
søndag, mai 27, 2007
fredag, mai 25, 2007
Team fra "Up With People" tjenestegjør i daghjemmene!
Up With People er en stor verdensvid organisasjon som sender unge mennesker fra HELE verden ut til forskjellige steder i verden for å jobbe for fred. Organsisasjonen er ikke religiøst forankret, men arbeider gjerne for religiøse og humanitære organisasjoner rundt om. Vi har vært så heldige å få ha et team på syv stykker i år, der de underviser litt engelsk, leker og gir kjærlighet til barna våre, og maler/ vasker for oss på senterne. To stykker er i HOP (senteret i slummen) og fem er fordelt i to klasser i Immanuel daghjemmet i kirken.
Her ser dere at daghjemmet har fått en ny, fin utside siden sist:) Det er Anne som fikk forespørsel fra lærerne om at de veldig gjerne ville ha dekorasjoner utenfor på veggen til daghjemmet, slik mange andre barnehager i Thailand har....Anne sa at hun skulle prøve å fikse det, og vips hadde hun kallet til seg noen av sine kunstner-venner til å jobbe gratis for Daghjemmet noen timer! Veggen er kjempe fin, til og med Anne og Shalom er med på veggen! Bilder fra når arbeidet ble gjort kommer enten senere her eller på Anne sin side!

Det er mange nye elever i Home of Praise nå, og MYE mer grining enn det jeg og lærerne er vant til der borte. Alle barna er jo så små...., i fjorårets kull var det ganske mange store barn i den store avdelingen og noen få lit yngre. Nå er det til og med barn som ikke kan gå i den store avdelingen, og det kan være vanskelig å se forskjellen på barna i den store og den lille avdelingen....Det er trist å ikke se de barna jeg ble så godt kjent med videre i HOP, men jeg har besøkt dem nesten hver dag den siste uken i Immanuel Daynursery i Immanuel-kirken- og de trives der ser det ut som!

For de som har vært i daghjemmet det siste året ser her to gutter som må gå her litt lenger. Det er kjekt å ha noen kjente fjes igjen her, og noen barn som ikke beynner å grine fordi de ikke er vant til å se en Farang (vestlig person) Her leker en av de to som er plassert til å være i HOP fra UWP med guttene våre! Lærerne liker ham så godt at de spøker og ler om ikke han kan være far til deres barn :) Patrick er flink, og studerer for å jobbe med små barn- det ser vi han passer til!!!
Her læres det bokstaver, synges sanger og lekes det! I Immanuel- Day Nursery (DN) har barna skoleuniform, og forberedes til å skulle begynne på skole om noen år...

Elevene skal en og en prøve å finne den bokstaven som kommer etter i rekka, og sette den på plass i puslespillet:) KJEMPE kjekt! De blir klappet for og får masse skryt! Bokstaver, tall, farger, hilse på engelsk osv er ting gruppa Up with People jobber med 45 minutter hver dag de er på senteret. Etterpå er de med og observerer/ deltar på det lærerne har planlagt. Etter lunch maler teamet i tre timer. Fiolinrmmet til Solveig er blitt KJEMPE fint! Det er også kontoret til Anne i HOP, engelsk- rommene+++ Kjekt med team og folk som vil komme og hjelpe gratis! Det blir til en stor velsignelse for oss, og det gir inntrykk på mange av thaiene!
Her ser dere at daghjemmet har fått en ny, fin utside siden sist:) Det er Anne som fikk forespørsel fra lærerne om at de veldig gjerne ville ha dekorasjoner utenfor på veggen til daghjemmet, slik mange andre barnehager i Thailand har....Anne sa at hun skulle prøve å fikse det, og vips hadde hun kallet til seg noen av sine kunstner-venner til å jobbe gratis for Daghjemmet noen timer! Veggen er kjempe fin, til og med Anne og Shalom er med på veggen! Bilder fra når arbeidet ble gjort kommer enten senere her eller på Anne sin side!

