Slik hilser Thaiene, eller takker for noe. De tar hendene sammen og setter tomlene ca under nesen, og vaier litt med overkroppen eller hodet. Her ville nok de fleste være med på bildet så hendene ble noe forflyttet ned..:) Jeg har ikke kleskoden for thaiene, og beklager det på bildet (vi hadde danset og hoiet sånn, at jakken ble for varm...Siden det er avslutningsdag ville jeg kle meg opp i kjole! Thaier viser seg aldri ute med bare skuldre eller bare stropper på topp eller kjole. Da har de i såfall alltid jakke over. Så kan forsikre alle om at jeg brukte jakke over skuldrene når vi var ute og på avslutningen for Immanuel barnehage i kirken:)
To fredager før palmesøndag var siste fredag for Hald-studentene våre, og siste dag før en lang ferie for barna i lovsangshjemmet og i Daghjemmet Immanuel. To måneder skal de ha ferie. For noen er det en kjekk ferie der de får dratt til slektninger til andre steder i Thailand, mens for andre er det triste, varme to måneder med ikke så mye som skjer....På bildet ser dere at de får kort med tegninger fra alle barna i barnehagen, og på bildet under ser dere at barna vinker "bye bye" til Nina og Anne Lise som så trofast har vært der hver dag og vist dem kjærlighet de siste månedene.
Teamet i år blir kalt teamet med de store hjertene, og bestod av Siv som er reist hjem litt tidligere, Anne Lise og Nina. Jeg (Ellen Sofie) som kanskje har hatt mest med dem å gjøre i Bangkok kan skrive under på det! De har ledd og lekt med barna, vugget dem i søvn selv om de andre voksne husja de ned for å spise og sa at de ikke trengte å være der, de har snakka norsk til ungene og prøvd seg med den thaien de kunne, og vist barna og kollegaene at de ville
kommunisere på tvers av språk og kultur, kollegane var blitt glade i dem og skrøt veldig av dem. De tullet med dem og var ikke redd for å dytte og klappe litt på dem, det er jo litt tillitsvekkende her nede! - Jeg er meget takknemlig for å ha blitt kjent med dere og jobbet sammen med dere! Blir en overgang for oss alle nå når dere er borte:) Også misjonærene, og flere av misjonærbarna har blitt glad i dere, og glad for at dere har stilt opp på så mye frivillig som dere har gjort! Må Gud velsigne dere alle tre, og vise hvert steg på veien videre!
Avslutningen på Immanuel daghjemmet i kirken var kjempe fin med fiolinspill, sang og musikk. Barna hadde øvd seg i flere måneder på å gå riktig opp på scenen for å ta imot diplom og bukke, neie riktig. Nina som har jobbet flere dager der borte i uken, syntes det var vel overdrevet og ikke så barnevennlig all denne øvingen. De brukte lang stav for å peke hvor på gulvet barna skulle stå og kjeftet hardt om de ikke klarte det bra nok....
dette forklarer litt hva spenning 
som stod i luften da fullstappet kirke av foreldre og familie satt og så på og tok bilder av alle som gikk frem for å ta imot avgangsklasse- diplomet. Nå er det to kull som er gått ut fra Imanuel daghjem, som har vært hos oss i Lovsangshjemmet først. Her ser dere hvilke avgangselever som var "våre" i år! Dissehar stipend til å få gå på daghjemmet, for det er litt dyrere, og de får hjelp idere til skolegang!
som stod i luften da fullstappet kirke av foreldre og familie satt og så på og tok bilder av alle som gikk frem for å ta imot avgangsklasse- diplomet. Nå er det to kull som er gått ut fra Imanuel daghjem, som har vært hos oss i Lovsangshjemmet først. Her ser dere hvilke avgangselever som var "våre" i år! Dissehar stipend til å få gå på daghjemmet, for det er litt dyrere, og de får hjelp idere til skolegang!
Også her fikk Hald- studentene gave og takksigelser. Presten vår har ogaå vært veldig glad for å ha dem her!!! 
Her spilles det fiolin. Solveig har for tiden mer enn 50 fiolinelever....! 
Vær med å be for treninene, be om lederspirer, og folk som har lyst å få eierskap til CHRISC- ideen, og fortsette det når jeg ikke er her lenger etter oktober....
For noen uker siden begynte vi med tilbud for de de verst- luktende å få dusjet, vasket håret med shampo og balsam, og nye rene klær etterpå! I ukene som er gått nå er det særlig en søskenflokk på fire som kommer fast og vil dusje, vaske klærne sine og få vasket munnen med munnvask med fluor :) Jenta på bildet elsker å få nye klær, og føle seg som en prinsesse for en dag med flettet hår og god lukt! (Den neste dagen leverer hun tilbake klærne og får tilbake sine egne hullete eller alt for store klær, rene) På sikt nå skal jeg lære henne å vaske klærne selv for hånd, slik at hun kan gjøre det for seg selv og søsknene sine, og ikke bare får alt opp i hendene. Det vil bare passivere henne, og ikke være en tjeneste på sikt! Foreldrene gjør ikke stort annet enn å dope seg, og det er så uendelig trist, for ungene er smarte, og fantastiske! 
Etter engelsk-undervisningen 10. februar feiret vi kjærlighetsdagen med fokus på guds kjærlighet til oss mennesker. Vi hadde leker, stafetter og en liten andakt der vi fikk alle til å se på sine hender. Huden vår har et eget mønster som er unikt for hvert enkelt menneske. Ingen som har levd før, og ingen som kommer senrer kommer til å ha ditt finger-print.
Dette er unikt, og viktig å formidle i en verden der "fattige mennesker har som fortjent", eller gudene bryr seg ikke om deg, for du er et null som bor i slummen". Dette ble kanskje satt på spissen, men løgnene vi nærer oss med hver dag (både fattige i Thailand, og rike i Norge) om at vi ikke er noe tess, er farlige, og ikke fra Gud. På søndagsgudstjenesten dagen etter fikk kirken nytt det nydelige kirke-rommet fullt av hjerter og påminning om vår alles verd i Guds øyne!
