Nye medhjelpere

Ettåring Mari (til venstre) er på plass på Hop. Det har hun vært siden september. Hun hjelper til både i barnehagen på Hop og på ettermiddagsaktivitetene. Hun er også i Immanuel daghjem en gang i uken.

Hald teamet er også begynt å jobbe. I år så prøver vi ut noe nytt. I stedenfor at hele teamet på fire er i Nord Øst Thailand før jul og på Hop etter jul så skal to av de være på Hop hele tiden og to være i Mukdahan (Nord- Øst). De to som skal være hos oss heter Else (i midten) og Silje. Hald teamet hjelper til i barnehagene på Hop og Immanuel og de er med på ettermiddagsaktivitetene. I tilegg til det så jobber de på Home of Grace en gang i uken og underviser engelsk i Immanuel kirke en gang i uken.

Vi gleder oss over nye medhjelpere.

Lovsangshjemmet på tur

Det er skolefri på thaiskolen, noe som betyr at det er tid for den årlige utflukten for oss på Lovsangshjemmet. Trofaste blogglesere husker kanskje at vi i fjor dro til Dreamworld? I år reiste vi litt lengre, nærmere bestemt til Phetchaburi (nesten til Hua Hin) der vi koste oss på stranden en hel dag.

Også i år, som i fjor, fikk vi hjelp fra Hald-teamet som tok fri fra språkskolen og ble med som voksenledere.

--------------------------------------------------------------------

Det var en forventningsfull og spent gjeng som reiste fra Bangkok. Noen hadde vært på stranden tidligere, mens for andre var dette første møte med stranden og havet.

Mange satt hele turen i setene sine og bare så på alt de kjørte forbi: Rismarker, saltmarker, skog, åser og til slutt - havet. Mye nytt å se på for barna som er vokst opp under en motorvei i Bangkok.

De mer reisevante av barna hadde underholdning for resten av oss voksne... Det ble mye tøys og tull.

------------------------------------------------------------------------------------------------

Vel fremme gikk det ikke lenge før de første var i vannet, sikret med både en og to baderinger! Dette var en opplevelse for mange, og det var noen triste fjes da de måtte gi seg og starte på hjemreisen. Men, gjett om de koste seg så lenge det varte!

------------------------------------------------------------------------------------------------

Vi fikk

også tid til å

besøke et apefjell med halvtamme apekatter før vi retunerte til Bangkok.

Dette var en dag

med liv og latter, og

jeg tror det er mange som allerede har begynt å glede seg til neste års utflukt.

Hilsen Arne Hustrulid

Transportmidler

Det er mange måter og komme seg til og fra barnehagen på. Veldig mange bor i nabolaget og kan derfor gå til barnehagen. For de som bor litt lenger unna er motorsykkel eller sykkel et godt alternativ. Og når en først drar for å hente sitt barn så tar de gjerne med naboens barn også. Vi voksne (iallfall oss misjonærer) synest det ser vel farlig ut mange ganger. Her kommer noen bilder.

Adjaan Ant

Tenkte jeg skulle presentere evangelisten i Immanuel menighet. Som evangelist er han også leder av menigheten (egentlig så er det biskopen i ELCT som har det overordna ansvaret, men siden biskopen er en meget travel mann, så ligger det meste av lederansvaret på Adjaan Ant). Som leder av menigheten har han også hovedansvar for ettermiddagsaktivitetene på Lovsangshjemmet. Inntil nylig så har han hatt hovedansvar for Immanuel Daghjem og Daghjemmet på Lovsangshjemmet. Nå har diakoniavdelingen i Evangelical Lutheren Church of Thailand (ELCT) overtatt det ansvaret.

Adjaan Ant er 27 år og er gift med Pranii. De møttes da han var student på LITE, bibelskolen som ELCT driver. Prani jobbet der, noe hun gjør fortsatt.