Det er mange nye elever i Home of Praise nå, og MYE mer grining enn det jeg og lærerne er vant til der borte. Alle barna er jo så små...., i fjorårets kull var det ganske mange store barn i den store avdelingen og noen få lit yngre. Nå er det til og med barn som ikke kan gå i den store avdelingen, og det kan være vanskelig å se forskjellen på barna i den store og den lille avdelingen....Det er trist å ikke se de barna jeg ble så godt kjent med videre i HOP, men jeg har besøkt dem nesten hver dag den siste uken i Immanuel Daynursery i Immanuel-kirken- og de trives der ser det ut som!

For de som har vært i daghjemmet det siste året ser her to gutter som må gå her litt lenger. Det er kjekt å ha noen kjente fjes igjen her, og noen barn som ikke beynner å grine fordi de ikke er vant til å se en Farang (vestlig person) Her leker en av de to som er plassert til å være i HOP fra UWP med guttene våre! Lærerne liker ham så godt at de spøker og ler om ikke han kan være far til deres barn :) Patrick er flink, og studerer for å jobbe med små barn- det ser vi han passer til!!!

Her læres det bokstaver, synges sanger og lekes det! I Immanuel- Day Nursery (DN) har barna skoleuniform, og forberedes til å skulle begynne på skole om noen år...

Elevene skal en og en prøve å finne den bokstaven som kommer etter i rekka, og sette den på plass i puslespillet:) KJEMPE kjekt! De blir klappet for og får masse skryt! Bokstaver, tall, farger, hilse på engelsk osv er ting gruppa Up with People jobber med 45 minutter hver dag de er på senteret. Etterpå er de med og observerer/ deltar på det lærerne har planlagt. Etter lunch maler teamet i tre timer. Fiolinrmmet til Solveig er blitt KJEMPE fint! Det er også kontoret til Anne i HOP, engelsk- rommene+++ Kjekt med team og folk som vil komme og hjelpe gratis! Det blir til en stor velsignelse for oss, og det gir inntrykk på mange av thaiene!
onsdag, mai 16, 2007
KHOP KHON KHAP !!! (Sier guttene) (Jenter uten P på slutten..)
istedenfor ble det litt lek og ballbeherskelse. Det er kjekt å variere med det store lekerommet, og ikke alltid ta ut de små lekene, men heller få springe litt og leke kontrollert med myk inneball. Barna i slummen har ikke, som mange barn i Afrika og mange andre slummer plass å springe på. Alle "hjemmene" er tett i tett, og foreldrene vil helst ha fred eller se tv (i fred), og ute er det heller ikke særlig plass, for det er jo under en motorvei....dessuten er det så varmt! I dag når det var så få, var det kjekt å kunne trene litt skudd- trening lavt, høyere, ballføring og basketball-kurv som er litt så som så i mål, men god til lek!

Dette er på langt nær ikke alle klærne som ble gitt, bare en liten brøkdel. Men mange sprang rett hjem med dem, for de ble så redd for dem, og andre måtte jeg gi det til mødrene. For noen av klærne hadde jeg sortert slik at de som jobber på Lovsangshjemmet skulle få et fint antrekk til barna sine, siden de gjør en så god jobb:) og de får så lite i mnd til å få kjøpt klær og fine ting. Pengene går til det mest nødvendige....

tirsdag, mai 08, 2007
TAIZE- Gudstjeneste i Home of Praise
I det gule rommet i den grønne bygningen var det i dag vakker sang og masse mer folk enn vanlig...hvertfall store folk.... 
Folk fra Emanuel kirke, fra Laite bibelskole og barn og unge fra lovsangshjemmet satt tett sammen under gudstjenesten og nøt de fine tonene, versene som ble lest og "stillheten" som en slik gudstjeneste skal inneholde. Rett utenfor lå hunder og gris, mopeder og biler kjørte, og livet i slummen gikk sin vante gang, bortsett fra noen som stoppet opp og hørte englesangen....

