Folk fra Emanuel kirke, fra Laite bibelskole og barn og unge fra lovsangshjemmet satt tett sammen under gudstjenesten og nøt de fine tonene, versene som ble lest og "stillheten" som en slik gudstjeneste skal inneholde. Rett utenfor lå hunder og gris, mopeder og biler kjørte, og livet i slummen gikk sin vante gang, bortsett fra noen som stoppet opp og hørte englesangen....
Her ser dere Anne med sin lille prins Shalom på fanget. Ved siden av er kona til presten i Emanuel. Hun gjør en kjempe jobb som søndagsskolelærer og mye mer i menigheten (itillegg til 100 prosent jobb en annen plass)
Her ser dere Arne (og meg, Ellen Sofie på bildet under). Arne blir nå kalt Adjan Com (Adjan betyr benevnelse på en høytstående person, eller egentlig høyskole-utdannet. De kaler alle hvite som kommer for å jobbe her for Adjan) (og Com kommer av Computer:) Adjan Arne og adjan Anne blir altfor likt, selv nesten for oss fra Norge med skarre-r;)
Solveig er på det første bildet, så dette er en bloggartikkel der alle kollegaene er representert:)
Gjennom hele gudstjenesten hadde jeg to til tre barn på fanget, og de STOR koste seg. Ikke sprelling og ikke snakking...bare HELT stille....- var underlig tenkte jeg. Men så er jo disse barna vant til å være redd for spøkelser og ånder også, så de har helt sikkert kjent på atmosfæren at her var det noe annerledes....jeg vet ikke... Vi som allerede har Den Hellige Ånd kjenner ikke nødvendigvis sånne forskjeller, om vi ikke har spesielle gaver for det, eller Gud vil, men det tror jeg kanskje andre gjør. Særlig dersom man lever i frykt for åndsmakter hele tiden. Heldigvis må alt som har med det onde å gjøre fly i Jesu navn der Han er Herre!Dette bildet er tatt helt på slutten, da hadde jenta på fanget mitt (som til vanligvis er HEELT i HUNDRE og et lite troll:) sovnet og vært stille og nytt sangen gjennom HELE gudstjenesten!
-nysgjerrigheten fikk folk til å stoppe litt opp, for dørene var åpne. Så sangen kom like godt ut som bråket kom inn, men utrolig nok var det egenlig ganske stille denne lille timen mellom 17-18.00 i dag.
Trøtt og sliten etter....ja, hva vet vi om denne jentas hverdag....?!Hvor ofte får hun sovne på en voksens fang til trygg og god musikk....hvor ofte sier noen at de er GLAD i henne?Det prøver hvertfall jeg å gjøre på begge språk hver gang jeg har anledning! - Raak khon:) I love you!
Neste uke begynner de nye elevene på lovsangshjemmene, og uken etter det, ALLE sammen! Følg med, følg med på siden vår:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar