Immanuel daghjem

Også i Immanuel daghjem har de startet opp igjen etter ferien. De fleste av de nye barna som har begynt der kommer fra Lovsangshjemmets barnehage. Her kommer noen glimt fra barnehagehverdagen.
Immanuel daghjem fokuserer mye på lek. Der skiller den seg ut fra andre thaibarnehager som fokuseres mest på læring gjennom undervisning.

Disse barna har nettop tatt fatt på siste året i barnehagen og er de som har mest undervisning i løpet av dagen.
5- åringen. Dette er en av klassene jeg underviser i engelsk, i tilegg til de eldste barna.
Kruu Nok jobber tilvanlig i Lovsangshjemmets barnehage, men hjelper fortiden til i Immanuel da en av lærerene har fødselspermisjon. Hver mandag så klippes negler og tånegler i barnehagene.
En dag hadde vi besøk av Marit fra Villduen barnehage i Haugesund. Villduen er en av barnehagene som støtter arbeidet vårt, og vi synest det er veldig kjekt at noen fra barnehagen kom på besøk.

Hilsen Anne

Lærerens dag

I dag er det lærerens dag her i Thailand og på Lovsangshjemmet markerte vi dagen med at barna vaiet (thai hilsen) og gav en blomsterkrans til lærerene.

Foreldremøte

Vi har nylig hatt foreldremøte for de som har barn i Lovsangshjemmets barnehage. Vi har lenge sletet med at veldig få foreldre stiller opp på møtene våre og denne gang hadde vi forbredt oss grundig; foreldrene fikk både skriftlig og muntlig invitasjon og de fikk påminnelser opp til flere ganger. Vi lokket også med at alle barna skulle få utlevert nye uniformer. Og det hjalp! Mange foreldre stilte opp. På foreldremøtet gikk vi igjennom årsplanen, lærerene fortalte og viste eksempler på lekeaktiviteter og formingsaktiviteter- og forklarte hva barna kunne lære av slike aktiviteter. Rektor var også til stede slik at alle kunne møte henne og bli litt kjent med henne. Før foreldrene gikk hjem så fikk alle en pose med litt frukt og kaker og tre sett med uniformer til barnet sitt.

Hilsen Anne

Nye uniformer

I vår fikk vi en flott gave av en gruppe besøkende fra Askøy menighet og Fjell menighet. De gav 120 nye skoleuniformer. På fredag fikk alle barna tre sett med uniformer hver. Se så søte de ble:
TUSEN TAKK FOR DEN FLOTTE GAVEN!
Anne Storstein Haug

Hvorfor skal vi bry oss?

Hvorfor skal vi bry oss? Er det noe vits? Hva kan jeg gjøre?
Det er lett å tenke sånn. Gjemme fattigdommen vekk og heller fokusere på livet her i Norge. Vi prøver å gjøre alt mulig for å holde bensinprisene nede, for hvis de stiger med to kroner er vi nordmenn dømt til å bli fattige. Det er så mye enklere å engasjere seg i det som er rundt oss. Det som en ser hver dag og som handler om en selv. For tørr vi egentlig å ta en titt utenfor vårt gode land? Tørr vi se hvordan livet til over en milliard mennesker er? Tørr vi se kontrastene?

Akkurat nå lever over 1 milliard mennesker i absolutt fattigdom(dvs. under 1 US dollar om dagen), og 30 000 barn under 5 år dør hver eneste dag av sult og sykdommer nordmenn enkelt kunne leget. Men hva kan jeg gjøre med det? Hvordan kan jeg utrydde fattigdommen? Den er jo så altfor stor. Jeg kan innrømme at før tenkte jeg at det var håpløst. Jeg tenkte at fattigdommen alltid ville være der og at det rett og slett er nyttesløst. Og kanskje er det sant. Kanskje er det umulig å bekjempe fattigdommen totalt? Men det er ikke lenger det jeg fokuserer på. For etter et halvt år i Thailand har jeg begynt å tenke annerledes. For jeg har sett at det nytter. De pengene vi samler inn her i Norge hjelper andre. Det arbeidet misjonærer og andre frivillige gjør betyr en forskjell. Det er mulig å forandre verden. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Og hvis flere begynner å tenke på det, tror jeg verden kan bli en bedre plass å leve i. Du trenger ikke å ha som mål å utrydde fattigdommen, men du kan velge å hjelpe i hvert fall en person å få et bedre liv.