Her ser dere Anne med sin lille prins Shalom på fanget. Ved siden av er kona til presten i Emanuel. Hun gjør en kjempe jobb som søndagsskolelærer og mye mer i menigheten (itillegg til 100 prosent jobb en annen plass)

Her ser dere Arne (og meg, Ellen Sofie på bildet under). Arne blir nå kalt Adjan Com (Adjan betyr benevnelse på en høytstående person, eller egentlig høyskole-utdannet. De kaler alle hvite som kommer for å jobbe her for Adjan) (og Com kommer av Computer:) Adjan Arne og adjan Anne blir altfor likt, selv nesten for oss fra Norge med skarre-r;)
Solveig er på det første bildet, så dette er en bloggartikkel der alle kollegaene er representert:)

Gjennom hele gudstjenesten hadde jeg to til tre barn på fanget, og de STOR koste seg. Ikke sprelling og ikke snakking...bare HELT stille....- var underlig tenkte jeg. Men så er jo disse barna vant til å være redd for spøkelser og ånder også, så de har helt sikkert kjent på atmosfæren at her var det noe annerledes....jeg vet ikke... Vi som allerede har Den Hellige Ånd kjenner ikke nødvendigvis sånne forskjeller, om vi ikke har spesielle gaver for det, eller Gud vil, men det tror jeg kanskje andre gjør. Særlig dersom man lever i frykt for åndsmakter hele tiden. Heldigvis må alt som har med det onde å gjøre fly i Jesu navn der Han er Herre!

Trøtt og sliten etter....ja, hva vet vi om denne jentas hverdag....?!Hvor ofte får hun sovne på en voksens fang til trygg og god musikk....hvor ofte sier noen at de er GLAD i henne?
Folk fra Emanuel kirke, fra Laite bibelskole og barn og unge fra lovsangshjemmet satt tett sammen under gudstjenesten og nøt de fine tonene, versene som ble lest og "stillheten" som en slik gudstjeneste skal inneholde. Rett utenfor lå hunder og gris, mopeder og biler kjørte, og livet i slummen gikk sin vante gang, bortsett fra noen som stoppet opp og hørte englesangen....
Her ser dere Arne (og meg, Ellen Sofie på bildet under). Arne blir nå kalt Adjan Com (Adjan betyr benevnelse på en høytstående person, eller egentlig høyskole-utdannet. De kaler alle hvite som kommer for å jobbe her for Adjan) (og Com kommer av Computer:) Adjan Arne og adjan Anne blir altfor likt, selv nesten for oss fra Norge med skarre-r;)
Solveig er på det første bildet, så dette er en bloggartikkel der alle kollegaene er representert:)
Dette bildet er tatt helt på slutten, da hadde jenta på fanget mitt (som til vanligvis er HEELT i HUNDRE og et lite troll:) sovnet og vært stille og nytt sangen gjennom HELE gudstjenesten!
-nysgjerrigheten fikk folk til å stoppe litt opp, for dørene var åpne. Så sangen kom like godt ut som bråket kom inn, men utrolig nok var det egenlig ganske stille denne lille timen mellom 17-18.00 i dag.
Det prøver hvertfall jeg å gjøre på begge språk hver gang jeg har anledning! - Raak khon:) I love you!
Neste uke begynner de nye elevene på lovsangshjemmene, og uken etter det, ALLE sammen! Følg med, følg med på siden vår:)
fredag, april 27, 2007
