Fengselsbesøk -Den tøffe virkeligheten

I dag møtte meg og Else, Anne (misjonær) og sønnen hennes Thanan på Mc.donalds klokka 0900 for å dra på fengselsbesøk. Vi besøkte en gutt på 14 år, som sitter inne for å ha sniffet lim. Gutten kommer fra Klongtoey-slummen, slummen lovsangshjemmet ligger i. Han kommer fra en familie preget av rus, og er en av mange ungdom som lever et tøfft liv her i Bangkok. Fengselet han sitter i er et ungdommsfengsel for gutter, og her skal gutten være i alt et år til sammen.Vi hadde med oss brus, kaker og chips, og møtte gutten i et besøksrom i fengselet, lengre enn det fikk vi ikke komme. Gutten vi møtte er en liten, sjenert gutt, med en fengsels-shorte som minnet mer om en utvaska fotballtrøye. Det er veldig spesielt å se en 14 år gammel gutt sitte i fengsel, en gutt som fortsatt bare er et barn. Det er en tøff virkelighet mange av menneskene i slummen lever i, og det er vanskelig å forstå hvordan de har det. Men jeg syntes det var fint å kunne være med å besøke han, vise han at det finnes mennesker som bryr seg om han.

Hilsen Mari Eriksen

GOD JUL OG GODT NYTTÅR

VI VIL MED DETTE ØNSKE ALLE VÅRE LESERE OG STØTTESPILLERE EN RIKTIG GOD JUL OG ET GODT NYTTÅR.

TUSEN TAKK FOR ALL STØTTE OG ALL FORBØNN I LØPET AV ÅRET.

Vennlig hilsen alle oss som jobber på Lovsangshjemmet og på Immanuel Daghjem.

Årets julefest på Lovsangshjemmet

På fredag gikk årets store fest av stabelen på Lovsangshjemmet. I mye mindre format enn tidligere år, men festfaktoren var høy likevel. Ryktet om at det var fest på gang gikk fort, og fra at det stod noen få utenfor døra da festen startet kl fire, så gikk det ikke lang tid før alle de 100 gavelappene var delt ut. Mange gikk skuffet hjem, men dette var barn som ikke bruker Lovsangshjemmet til vanlig. Alle faste brukere av Lovsangshjemmet fikk en gavelapp og dermed også en gave.

Undertegnede håper likevel at det neste år blir som tidligere år hvor alle får gaver, for det er ikke hyggelig å avvise barn. Kanskje det er den eneste gaven de ville fått denne jula.

Festen ble holdt inne på Lovsangshjemmet og evangelisten vår Adjaan Ant gjorde en veldig bra jobb med å holde alle de 100 barna engasjerte. Han og Haldteamet hadde leker, han hadde en liten andakt om hvorfor vi feirer jul og så sang vi julesanger. Tilslutt så var det mat og gaveutdeling.

En koslig, travel og bråkete kveld med masser av glade barn. Her kommer noen bilder.Lærerene på Lovsangshjemmet hadde ansvar for maten. Når kjøkkenet er for lite så må en ta gangen til hjelp.Kanskje høydepunktet; gaveutdeling.Sånn var ettåring Mari sitt ansiktsuttrykk da Hald Silje fortalte at en lærer på Hop ble tilbudt en av guttene i barnehagen. Det er en gutt som er mye syk og da læreren igjen kom med medisiner og fortalte moren hvor viktig det var at hun fulgte opp medisineringen av guttungen så spurte moren om ikke læreren ville ha gutten...Jeg fant ut jeg hadde vært her noen år for nyheten overasket meg ikke. Har selv fått tilbud om å få mange barn i årene jeg har vært her.

Hilsen Anne Storstein Haug

Juleavslutning i daghjemmet på Lovsangshjemmet

I dag hadde vi juleavslutning i barnehagen. Alle foreldre/foresatte var invitert. Mange søsken hadde også tatt turen -så vi var mange. Festen startet med dans og sang av barna. Etter det så hadde evangelisten i Immanuel kirke en andakt. Der var utlodning og tilslutt mat og drikke.

Lærerene hadde øvd med barna, pyntet lokalene og laget god mat. Vi hadde en koslig stund sammen. Nå er det juleferie fram til 6. januar. Her kommer noen bilder.