Adjaan Ant kommer fra Udon i Nord-Øst Thailand. Han ble kristen da han var 14 år, to år etter at faren hans ble kristen. Han forteller at familien hans var den fattigste familien i landsbyen, både moren og faren festet og drakk. Forandringen i livet deres skjedde da faren dro til Singapore for å jobbe. Her kom han i kontakt med "Thai good news" et kristent senter i Singapore som har som mål å være tilstede for thaier som jobber der (dette senteret drives med støtte blant annet fra NMS). Etter at faren ble kristen så studerte han bibelen i ett år for så å dra tilbake til landsbyen sin. Her startet han opp en kristen cellegruppe. Ingen andre i familien var kristne og adjaan Ant forteller at moren og han var de i familien som var de største motstanderene av kristendommen. De opplevde at farens nye tro splittet familien.

En dag inviterte faren moren og adjaan Ant med på cellegruppemøte. De gikk motvillig med forteller han, men den dagen kalte Jesus på de og begge tok i mot Jesus. Han forteller videre at etter det så har Gud velsignet familien rikt. Alle i familien er kristne. Alle søskenene hans har familie og faste jobber. Adjaan Ant selv har hatt mulighet til å ta en bachelor utdannelse på LITE og er nå evangelist i Immanuel.

Hilsen Anne Storstein Haug

Engelskundervisning

En av aktivitetene vi har på ettermiddagen er engelskundervisning. Grunnen til vi har valgt å fokusere på nettop det er at engelskkunskapene her i Thailand generelt er dårlige og i slummen er de VELDIG dårlige. Behersker du engelsk så er mulighetene til å få en godt betalt jobb mye større. Barn som kommer fra familier som har en grei økonomi har mye større mulighet for å lære seg engelsk, ofte går de da på private skoler som fokuserer på dette faget, og de har mulighet til å ha ekstraundervisning. Dette har barna i slummen ikke mulighet til. De går på statlige skoler hvor engelskundervisningen stort sett er dårlig, og de færreste har mulighet til å delta på noen ekstraundervisning. Vi på Lovsangshjemmet ønsker å hjelpe de som vil lære seg engelsk, og de som ikke er så interessert prøver vi å få interessert... Vi deler barna opp i ulike grupper, vi deler de etter hvor gode de er i språket. Hvor mange grupper vi har avhenger av hvor mange voluntører og studenter som jobber hos oss. Namkang som er hun på høyre side på bildet er en av våre studenter. Hun får fortiden undervisning alene, da det er aller mest effektivt dersom vi ønsker rask framgang i språket. Faren til Namkang kom til senteret og spurte meg (Anne) om jeg ikke kunne undervise datteren i engelsk. Namkang hadde kommet inn på hotell linja på yrkeskolen og engelsk var et av de viktigste fagene der- et fag som Namkang ikke er så sterk i. Vi synest det er veldig kjekt når foreldrene kommer og spør, det viser at de også har et ønske for barnet sitt, et ønske om en god framtid for det. Jeg lovet faren at jeg skulle undervise datteren. Hun får nå undervisning en gang i uken (dersom vi har voluntører får hun tilbud om mer).