Barna har fremdeles sommerferie!
Jeg og Familien Martinsen som har hjulpet til på lovsangshjemmet en uke dro til slummen og hentet de barna som ville bli med til bassenget mitt, og som selvfølgelig også fikk lov. Vi snakket med alle foreldrene til barna som ble med! Det ble 11 barn å passe på! Vi var tre voksne, og fire svømedyktige jenter fra fam. Martinsen, og to svømmedyktige thai-ungdom. Så det gikk kjempe fint! Dessuten hadde vi fått så mange flotte baderinger til slikt bruk av en familie som har leilighet i Huahin! Så flott med gaver som gis til hjemmet og arbeidet- TUSEN takk!
Dette er en gutt som først har gått på daghjemmet Home of Praisa(Lovsangshjemmet), og så har han gått ut Daghjemmet (Daynursery, DN) i kiren også. Nå skal han begynne på skolen! Han har et så nydelig smil,og er en fryd å ha på besøk på ettermiddagsaktivitetene:)
Her er alle uti utenom han minste broren til tre av "jentene våre". Han sprang for det meste på land, og viholdt et godt øye med ham der han prøvde å gjøre litt "herverk" på plastbitene rundt bassenget (filter eller noe sånt) og sparket ballene uti vannet! Så hadde vi pizza og kyllingbiter fra pizza-company, en dag jeg håper ungene sate pris på, og vil bli i minnet en lang tid!Ellen Sofie
fredag, april 13, 2007
Sonh Khrang, Thai- nyttår og vannfestival!!!
VANNFESTIVALEN her i Thailand er gøy og også litt crazzzzy!!!
Under denne festivalen kan man ikke gå ute uten å bli våt. Folk står på fortauene med svære baljer og bøtter, og hiver på mopedistene og bilene som kjører forbi. Lastebiler fulle av folk på lasteplanet kjører rundt med vanngeværer og spruter løs....mange ganger er det også farge på vannet. Alle bilene får håndavtrykk av sånn hvit melblanding...(vet ikke om det er mel de bruker eller hva...)
En norsk familie ringte meg i morges og ville veldig gjerne få en liten omvisning til Home of Praise i slummen. Jeg møtte dem på lotus der vi kjøpte flere vanngeværer, og mørke klær, og forberedte dem på at de kunne bli skitne av sånn hvit melpulver som thaiene går rundt å smører folk med:) Her ser dere at det er ingen unntak med oss faranger, vi skal dynkes med vann vi også. veien fra Lotus, rama 4, til lovsangshjemmet er ca 5 min å gå....på den korte veien møtte vi på flere lastebiler med voksne og barn klare for vannkrig, og tre store gruper av
Her danses det og gjøres spillopper! Utover disse tre dagene drikkes det også veldig mye alkohol, slik at mye sprøtt kan ventes kommende dager. I trafikken dør det like mange bare denne helgen (festivalen) som det gjør ellers i året i thailand.....det er ganske vilt! Folk drikker så mye at de faller av lastebilene de er på, mange kjører i fylla osv. turister skal passe seg både på gatene og med hvilken drosjesjåfør en kjører med!
Grisen utenfor Home of Praise koser seg også under vannfestivalen...nå har det vært tørt så lenge, og det er godt å velte seg i litt søle og vått søppel i ly av en vraket lastebil....