Julefest i Immanuel Daghjem

På lørdag var det julefest for barn og foreldre i Immanuel Daghjem. I tilegg til det så var seks barn fra Lovsangshjemmets daghjem med foresatte invitert. Kirken var fylt opp av barn og foreldre/foresatte, det var ikke engang sitteplasser til alle. Alle barna opptrådde enten med sang, dans eller skuespill. Kjempeflinke var de. Det var tydelig at dette hadde de øvd mye på. De eldste barna dramatiserte Juleevangeliet. Biskopen hadde en andakt. Der var utlodning og da festen var over så fikk alle barna på daghjemmet en julepakke.
Hilsen Anne Storstein Haug

Besøk av ungdommene fra Immanuel-kirka

Torsdag kveld fyltes det opp i leiligheten til Mari (ettåring) og Silje og Else (Hald-studenter) i Waterford. Vi hadde invitert en gjeng ungdommer fra Immanuel-kirka, samt Adjaan Ant og kona, til oss for å spise pizza og snop. Det var en herlig gjeng som møtte opp, og leiligheten var fylt med latter og sang hele kvelden. Ungdommene viste stor takknemlighet, og avsluttet kvelden med å takke Gud med sang på både Thai, Engelsk og Norsk.
Det er fint å bli bedre kjent med ungdommene i kirka vår, noe vi føler vi ble etter denne kvelden. Engelskkunnskapene deres var plutselig svært mye bedre enn det vi trodde, og med en blanding av thai, engelsk, norsk og kroppsspråk fikk vi i gang mange gode samtaler.

Her kommer en liten smakebit fra kvelden.

Silje, Else og Mari

Juleforbredelser

Julen nærmer seg og det gjør også alle julefestene. Noen av barna fra Lovsangshjemmets daghjem skal opptre på julefesten til Daghjemmet i Immanuel allerede nå på lørdag, og alle barna skal opptre på vår egen julefest for barn og foresatte på Lovsangshjemmet den 18. Hver dag så øves det på sang og dansetrinn.

Øving eller ikke, når toget kjører forbi så må en ha pause...

Hilsen Anne Storstein Haug

Engelskundervisning

Her kommer et knallbilde av en engasjert engelsk elev, Kruu Nok. Hald student Silje har startet opp med engelskundervisning for lærerene i barnehagen på Lovsangshjemmet. Et av målene med det er at lærerene skal kunne kommunisere med voluntører og studenter som jobber på Lovsangshjemmet, og kunne føre enkle samtaler med gjester som kommer på besøk.

Hilsen Anne Storstein Haug

Det lilla rommet

Vi har fått et nytt flott rom på Lovsangshjemmet. Det ligger i andre etasje og det har aircondition... Andre etasje på Lovsangshjemmet har så og si stått tomt mesteparten av tiden, dette fordi det er så alt for varmt der oppe. Men med aircondition så fungerer det perfekt. Det lilla rommet er også "det stille rommet", der oppe har vi rolige aktiviteter og barna som besøker rommet forventes å være rolige. Vi tror at barn, og kanskje ekstra barn i slummen, trenger en plass der det er stille og rolig. Der de kan konsentrere seg om en aktivitet over lengre tid uten å bli forstyrret. Vi tror at ved å ha dette rommet så hjelper vi barna til nettop det, å kunne konsentrere seg over noe i lengre tid. Dette vil kunne hjelpe de i skolen også.

Rommet har vært i bruk i to uker nå og vi voksne er strålende fornøyd.

Fire ganger i uken så bruker barna i barnehagen det. Jeg har startet smågrupper for de barna som skal begynne i Immanuel Daghjem til våren. Målet med gruppeaktivitetene er å forbrede de til starten i den nye barnehagen. Fokus i smågruppene er på lek, men en har valgt leker som stimulerer barna på ulike måter, blant annet finmotorikk. Et annet mål er å veilede lærerne i barnehagen på hvordan en kan hjelpe å stimulere barn gjennom lek.

På ettermiddagen så blir rommet brukt til engelskundervisning og til å spille spill og legge puslespill. Hver torsdag bruker vi rommet til kunstundervisning.

En gang i måneden vil vi ha kino der.