Hilsen Anne Storstein Haug

Historien om Nok

Kruu Nok som er lærer ved Lovsangshjemmet har hatt en litt vanskeligere start på livet enn de fleste av oss. Moren hennes var alene og veldig ung da hun fikk Nok, og valgte å forlate barnet sitt. Den nyfødte jenta ble værende hos besteforeldrene til noen dager etter hun var født. Han som leigde ut rommet de bodde i hørte en dag barneskrik og gikk for å undersøke. Der møtte han to besteforeldre og ei nyfødt pitte lita jente. Hun var ikke stelt og maur krøyp rundt på henne. Besteforeldrene sa de ikke ønsket jenta og ba eieren om å hjelpe til med å skaffe en ny familie til henne. Huseier gikk rundt og spurte flere, og møtte tilslutt hun som har vært som en mor for Nok hele livet (på bildet ovenfor til venstre sitter hun i midten). Hun hadde to gutter fra før, og synest synd på den lille jenta, så hun sa seg villig til å ta vare på henne. De gikk sammen tilbake for å snakke med besteforeldrene, men de hadde i mellomtiden stukket av. Jenta fikk navnet Nok, det betyr fugl, og navnet fikk hun fordi hun var så liten. Nok vokste opp og har hatt det godt hos sin nye familie, men har likevel lenge hatt et ønske om å møte sine biologiske foreldre. Hun har prøvd å oppspore de selv uten hell og tok derfor kontakt med en tv stasjon som har et program som ligner på "Tore på sporet". De hjalp henne med å finne foreldrene og vi tv seere fikk være med på første møte mellom Nok og faren. Dette møte skjedde i tv studioet. Se bildet over (legg merke til at Nok har på seg Lovsangshjemmets t-skjorte). De klarte også å oppspore moren, men hun har enda ikke lyst til å møte Nok. Det var et rørende møte mellom Nok og en far som ikke visste at han hadde ei jente fra før, og det var rørende når tv teamet filmet Nok i jobben sin på Lovsangshjemmet. Nok ble funnet ikke så langt fra Lovsangshjemmet for 34 år siden. Da reporteren spurte henne hvorfor hun har kommet tilbake for å jobbe i slummen, så sa hun at hun ville hjelpe barn som har det vanskelig. Hun fortalte at mange av de som går i barnehagen på Lovsangshjemmet har en lignende bakgrunn som henne og hun ønsker å gi disse barna kjærlighet. Hun møtte selv en som viste henne kjærlighet da hun ble forlatt, en som har elsket henne som sin datter hele livet, nå er det hennes tur til å gi kjærlighet til barna som går på Lovsanghjemmet. Jeg forstår hvordan de har det avsluttet hun. Etter tv programmet ble Nok intervjuet og "stylet opp" av motemagasinet LISA.
Hilsen Anne Storstein Haug

En gledens dag

I dag har vi hatt dåp i Immanuel. Det å få være tilstede på en gudstjeneste med dåp er alltid flott, men i dag må jeg si det opplevdes ekstra flott, for i dag ble Don døpt. Don er et av de første barna som begynte å gå på Lovsangshjemmet da det startet opp for 7-8 år siden. Han begynte etterhvert å gå i kirken også, og har de siste årene vært en fast kirkegjenger. Det er allerede flere år siden Nong (som da jobbet på Lovsangshjemmet) var hjemme hos foreldrene og spurte om Don fikk lov å bli døpt. (Når vi møter barn som ønsker å bli døpt så ber vi alltid foreldrene om tilatelse). Don fikk ikke lov, han er eneste sønn i huset og foreldrene ønsket at han skulle bli munk (når en gutt er munk i en periode av livet sitt, så vil det hjelpe morens karma, så veldig mange gutter blir munk nettop for å hjelpe moren sin). Nå hadde foreldrene godtatt valget hans og gitt han tilatelse til å bli døpt. Don er et av de mest brennende menneskene jeg har møtt her nede og er i dag veldig glad på hans vegne. Sabrina ble også døpt i dag. Hun har gått på Immanuel Daghjem og har også gått fast på søndagskolen. Moren er ikke kristen, men hadde gitt tilatelse til at Sabrina skulle bli døpt. En slektning av henne som er kristen, var hennes foresatte under dåpshandlingen. Sabrina blir døpt. Biskopen var den som foretok dåpshandlingen.Her ber menighetsrådet for de nye medlemmene i Guds menighet.Mange ungdommer var til stede på gudstjenesten i dag.
Don er en av Solveig Johannessen sine fiolinstudenter, en av de aller flinkeste. I dag spilte han to klassiske stykker for oss.

Hilsen Anne Storstein Haug

Jenter som kommer og jenter som går...

Denne gang er det Anne Tabtim som skal takkes. Anne Tabtim har vært ettåring hos oss i år. Hun dro til Norge for et par uker siden. Tusen takk Anne for god hjelp i året som har vært. Det har vært flott å hatt deg som medhjelper på Lovsangshjemmet. Tabtim fikk bestemme lunsjen den siste dagen. Her er lærere, voluntører, prest og venner samlet.