I Matteus 25, 35-40 står det:
"For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.' Da skal de rettferdige svare: 'Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?' Og kongen skal svare dem: 'Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.'"

Så hvorfor skal vi bry oss?
Fordi Gud sier vi skal gjøre det, og fordi det nytter å hjelpe sin neste!

Hilsen Siri Bjorå (student ved Hald Internasjonale Senter som har hatt sitt uteopphold i Bangkok i Thailand)

Nytt barnehageår

For to uker siden så startet vi opp igjen etter sommerferien, men pga demostrasjonene som har pågått i Bangkok den siste tiden så måtte vi stenge hele forrige uke. Det er roligt i Thailand nå. En journalist skreiv at det er en kunstig stillhet som råder i byen, for selv om det er rolig nå så er splittelsen i folket fortsatt stor. Vi bor litt utenfor sentrum og kunne bli boende hjemme hele tiden. Solveig som jobber på Lovsangshjemmet og familien hennes måtte flytte ut av leiligheten siden de bor midt i konfliktområdet. Hun har skrevet en del om dette på sin blogg www.solveigjohannessen.blogspot.com. Men om vi har kunnet bo hjemme så har friheten vår vært innskrenket. Det er så trist dette som skjedde, at det måtte gå så mange liv tapt. Flere i området rundt Lovsangshjemmet deltok i demostrasjonene og en av barnas fedre ble arrestert og sitter nå i et militærfengsel.
14 nye barn i alder 6 måneder- 1.5 år har begynt i barnehagen vår og vi gleder oss til å bli bedre kjent med de. Spesielt gleder jeg meg over at lille A fikk plass. Vi møtte A da vi var på hjemmebesøk hos naboen hennes, hun bodde i et lite skur på ca 6 kvadratmeter sammen med mor, far og en storebror. Skuret låg plassert nærmest oppå den lokale søppelhaugen. Nå får hun iallfall 7-8 timer hver dag sammen med oss på Lovsangshjemmet, med plass til å leke og bevege seg på.
(A er et oppdiktet navn og hun er ikke avbildet)

Hilsen Anne Storstein Haug

Sommerskole

Vi som jobber på fritidsklubben på Lovsangshjemmet (fritidsklubben er det samme som det jeg tidligere har omtalt som ettermiddagsaktivitetene) har hatt sommerskole på Lovsangshjemmet noen uker nå. Første uken stod engelsk på programmet, andre uken thai musikk og den tredje uken kunst. Vi hadde fordelt ansvaret mellom oss og Solveig Johannessen sammen med Adjan Ant, Muk og to prestestudenter, Boy og Man, hadde ansvar for thaimusikken. Undertegnede hadde ansvar for engelsk og kunst. Den uken vi hadde kunstaktiviteter hadde jeg invitert med Krit, en venn av meg som er kunstner. Han underviste de eldste barna mens jeg hadde ansvar for de minste barna. Her kommer noen bilder fra uken med musikk og fra uken med kunst (Solveig har mer om uken med musikk på sin blogg: solveigjohannessen.blogspot.com)
Krit i samtale med en av guttene.