Hilsen Anne Storstein Haug

Tilbake på jobb

To flotte barn har jeg fått, Chalom og Thanan heter de. Jeg benyttet meg av vår gode norske ordning og tok ut full fødselspermisjon. Siden jeg har jobbet en gang i uken fra begge fylte fire måneder så har jeg kunnet vært hjemme i et år med hver av de. Guttene mine kom så tett at jeg praktisk talt har vært borte fra jobb i to år (utenom den ukentlige turen jeg har hatt). På lørdag fylte minstemann ett år og jeg er derfor begynt i full jobb igjen. Nå blir utfordringen å finne gode løsninger slik at jeg både kan gjøre en god jobb og være en god mamma (og kone).

Første uke på jobb er over og jeg er allerede full av inntrykk. Skal prøve å formidle noe av de jeg har opplevd første uke på jobb.

Foreldreløse barn

Vi som jobber på ettermiddagsaktivitetene hadde et møte på tirsdag. Adjaan Ant ledet møte og stilte meg spørsmålet, vil du hjelpe foreldreløse barn? Han fortalte om to jenter som går hos oss, hvor foreldrene er borte og de vokser opp hos bestemor. De er veldig fattige. Han lurte på om vi skulle gi noe skolestipend til barn i sånne situasjoner. Han fortalte også at moren til to som går i Immanuel barnehage (tidligere Hop barn) nettop hadde dødd. Hun ble bare 20 år. Hun var narkoman og sniffet lim, det var nok årsaken til at hun døde så ung. Hun hadde tre barn, den minste bare fire måneder. Nå bor de to eldste sammen med en tante mens minstemann bor hos mormor. Vi ble enige om å prøve å gjøre noe for noen av de foreldreløse barna i nabolaget vårt.

Prisen for et barn

Lillesøsteren til en som går i barnehagen hadde blitt solgt for 5000 bath (ca 1000 kr) kunne lærerene fortelle meg en dag. Så får vi bare håpe og be om at det er snille folk som har kjøpt henne. Jenta som går i vår barnehage bor hos besteforeldrene for da moren fikk ny kjæreste så var hun ikke interessert i henne lenger og stakk av.

Forlatt av mamma

Det er mange som blir forlatt av mamma, og for en forholdsvis nybakt mamma så er det umulig å forstå at noen klarer å forlate sine barn. En av våre jenter er nettop kommet tilbake til Hop. Hun sluttet hos oss for moren flyttet til en ny plass og tok datteren med seg. På den nye plassen plaserte moren datteren hos noen hun kjente og så forsvant hun. Etter en måneds tid så ringte barnepasseren til mormoren og fortalte at de ikke kunne ta seg av henne lenger. Moren hadde ikke vist seg og sendte heller ingen penger. Mormoren hentet tilbake en skitten liten jente som tydeligvis ikke hadde hatt det godt. Mormoren spurte om jenta fikk begynne i Hop igjen og det fikk hun. Lillesøsteren til jenta går også i barnehagen. Hun er adoptert bort. Moren er prostituert.

Pappa i fengsel

En mor til ei som har gått i barnehagen vår tidligere stoppet meg på veien en dag og lurte på om jenta på vel to år kunne få begynne hos oss igjen. Det var et år siden hun hadde sluttet. Moren kunne fortelle at far til jenta hadde havnet i fengsel og dømt til ti års fengsel. Hun er desverre bare en av mange som opplever å ha mor eller far (eller begge) i fengsel.

Det er godt å være tilbake igjen, godt å være med å bidra til at barna i slummen får det litt bedre. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som støtter oss. Dere er også med på å gjøre hverdagen bedre for disse barna. TUSEN TAKK!

Hilsen Anne Storstein Haug

Nye medhjelpere

Ettåring Mari (til venstre) er på plass på Hop. Det har hun vært siden september. Hun hjelper til både i barnehagen på Hop og på ettermiddagsaktivitetene. Hun er også i Immanuel daghjem en gang i uken.

Hald teamet er også begynt å jobbe. I år så prøver vi ut noe nytt. I stedenfor at hele teamet på fire er i Nord Øst Thailand før jul og på Hop etter jul så skal to av de være på Hop hele tiden og to være i Mukdahan (Nord- Øst). De to som skal være hos oss heter Else (i midten) og Silje. Hald teamet hjelper til i barnehagene på Hop og Immanuel og de er med på ettermiddagsaktivitetene. I tilegg til det så jobber de på Home of Grace en gang i uken og underviser engelsk i Immanuel kirke en gang i uken.

Vi gleder oss over nye medhjelpere.