Utenom å vise familien Martinsen Home of Praise/ Lovsangshjemmet, ville jeg gjerne holde et løfte jeg hadde lovet noen av mine faste dusje-unger. Jeg lovet dem at når skoleferien kom, og Lovsangshjemmet var stengt skulle de få kome hejm til meg og bade....Jeg oppsøkte skurene hvor foreldrene/ foresatte til disse fire som jeg har hatt mest med å gjøre var, og bad om tillatelse. Det at de har tillit til meg at det lot seg gjøre ble jeg veldig glad for! Og vi trykte oss inn i en taxi med 11 personer (dog mest småfolk) og fortsatte vannaktivitetene i bassenget utenfor min leilighet. De fire barna "mine" ble grundig dusjet, og fikk nye badedrakter, matchende hårbøyler og badebukser. Slik så de ut som mine adopterte unger og ikke noen barn fra slummen....Det at det var fire elleville norske jenter med også var et stoort bonus!

Jentene til fam Martinsen var ikke redde for van, og de byttet om kapp på å få leke og bære minste-jenta vår i vannet! jempe herlig syn, og nyttig for alle parter. Tror englene i himmelen satt og klokklo:)
Barna hadde en utrolig bratt progresjonskurve. Fra å ikke ville ha van i ansiktet, slappet de mye bedre av, og turde til og med å hoppe fra kanten. Dette helt klart takket være Martinsen- jentene, som hoppet og stupte, dukket og herjet....klart disse andre thai- ungene også da måtte prøve når de så at det gikk så greit og var så gøy:)

Pizza og kos hørte med etter noen timers aktiv bading. Dette er også kanskje en ganske nye oplevelse for barna fra slummen. Sitte og spise sammen og be for maten først. Jentene i familien Martinsen sang ut "o, du som metter" og var noen gode eksempler og lekekamerater også ved bordet. De var virkelig små engler denne dagen i ord og handlinger!


Er jeg ikke fin i ny badedrakt og matchende hårbøyle? Dette er jenta som Solveig sier har hatt enorme store fremskritt etter at vi begynte å dusje henne, gi henne litt nye klær og lekt masse de siste månedene. På fiolinen har det liksom løsnet seg, og ting hun ikke fikk til før har bare gått helt fint:) Det sier litt om hvor mye selvbilde og hvordan man føler seg har innvirkning i prestasjoner og motorikk, utvikling og selvbeherskelse. Snart kan hun dusje helt selv, og lære å vaske klærne sine og sine søskens.



Det er kke såå lett å vite hvilken vei man skal putte masken....når man aldri har hatt en på før..
Så godt å ha en god rygg å holde seg i, og stas å henge på når han svømmer på dypet...Arne og kona har vært større forbilder enn de vet gjennom kjærligheten de har vist ungene "våre", sine egne og til hvernadre iløpet av dagen. Slik kjærlighet er ikke barna fra Khlong Toey vant til...


Så kjekt å ha noen på samme alder å leke med, og en litt eldre til å få litt varme og trygghet hos når en ønsker:)
etter mange timers kjekt bad fikk alle ungene på seg tørre og nye klær og sittet litt foran en tegnefilm oppe i stuen til Ellen Sofie. her fikk hun snakket litt med de voksne, overført bilder til maskinen sin, og barna nøt iskrem med sjokoladebiter til Shrek og selskap i hverandre!!!
Under denne festivalen kan man ikke gå ute uten å bli våt. Folk står på fortauene med svære baljer og bøtter, og hiver på mopedistene og bilene som kjører forbi. Lastebiler fulle av folk på lasteplanet kjører rundt med vanngeværer og spruter løs....mange ganger er det også farge på vannet. Alle bilene får håndavtrykk av sånn hvit melblanding...(vet ikke om det er mel de bruker eller hva...)
En norsk familie ringte meg i morges og ville veldig gjerne få en liten omvisning til Home of Praise i slummen. Jeg møtte dem på lotus der vi kjøpte flere vanngeværer, og mørke klær, og forberedte dem på at de kunne bli skitne av sånn hvit melpulver som thaiene går rundt å smører folk med:) Her ser dere at det er ingen unntak med oss faranger, vi skal dynkes med vann vi også. veien fra Lotus, rama 4, til lovsangshjemmet er ca 5 min å gå....på den korte veien møtte vi på flere lastebiler med voksne og barn klare for vannkrig, og tre store gruper av 
folk som ville smøre sånn hvitt gørr på oss:) Jentene tok det fantastisk bra- KUL familie dette her!


Her har vi kommet til området rundt Lovsangshjemmet. En gutt er helt rød av den vannblandingen han hadde og sprutet på oss med! Jentene i den norske familien Martinsen "fikk blod på tann" og fikk skikkelig sprutet rundt seg, til Thaienes store fornøyelse:) Også en i bakgrunnen som har klart å lure seg unna alt styret...kanksje lurt når nodmennene inntar Songkhran....