Denne flotte jenta er veldig interessert i kunst. Siden jeg ønsker at hun og de andre som har lyst til å utvikle seg innen dette området skal ha mulighet til det, så har jeg spurt Krit om han kan være med å undervise noen torsdager fremover også. Det har han sagt ja til :-) .
Bildet til jenta over.
Å blande farger var en av tingene Krit underviste i.Fritidsklubben på Lovsangshjemmet er nå blitt et eget prosjekt i NMS. Ved å støtte dette prosjektet er dere med å gi lønn til ungdomsarbeideren vår Muk, gi stipend for barn som skal gå på universitetet, støtte barn fra slummen slik at de kan være med på leir, støtte aktivitetene vi har på ettermiddagen ol. Dere kan støtte oss ved å sette inn penger på kontoen til NMS 8220 02 85030 og øremerke betalingen med prosjektnummeret 540324
På forhånd tusen takk.

Hilsen Anne

Leir!

For første gang så har Lovsangshjemmet arrangert leir for barna i slummen. Tema for leiren var "vennskap" og vi dro til en leirplass ved Pranburi, en plass som låg fint til rett ved stranda. Ungene storkoste seg i flotte omgivelser. Vi hadde laget et opplegg hvor det var mye tid til lek, lek med fokus på å bygge et godt felleskap og styrke vennskap. Det var også tid til litt musikkundervisning, engelsk og kunst. Tid til bading var det også. Her kommer mange bilder fra gode dager."Adventure" var en av aktivitetene. En hadde laget forskjellige stasjoner med ulike oppgaver som skulle løses. Veldig morsomt. Aktiviteten ble avsluttet med at alle sprang ut i sjøen og badet.

Under kunstaktiviteten så skulle barna male et landskapsbilde. Alle barna fikk et lerret og akrylmaling og så skulle de finne et motiv de synest var fint og male det.
Under engelskundervisningen så ble barna delt opp i tre grupper. En gruppe hadde leker med fokus på det engelske språket, en gruppe skulle lære en engelsk sang og lage en plakat som passet med sangen og en gruppe øvde på et skuespill som de fremførte for de andre.
Solveig underviste barna i litt notelære og så fikk alle prøve å spille på fløyte.

Arne, eller Adjaan Com (oversatt: lærer datamaskin) som barna kaller han og Marita som er frivillig på Lovsangshjemmet/Immanuel daghjem var også med.

Jeg hadde med meg Chalom og Thanan samt hushjelpa vår (til å passe guttene når jeg hadde undervisning). Chalom og Thanan fikk mange nye venner i løpet av dagene. De storkoste seg. Og ikke minst så synest de det var kjekt å være på tur med Solveig (se bildet under)

Se de flotte bildene og les mer om leiren på Solveig sin blogg: www.solveigjohannessen.blogspot.com

Hilsen Anne

Hjemmebesøk

Hvert år så går vi på hjemmebesøk til alle barna som går i barnehagene våre. I Immanuel daghjem så deler lærerene barna imellom seg (dette er nødvendig da de har 86 barn i barnehagen), mens på Lovsangshjemmet så går alle lærerene på besøk til alle barna. Vi brukte to dager på dette. Lærerene hadde forbredt seg godt i år. De hadde observert alle barna på forhånd og skrevet ned observasjonen. Dette brukte vi som utgangspunkt for samtalen med foreldrene. Vi bad også om tilbakemelding fra foreldrene om hva de synest om barnehagen. Tilbakemeldingene var utelukkende positive (om det var det de egentlig mente, eller om de gav det svaret fordi de ikke turde å si sannheten det vet vi ikke). Det er veldig fint å møte barna og foreldrene hjemme. Vi har god tid til å snakke og vi får et bedre inntrykk av hvordan hverdagen er for barna. Flere av barna har foreldre som virkelig bryr seg, de er fattige, men jobber hardt for å gi barna en bedre hverdag og en mulighet for en god fremtid, mens andre igjen vokser opp hos besteforeldre eller slektninger fordi foreldrene har forlatt dem, sitter i fengsel eller er døde. Det møtet som gjorde mest inntrykk på meg denne gang var en jente vi besøkte den siste dagen, hun går ikke hos oss, men det gjør nabobarnet og det var moren hennes som tipset oss. Den lille jenta som i følge naboen utviklet seg sent, bodde sammen med mor, far og en halvbror på ca 6 kvadratmeter, i et skur av papplater, det var ikke tett og i regntida så er det stadig oversvømmelse på gulvet. Rommet luktet vondt da det var plassert nærmest oppå den lokale søppelhaugen. Vi fikk ikke observert jenta siden hun sov da vi var der, men hun fikk plass hos oss likevel til tross for at vi har tatt inn flere barn enn vi burde. I møte med denne jenta og de andre barna i slummen så ble jeg enda mer klar over hvor priviligerte vi nordmenn er og ikke minst vi i familien HaugChuwanon .