Lovsangshjemmet på tur

Det er skolefri på thaiskolen, noe som betyr at det er tid for den årlige utflukten for oss på Lovsangshjemmet. Trofaste blogglesere husker kanskje at vi i fjor dro til Dreamworld? I år reiste vi litt lengre, nærmere bestemt til Phetchaburi (nesten til Hua Hin) der vi koste oss på stranden en hel dag.

Også i år, som i fjor, fikk vi hjelp fra Hald-teamet som tok fri fra språkskolen og ble med som voksenledere.

--------------------------------------------------------------------

Det var en forventningsfull og spent gjeng som reiste fra Bangkok. Noen hadde vært på stranden tidligere, mens for andre var dette første møte med stranden og havet.

Mange satt hele turen i setene sine og bare så på alt de kjørte forbi: Rismarker, saltmarker, skog, åser og til slutt - havet. Mye nytt å se på for barna som er vokst opp under en motorvei i Bangkok.

De mer reisevante av barna hadde underholdning for resten av oss voksne... Det ble mye tøys og tull.

------------------------------------------------------------------------------------------------

Vel fremme gikk det ikke lenge før de første var i vannet, sikret med både en og to baderinger! Dette var en opplevelse for mange, og det var noen triste fjes da de måtte gi seg og starte på hjemreisen. Men, gjett om de koste seg så lenge det varte!

------------------------------------------------------------------------------------------------

Vi fikk

også tid til å

besøke et apefjell med halvtamme apekatter før vi retunerte til Bangkok.

Dette var en dag

med liv og latter, og

jeg tror det er mange som allerede har begynt å glede seg til neste års utflukt.

Hilsen Arne Hustrulid

Transportmidler

Det er mange måter og komme seg til og fra barnehagen på. Veldig mange bor i nabolaget og kan derfor gå til barnehagen. For de som bor litt lenger unna er motorsykkel eller sykkel et godt alternativ. Og når en først drar for å hente sitt barn så tar de gjerne med naboens barn også. Vi voksne (iallfall oss misjonærer) synest det ser vel farlig ut mange ganger. Her kommer noen bilder.

Adjaan Ant

Tenkte jeg skulle presentere evangelisten i Immanuel menighet. Som evangelist er han også leder av menigheten (egentlig så er det biskopen i ELCT som har det overordna ansvaret, men siden biskopen er en meget travel mann, så ligger det meste av lederansvaret på Adjaan Ant). Som leder av menigheten har han også hovedansvar for ettermiddagsaktivitetene på Lovsangshjemmet. Inntil nylig så har han hatt hovedansvar for Immanuel Daghjem og Daghjemmet på Lovsangshjemmet. Nå har diakoniavdelingen i Evangelical Lutheren Church of Thailand (ELCT) overtatt det ansvaret.

Adjaan Ant er 27 år og er gift med Pranii. De møttes da han var student på LITE, bibelskolen som ELCT driver. Prani jobbet der, noe hun gjør fortsatt.

Adjaan Ant kommer fra Udon i Nord-Øst Thailand. Han ble kristen da han var 14 år, to år etter at faren hans ble kristen. Han forteller at familien hans var den fattigste familien i landsbyen, både moren og faren festet og drakk. Forandringen i livet deres skjedde da faren dro til Singapore for å jobbe. Her kom han i kontakt med "Thai good news" et kristent senter i Singapore som har som mål å være tilstede for thaier som jobber der (dette senteret drives med støtte blant annet fra NMS). Etter at faren ble kristen så studerte han bibelen i ett år for så å dra tilbake til landsbyen sin. Her startet han opp en kristen cellegruppe. Ingen andre i familien var kristne og adjaan Ant forteller at moren og han var de i familien som var de største motstanderene av kristendommen. De opplevde at farens nye tro splittet familien.

En dag inviterte faren moren og adjaan Ant med på cellegruppemøte. De gikk motvillig med forteller han, men den dagen kalte Jesus på de og begge tok i mot Jesus. Han forteller videre at etter det så har Gud velsignet familien rikt. Alle i familien er kristne. Alle søskenene hans har familie og faste jobber. Adjaan Ant selv har hatt mulighet til å ta en bachelor utdannelse på LITE og er nå evangelist i Immanuel.

