra uteleken på fredag.
En gang i uken har jeg engelskundervisning for de eldste barna i Immanuel Daghjem- de som går siste året. Jeg håper dette vil gi de et godt grunnlag i engelsk den dagen de begynner i første klasse og skal lære seg engelsk der. Det er mange elever og få lærere i den offentlige skole og om noen faller av lasset/lærer litt sent så har skolen liten kapasitet til å gi ekstraundervisning til de barna.
Utrolig kjekt å jobbe med 6- åringen. Og denne gjengen er bare best!
Forrige gang så var jeg litt tidlig ute og da var gjengen i full gang med fiolinundervisning. Solveig er innom barnehagen flere ganger i uken for å undervise barna der i fiolin. Hun gjør et kjempeflott arbeid og mer om det arbeidet kan dere lese om på bloggen hennes http://www.solveigjohannessen.blogspot.com/
Hilsen Anne Storstein Haug
Hver torsdag har vi kunstaktiviteter i den nye rommet vårt oppe. Jeg har ansvar for opplegget. I en periode nå så har vi fokusert på maling. Vi har hatt frihåndsmaling, de har måttet male etter et oppgitt tema og vi har hatt stilleben, hvor de skal male det som står på bordet. Kunst er populært og mange barn er innom hver gang. Nå på torsdag hadde vi "skolen min" som tema og mange flotte bilder ble malt. Kjekt å se hvordan noen nå klarer å konsentrere seg over veldig lang tid. Jeg har laget i stand en plass ute slik at vi kan henge ut bilder for at foreldre og andre som passerer Lovsangshjemmet kan se bildene barna lager.
To jenter fra vidergående hjelper til. De får litt penger for å hjelpe til på senteret. Ettåring Mari hjelper også til når det trengs.
Hver tirsdag har vi maleaktivitet i barnehagen. Mens jeg var i permisjon så foregikk maleaktiviteten på følgende måte: tre og tre barn fikk komme ut på plattingen ute. Der satt en lærer og hjalp barna. Barna fikk et stensilark med et bilde på, en tynn liten pensel og en farge, og så malte de noen minutter på stensilarket, de som klarte å male mest mulig innenfor bilde fikk skryt. Ikke noe søl, ikke behov for noen vask av hverken barn eller bord etterpå. Heller ikke noe stimulering av fantasi, konsentrasjon eller barns evne til å tenke selv. Jeg har nå ansvar for maleaktiviteten annen hver gang og har sagt at det blir søl! Derfor har jeg også utstyrt alle barna med en gammel singlet fra Chaloms (sønnen min) garderobe. Her er et par bilder fra første gang vi malte etter jeg tok på meg ansvaret. Det ble mye søl... men det var veldig gøy og resultatene ble strålende! De henger nå ute slik at alle som passerer senteret kan se de. Jeg vil påta meg dette ansvaret en stund enda, slik at læreren kan lære ulike maleteknikker osv. Etterhvert får de ansvaret selv igjen.
Jeg synest det var på tide at dere støttespillere ble litt bedre kjent med rektor i Immanuel Daghjem og på Lovsangshjemmets daghjem. Hun heter Kruu Chommenard og kommer opprinnelig fra Lamphang i Nord- Thailand. Kruu Chommenard kommer fra en kristen middelklasse familie, foreldrene var risbønder. Hun har 6 søsken. Hun flyttet til Bangkok da hun var 22 år, da var hun ferdig med vidergående skole. Hun kom til Bangkok alene og flyttet inn til storesøsteren Mani (som også jobber på Immanuel daghjem) og hennes familie. Og der bor hun fortsatt, nå sammen med mann og barn. Mannen til Kruu Chommenard jobber for NMS, der han er sjåfør for skolebussen. De to barna, en gutt og en jente, studerer på universitetet og på yrkesskole. Kruu Chommenard kom i kontakt med Immanuel daghjem fordi Mani jobbet der og hun hadde fortalt at de trengte en vikar. Dette er nå 27 år siden. Hun startet som vikar, søkte så og fikk en ledig assistentstilling, og for ca 15 år siden ble hun assisterende rektor. Hun jobbet da under en misjonær. Nå er det ingen misjonær i en lederstilling ved Immanuel daghjem og det er rektor som har det overordna ansvaret. For noen år siden tok hun førskolelærerutdannelse og nå er hun i gang med hovedfag innen administrasjon. All utdannelse har hun tatt i tilegg til å jobbe fullt som rektor.
Hilsen Anne Storstein Haug
Hver morgen klokka 9 så samles alle barna i Immanuel daghjem til felles morgensamling. De samles i småbarnsrommet som er det største rommet i daghjemmet. Her synges det sanger, det danses litt og som i alle andre thaiskoler/barnehager så er der er flaggheising. Først så sier barna en regle om fargene i flagget og hva de betyr og så synger en nasjonalsangen og heiser flagget. Det er flott å få være med på denne samlingen og vi imponeres over de 80 barna som står så fint på rekke og synger nasjonalsangen. Gjester som kommer på besøk til Immanuel daghjem får tilbud om å delta på samlingen. På bilde over så har vi besøk av NMS ansatte i Norge.
Hilsen Anne Storstein Haug
Det er 15. januar. For noen dager siden hengte vi opp plakat om ledige plasser for neste barnehageår (fra mai) i daghjemmet på Lovsangshjemmet. Og nå er det fullt! Som lærer Nok sa, vi kunne hatt minst 100 barn på daghjemmet om vi bare hadde plass til de. Vi tar inn 35 barn i år, egentlig har vi satt en grense på 30 barn da bygningen er så liten, men siden behovet er så stort så "presser" vi inn litt flere (har fått godkjennelse av myndighetene). I Immanuel daghjem vil det fra mai av gå 45 barn fra Lovsangshjemmet. Det vil si at mer enn halvparten av barna som går der er barn fra Lovsangshjemmet. Egentlig er det 15 for mange for de får bare ekstra støtte for 30 barn. Vi gleder oss veldig over alle de barna vi kan hjelpe samtidig som det er vanskelig å måtte avvise alle de som ønsker å sende barna sine til oss (som vi ikke har plass til)
Det er mye mygg på Lovsangshjemmet og i nabolaget. Stort sett er det ufarlig å bli bitt av mygg, men det siste året har det vært en veldig stor økning av mennesker som har fått dengue feber, pga at de er blitt bitt av mygg som har denne smitten i seg. Derfor er en nå mye mer opptatt av å beskytte seg mot mygg. Denguefeber er en skummel febersykdom som en i verste fall kan dø av. Staten har sine "aksjoner" mot myggen og i går fikk vi besøk av myggutryddere i slummen. Da de kom så var det bare for oss å komme oss ut av barnehagen og til et giftfritt område. Naboen hadde bil og vi kjørte vekk... (vi kjørte ikke på noen hovedvei altså).