Hilsen Anne Storstein Haug

VELKOMMEN TIL HEIDI OG ASTRID ; )

Vi ønsker de to nye volentørene våre hjertelig velkommen til Home Of Praise !! Bra med folk som dere, som velger å bruke sommerferien til å bidra her.
f.v Heidi Sivertsen ( 20 ) fra Sandnes, Barne og ungdomsarbeider lærling. Skal være hos oss ca tre uker.
Astrid Myraunet ( 27 ) fra Trondheim, Ungdomskolelærer med jobb i Oslo. Skal være her ca to mnd.
Håper dere får ett fint og innholdsrikt opphold, LYKKE TIL !! nyt det, tiden går altfor fort..

Tabtim - Anne Gunnerød ( ettåring )

TAKK TIL HILDE

Kjære Hilde, jeg må begynne dette innlegget med å si : SORRY, at dette har tatt så lang tid, du har alt vært i Norge over tre uker..men du er absolutt IKKE glemt..Takk for ett KNALLFINT år sammen, med en god blanding av svette, latter, barnegråt og myggstikk....
Dette er Radarparet med stor R, Hilde har undervist flere i gitar, men denne karen var den mest trofaste eleven, og er populært kalt "gitarkongen", det skal sies at han har vært mye skjeldnere å se etter du dro, så du er savnet...

Mange gode klemmer, smil, snørr, og språkutfordringer, er minner å ta med seg.....
To flotte jenter !! Takk for omsorgen du har vært med å gi barna, og ikke minst positiviteten du har vært med å spre.
Usikker på hvem av disse som beundrer den andre mest.. ?? ; )))
TAKK for godt samarbeid, og utholdenhet, det er ikke akkurat di samme arbeidsforholdene her som hjemme i Noreg, men du holdt ut, alltid med ett smil på lur. Håper å se deg igjen her en gang....

Tabtim - Anne Gunnerød ( ettåring )

FILMTEAM PÅ BESØK

For noen uker siden fikk vi besøk av ett filmteam fra Stavanger, som skulle lage en film om disse tre guttene, alle tre er 12-13 år, men har ett veldig forskjellig liv. f.v Knut norsk, bor i Bangkok som misjonærsønn, Cap har vokst opp i slummen i Bangkok, og Johannes bor i Stavanger. Filmen skulle handle om forskjellene i livet deres, og også Johannes sitt møte med en ny kultur, og barna i slummen.
Her ser du Johannes på dagtid, på besøk i Home of Praise. Han var kjempeflink med barna og var med under alt som skjedde, dusjing, måltid..etc..bra jobba !
På kvelden var det "fest" med mat og underholdning, her har Cap en minigitarkonsert sammen med Hilde..ikke hver dag en jobber med mikrofoner og kameraer helt opp i ansiktet, men var morro og være med.
TAKK for besøket, vi ønsker oss ett eksemplar av det ferdige produktet, som vi kan vise barna ; )

Tabtim - Anne Gunnerød ( ettåring )

GAVE I POSTEN

Det er alltid spennende å få pakke i posten, med leker, kosebamser ol. oppi... Idag åpnet vi en stor eske fra Skårungen Barnehage i Kristiandsand. TUSEN TAKK for mye flott til barna. Her kan dere se de yngste barna i lek med de tingene de fikk...Det som egnet seg bedre for større barn, har vi spart på til bingo premier..Noe av det vil bli delt ut imorra kveld.
Såpebobler var stoor stas...tror mange av de aldri hadde sett det før, men da de forstod at dette ikke var farlig, var det første mann bort å smelle de ; )
Flotte tegninger fikk vi, de er hengt opp på veggen hos oss nå.
Stolt kar med nye biler !
Her leses det om Tigergutt.......

hilsen fra Anne - Tabtim Gunnerød ( ettåring )

Et nytt barnehageår!