Hilsen Anne Storstein Haug

Engelskundervisning

En av aktivitetene vi har på ettermiddagen er engelskundervisning. Grunnen til vi har valgt å fokusere på nettop det er at engelskkunskapene her i Thailand generelt er dårlige og i slummen er de VELDIG dårlige. Behersker du engelsk så er mulighetene til å få en godt betalt jobb mye større. Barn som kommer fra familier som har en grei økonomi har mye større mulighet for å lære seg engelsk, ofte går de da på private skoler som fokuserer på dette faget, og de har mulighet til å ha ekstraundervisning. Dette har barna i slummen ikke mulighet til. De går på statlige skoler hvor engelskundervisningen stort sett er dårlig, og de færreste har mulighet til å delta på noen ekstraundervisning. Vi på Lovsangshjemmet ønsker å hjelpe de som vil lære seg engelsk, og de som ikke er så interessert prøver vi å få interessert... Vi deler barna opp i ulike grupper, vi deler de etter hvor gode de er i språket. Hvor mange grupper vi har avhenger av hvor mange voluntører og studenter som jobber hos oss. Namkang som er hun på høyre side på bildet er en av våre studenter. Hun får fortiden undervisning alene, da det er aller mest effektivt dersom vi ønsker rask framgang i språket. Faren til Namkang kom til senteret og spurte meg (Anne) om jeg ikke kunne undervise datteren i engelsk. Namkang hadde kommet inn på hotell linja på yrkeskolen og engelsk var et av de viktigste fagene der- et fag som Namkang ikke er så sterk i. Vi synest det er veldig kjekt når foreldrene kommer og spør, det viser at de også har et ønske for barnet sitt, et ønske om en god framtid for det. Jeg lovet faren at jeg skulle undervise datteren. Hun får nå undervisning en gang i uken (dersom vi har voluntører får hun tilbud om mer).

Hilsen Anne Storstein Haug

Historien om Nok

Kruu Nok som er lærer ved Lovsangshjemmet har hatt en litt vanskeligere start på livet enn de fleste av oss. Moren hennes var alene og veldig ung da hun fikk Nok, og valgte å forlate barnet sitt. Den nyfødte jenta ble værende hos besteforeldrene til noen dager etter hun var født. Han som leigde ut rommet de bodde i hørte en dag barneskrik og gikk for å undersøke. Der møtte han to besteforeldre og ei nyfødt pitte lita jente. Hun var ikke stelt og maur krøyp rundt på henne. Besteforeldrene sa de ikke ønsket jenta og ba eieren om å hjelpe til med å skaffe en ny familie til henne. Huseier gikk rundt og spurte flere, og møtte tilslutt hun som har vært som en mor for Nok hele livet (på bildet ovenfor til venstre sitter hun i midten). Hun hadde to gutter fra før, og synest synd på den lille jenta, så hun sa seg villig til å ta vare på henne. De gikk sammen tilbake for å snakke med besteforeldrene, men de hadde i mellomtiden stukket av. Jenta fikk navnet Nok, det betyr fugl, og navnet fikk hun fordi hun var så liten. Nok vokste opp og har hatt det godt hos sin nye familie, men har likevel lenge hatt et ønske om å møte sine biologiske foreldre. Hun har prøvd å oppspore de selv uten hell og tok derfor kontakt med en tv stasjon som har et program som ligner på "Tore på sporet". De hjalp henne med å finne foreldrene og vi tv seere fikk være med på første møte mellom Nok og faren. Dette møte skjedde i tv studioet. Se bildet over (legg merke til at Nok har på seg Lovsangshjemmets t-skjorte). De klarte også å oppspore moren, men hun har enda ikke lyst til å møte Nok. Det var et rørende møte mellom Nok og en far som ikke visste at han hadde ei jente fra før, og det var rørende når tv teamet filmet Nok i jobben sin på Lovsangshjemmet. Nok ble funnet ikke så langt fra Lovsangshjemmet for 34 år siden. Da reporteren spurte henne hvorfor hun har kommet tilbake for å jobbe i slummen, så sa hun at hun ville hjelpe barn som har det vanskelig. Hun fortalte at mange av de som går i barnehagen på Lovsangshjemmet har en lignende bakgrunn som henne og hun ønsker å gi disse barna kjærlighet. Hun møtte selv en som viste henne kjærlighet da hun ble forlatt, en som har elsket henne som sin datter hele livet, nå er det hennes tur til å gi kjærlighet til barna som går på Lovsanghjemmet. Jeg forstår hvordan de har det avsluttet hun. Etter tv programmet ble Nok intervjuet og "stylet opp" av motemagasinet LISA.
Hilsen Anne Storstein Haug