Her danses det og gjøres spillopper! Utover disse tre dagene drikkes det også veldig mye alkohol, slik at mye sprøtt kan ventes kommende dager. I trafikken dør det like mange bare denne helgen (festivalen) som det gjør ellers i året i thailand.....det er ganske vilt! Folk drikker så mye at de faller av lastebilene de er på, mange kjører i fylla osv. turister skal passe seg både på gatene og med hvilken drosjesjåfør en kjører med!
Grisen utenfor Home of Praise koser seg også under vannfestivalen...nå har det vært tørt så lenge, og det er godt å velte seg i litt søle og vått søppel i ly av en vraket lastebil.... 
Utenom å vise familien Martinsen Home of Praise/ Lovsangshjemmet, ville jeg gjerne holde et løfte jeg hadde lovet noen av mine faste dusje-unger. Jeg lovet dem at når skoleferien kom, og Lovsangshjemmet var stengt skulle de få kome hejm til meg og bade....Jeg oppsøkte skurene hvor foreldrene/ foresatte til disse fire som jeg har hatt mest med å gjøre var, og bad om tillatelse. Det at de har tillit til meg at det lot seg gjøre ble jeg veldig glad for! Og vi trykte oss inn i en taxi med 11 personer (dog mest småfolk) og fortsatte vannaktivitetene i bassenget utenfor min leilighet. De fire barna "mine" ble grundig dusjet, og fikk nye badedrakter, matchende hårbøyler og badebukser. Slik så de ut som mine adopterte unger og ikke noen barn fra slummen....Det at det var fire elleville norske jenter med også var et stoort bonus!

Jentene til fam Martinsen var ikke redde for van, og de byttet om kapp på å få leke og bære minste-jenta vår i vannet! jempe herlig syn, og nyttig for alle parter. Tror englene i himmelen satt og klokklo:)

Barna hadde en utrolig bratt progresjonskurve. Fra å ikke ville ha van i ansiktet, slappet de mye bedre av, og turde til og med å hoppe fra kanten. Dette helt klart takket være Martinsen- jentene, som hoppet og stupte, dukket og herjet....klart disse andre thai- ungene også da måtte prøve når de så at det gikk så greit og var så gøy:)
Pizza og kos hørte med etter noen timers aktiv bading. Dette er også kanskje en ganske nye oplevelse for barna fra slummen. Sitte og spise sammen og be for maten først. Jentene i familien Martinsen sang ut "o, du som metter" og var noen gode eksempler og lekekamerater også ved bordet. De var virkelig små engler denne dagen i ord og handlinger! 

Er jeg ikke fin i ny badedrakt og matchende hårbøyle? Dette er jenta som Solveig sier har hatt enorme store fremskritt etter at vi begynte å dusje henne, gi henne litt nye klær og lekt masse de siste månedene. På fiolinen har det liksom løsnet seg, og ting hun ikke fikk til før har bare gått helt fint:) Det sier litt om hvor mye selvbilde og hvordan man føler seg har innvirkning i prestasjoner og motorikk, utvikling og selvbeherskelse. Snart kan hun dusje helt selv, og lære å vaske klærne sine og sine søskens.


Det er kke såå lett å vite hvilken vei man skal putte masken....når man aldri har hatt en på før..
Så godt å ha en god rygg å holde seg i, og stas å henge på når han svømmer på dypet...Arne og kona har vært større forbilder enn de vet gjennom kjærligheten de har vist ungene "våre", sine egne og til hvernadre iløpet av dagen. Slik kjærlighet er ikke barna fra Khlong Toey vant til...

Så kjekt å ha noen på samme alder å leke med, og en litt eldre til å få litt varme og trygghet hos når en ønsker:)
etter mange timers kjekt bad fikk alle ungene på seg tørre og nye klær og sittet litt foran en tegnefilm oppe i stuen til Ellen Sofie. her fikk hun snakket litt med de voksne, overført bilder til maskinen sin, og barna nøt iskrem med sjokoladebiter til Shrek og selskap i hverandre!!!Så måtte alle 11 trenge seg inn i en ny taxi,og vi fulgte alle fire hjem til sine hus! Martinsen vendte tilbake til hotellet, rikere i opplevelser og gode gjerninger! tusen takk for en flott dag og fine bilder; så snille og gode barnevakter jentene deres er. De var kjempe flinke med barna både i og utenfor bassenget:) Takk til Gud og dere i dag, Ellen Sofie
Abonner på:
Innlegg (Atom)




