Opplevelsen av å begynne i barnehage kan være så mangt. Noen bruker lang tid på å venne seg til en ny hverdag, og på å ikke skulle være hjemme sammen med mor eller far. Andre går rett inn i leken, trives fra første dag, og ser ut som de ikke har gjort annet enn å være i barnehage...
Lovsangshjemmet har åpnet dørene for et nytt barnehageår. Forrige mandag startet 18 nye barn på storavdelingen, og 6 på småavdelingen. Den dagen var de en time på barnehagen, og økte på med en time hver dag, fram til kl. 1200. Denne uken har vært full dag for alle, i tillegg kom det seks "gamle" fra småavdelingen, som nå starter på storavdeling. Og tre "gamle" fra storavdeling som fortsetter der. Tre kjekke gutter, vant til oss voksne, og som ser på de nye barna med store øyne når de hyler som verst...
For hyling og skriking har blitt hverdagen på Lovsangshjemmet i disse dager. Ungene skriker seg svette, og tørkerullen for å få bort snørr og tårer er aldri langt unna. Heldigvis vet vi at dette er en overgangsfase, og vi ser allerede nå at noen har blitt tryggere enn de var i starten.

På storavdelingen har det startet to skjønne tvillinggutter...

...og på småavdelingen har det startet ei lita, nydelig ei....

Godt med tåteflaske...og godt å få sitte på fanget til noen når tårene sprenger på...

Åhhh...har sovnet av ren utmattelse....

Anne ettåring, med et nytt og et gammelt barnehagebarn. I år har hele 15 barn som gikk i barnehagen vår startet på Immanuel daghjem. Skolebussen henter barna på Lovsangshjemmet om morgenen, og kommer tilbake med dem på ettermiddagen etter skoletid. Vær gjerne med og be for "storungene" våre - som nå er de yngste på daghjemmet - at de må trives der og få gode venner og utfordringer, at foreldrene ser verdien i at de går der, og at de får gå der helt til de starter på den offentlige skolen som 7-åringer!

Bente Kristin og Linn Åse, som var voluntører fram til jul, hadde samlet inn penger til Lovsangshjemmet. Før de dro, kjøpte de inn nye skoleuniformer til ungene. To sett t-skjorte og shorts i hver pakke, som ble gitt til barna ved oppstart. Ungene ble så fine, at!

Lykken er stor når man hentes av pappa på ettermiddagen!

Hilsen Hilde Jørgensen, voluntør.

Då

Husker dere Då? Gutten som bodde under motorveien ved Lovsangshjemmet, som kom på besøk til Lovsangshjemmet nesten hver dag. En nydelig gutt, men en gutt som alltid var veldig skitten og alltid var ruset på lim når han kom på besøk til oss. Då er foreldreløs. Han gikk ikke på skole og livnærte seg ved å selge stoff og tigge til seg mat i nabolaget. Narkoselgere er sleipe sånn, de bruker gjerne gategutter som løpegutter, istedenfor sine egne barn. Historien om Då har fått en lykkelig slutt, Lovsangshjemmet sendte Då til avrusning på et statlig barnehjem/institusjon og staten tok ansvar for gutten. Nå bor han på et barnehjem litt utenfor Bangkok. Han går på skole og er med på barnehjemmets idrettslag.

En flott gutt er han! Husfaren på barnehjemmet skryter også av han. Jeg har besøkt han jevnlig siden vi sendte han avgårde, og han kaller meg mamma. Han er nå blitt 13 år og vi håper og ber (vær gjerne med å be for han dere også) at det vil gå bra med han videre.

Bestekompisen hans fra slummen (vennen han ruset seg sammen med) går det desverre ikke så godt med, han ruser seg fortsatt på lim og har sluttet på skolen. Han var nettop på et avrusningsopphold (et slags ungdomsfengsel) og moren ble oppfordret til å la han være hos de videre slik at han kunne bli rusfri og gå på skole videre. Men moren synest synd på gutten og lot han komme hjem igjen...moren hans ruser seg hun også, blant annet på lim.

I sommerferien så var Då på besøk hos oss noen dager. Veldig kjekt med en "storebror" i huset synest guttene våre. På bildet er han sammen med minstemann- Thanan.

Hilsen Anne Storstein Haug