En gledens dag

I dag har vi hatt dåp i Immanuel. Det å få være tilstede på en gudstjeneste med dåp er alltid flott, men i dag må jeg si det opplevdes ekstra flott, for i dag ble Don døpt. Don er et av de første barna som begynte å gå på Lovsangshjemmet da det startet opp for 7-8 år siden. Han begynte etterhvert å gå i kirken også, og har de siste årene vært en fast kirkegjenger. Det er allerede flere år siden Nong (som da jobbet på Lovsangshjemmet) var hjemme hos foreldrene og spurte om Don fikk lov å bli døpt. (Når vi møter barn som ønsker å bli døpt så ber vi alltid foreldrene om tilatelse). Don fikk ikke lov, han er eneste sønn i huset og foreldrene ønsket at han skulle bli munk (når en gutt er munk i en periode av livet sitt, så vil det hjelpe morens karma, så veldig mange gutter blir munk nettop for å hjelpe moren sin). Nå hadde foreldrene godtatt valget hans og gitt han tilatelse til å bli døpt. Don er et av de mest brennende menneskene jeg har møtt her nede og er i dag veldig glad på hans vegne. Sabrina ble også døpt i dag. Hun har gått på Immanuel Daghjem og har også gått fast på søndagskolen. Moren er ikke kristen, men hadde gitt tilatelse til at Sabrina skulle bli døpt. En slektning av henne som er kristen, var hennes foresatte under dåpshandlingen. Sabrina blir døpt. Biskopen var den som foretok dåpshandlingen.Her ber menighetsrådet for de nye medlemmene i Guds menighet.Mange ungdommer var til stede på gudstjenesten i dag.
Don er en av Solveig Johannessen sine fiolinstudenter, en av de aller flinkeste. I dag spilte han to klassiske stykker for oss.

Hilsen Anne Storstein Haug

Jenter som kommer og jenter som går...

Denne gang er det Anne Tabtim som skal takkes. Anne Tabtim har vært ettåring hos oss i år. Hun dro til Norge for et par uker siden. Tusen takk Anne for god hjelp i året som har vært. Det har vært flott å hatt deg som medhjelper på Lovsangshjemmet. Tabtim fikk bestemme lunsjen den siste dagen. Her er lærere, voluntører, prest og venner samlet.

Hilsen Anne Storstein Haug

VELKOMMEN TIL HEIDI OG ASTRID ; )

Vi ønsker de to nye volentørene våre hjertelig velkommen til Home Of Praise !! Bra med folk som dere, som velger å bruke sommerferien til å bidra her.
f.v Heidi Sivertsen ( 20 ) fra Sandnes, Barne og ungdomsarbeider lærling. Skal være hos oss ca tre uker.
Astrid Myraunet ( 27 ) fra Trondheim, Ungdomskolelærer med jobb i Oslo. Skal være her ca to mnd.
Håper dere får ett fint og innholdsrikt opphold, LYKKE TIL !! nyt det, tiden går altfor fort..

Tabtim - Anne Gunnerød ( ettåring )

TAKK TIL HILDE

Kjære Hilde, jeg må begynne dette innlegget med å si : SORRY, at dette har tatt så lang tid, du har alt vært i Norge over tre uker..men du er absolutt IKKE glemt..Takk for ett KNALLFINT år sammen, med en god blanding av svette, latter, barnegråt og myggstikk....
Dette er Radarparet med stor R, Hilde har undervist flere i gitar, men denne karen var den mest trofaste eleven, og er populært kalt "gitarkongen", det skal sies at han har vært mye skjeldnere å se etter du dro, så du er savnet...

Mange gode klemmer, smil, snørr, og språkutfordringer, er minner å ta med seg.....
To flotte jenter !! Takk for omsorgen du har vært med å gi barna, og ikke minst positiviteten du har vært med å spre.
Usikker på hvem av disse som beundrer den andre mest.. ?? ; )))
TAKK for godt samarbeid, og utholdenhet, det er ikke akkurat di samme arbeidsforholdene her som hjemme i Noreg, men du holdt ut, alltid med ett smil på lur. Håper å se deg igjen her en gang....

Tabtim - Anne Gunnerød ( ettåring )