Ønsker du å støtte arbeidet vårt så kan du gjøre følgende:

Du setter inn penger på NMS sin konto som er 82200285030 og øremerker pengene til prosjektet "Barn og utdanning i Thailand" (som vi er en del av) ved å merke betalingen med nr 640479.

Hilsen Anne Storstein Haug

Kruu Nan

I dag vil jeg presentere en av våre lærere, Kruu Nan. Hun er nettop ferdig med bachelor utdannelsen sin og er den første på Lovsangshjemmet som har en bachelor degree. Hun har studert kristendom og massemedia. Faren jobber som radioevangelist og hun planla å gjøre det samme. Nå trives hun så godt med å jobbe med barn og føler det er det Gud vil bruke henne til, så hun planlegger nå å utdanne seg til førskolelærer også. Vi kolegaer er kjempeglade og stolte på kruu Nan sine vegne. Hun har brukt 8 år på å bli ferdig, dette fordi hun har hatt full jobb i tilegg. Jeg intervjuet Kruu Nan i forrige uke og fikk vite dette om henne. Hun kommer fra en kristen familie og har vært kristen hele livet. Faren jobber som evangelist og moren jobber med gårdsarbeid. Hun har 6 søsken og er nummer fire i søskenflokken. Hun kom sammen med familien til Bangkok som 5 åring og har bodd her siden. Hun bor fortiden i nærheten av Immanuel kirke.
Kruu Nan har mange års erfaring fra barnehage. Før hun kom til oss så hadde hun jobbet fem år i en annen barnehage. Hun begynte å jobbe på Lovsangshjemmet for ca tre år siden, da hadde hun vært noen måneder i Tyskland og ble tipset om at det var ledig jobb hos oss av en som gikk i samme menighet som henne (Kruu Bit som jobber i Immanuel daghjem). Jeg spurte henne om hvorfor hun er kristen, og hun fortalte at ved å være kristen så har hun et håp, et håp om å være sammen med Gud en gang i fremtiden. Hun hadde også så mye å være takknemlig for, og rettet en stor takk til Gud for at hun nå var ferdig med utdannelsen.
Kruu Nan trives godt med å jobbe med barn. Hun sa blant annet dette "Jeg blir glad sammen med barn. Det å jobbe blant fattige barn oppleves som veldig meningsfult. Jeg synest synd på barna og prøver å hjelpe de så mye jeg kan. Men jeg blir av og til oppgitt når jeg møter barn som trenger mye hjelp og jeg føler jeg ikke får hjulpet de nok" (Det hører med til historien at Kruu Nan skjekket muligheten for å adoptere et barn som vi hadde i barnehagen fordi hun synest så synd i barnet. Men hun hadde ikke den inntekten som skulle til for å få lov å adoptere barnet etter thailandsk lov).Her sammen med foreldre og søsken etter å ha mottat eksamensbeviset.En bukett av penger. Dersom dere ser nøye på bildet så ser dere at noen av blomstene er laget av penger...Hennes niese, Nang fikk også eksamensbeviset sitt den dagen. Nang jobbet en kort stund på Lovsangshjemmet. Her er de omringet av familie.

Hilsen Anne Storstein Haug