Termin- avslutning og avskjed til Hald- studentene...

TAKK for i år, Koph Khon Khaa/ Khrap til Hald Sudentene og alle i Norge som er med og tenker på oss! Gaver fra barnehager, misjonsforeninger, besøkende..Slik hilser Thaiene, eller takker for noe. De tar hendene sammen og setter tomlene ca under nesen, og vaier litt med overkroppen eller hodet. Her ville nok de fleste være med på bildet så hendene ble noe forflyttet ned..:) Jeg har ikke kleskoden for thaiene, og beklager det på bildet (vi hadde danset og hoiet sånn, at jakken ble for varm...Siden det er avslutningsdag ville jeg kle meg opp i kjole! Thaier viser seg aldri ute med bare skuldre eller bare stropper på topp eller kjole. Da har de i såfall alltid jakke over. Så kan forsikre alle om at jeg brukte jakke over skuldrene når vi var ute og på avslutningen for Immanuel barnehage i kirken:)

To fredager før palmesøndag var siste fredag for Hald-studentene våre, og siste dag før en lang ferie for barna i lovsangshjemmet og i Daghjemmet Immanuel. To måneder skal de ha ferie. For noen er det en kjekk ferie der de får dratt til slektninger til andre steder i Thailand, mens for andre er det triste, varme to måneder med ikke så mye som skjer....På bildet ser dere at de får kort med tegninger fra alle barna i barnehagen, og på bildet under ser dere at barna vinker "bye bye" til Nina og Anne Lise som så trofast har vært der hver dag og vist dem kjærlighet de siste månedene.

Teamet i år blir kalt teamet med de store hjertene, og bestod av Siv som er reist hjem litt tidligere, Anne Lise og Nina. Jeg (Ellen Sofie) som kanskje har hatt mest med dem å gjøre i Bangkok kan skrive under på det! De har ledd og lekt med barna, vugget dem i søvn selv om de andre voksne husja de ned for å spise og sa at de ikke trengte å være der, de har snakka norsk til ungene og prøvd seg med den thaien de kunne, og vist barna og kollegaene at de ville

kommunisere på tvers av språk og kultur, kollegane var blitt glade i dem og skrøt veldig av dem. De tullet med dem og var ikke redd for å dytte og klappe litt på dem, det er jo litt tillitsvekkende her nede! - Jeg er meget takknemlig for å ha blitt kjent med dere og jobbet sammen med dere! Blir en overgang for oss alle nå når dere er borte:) Også misjonærene, og flere av misjonærbarna har blitt glad i dere, og glad for at dere har stilt opp på så mye frivillig som dere har gjort! Må Gud velsigne dere alle tre, og vise hvert steg på veien videre!

Avslutningen på Immanuel daghjemmet i kirken var kjempe fin med fiolinspill, sang og musikk. Barna hadde øvd seg i flere måneder på å gå riktig opp på scenen for å ta imot diplom og bukke, neie riktig. Nina som har jobbet flere dager der borte i uken, syntes det var vel overdrevet og ikke så barnevennlig all denne øvingen. De brukte lang stav for å peke hvor på gulvet barna skulle stå og kjeftet hardt om de ikke klarte det bra nok....

dette forklarer litt hva spenning som stod i luften da fullstappet kirke av foreldre og familie satt og så på og tok bilder av alle som gikk frem for å ta imot avgangsklasse- diplomet. Nå er det to kull som er gått ut fra Imanuel daghjem, som har vært hos oss i Lovsangshjemmet først. Her ser dere hvilke avgangselever som var "våre" i år! Dissehar stipend til å få gå på daghjemmet, for det er litt dyrere, og de får hjelp idere til skolegang!

Også her fikk Hald- studentene gave og takksigelser. Presten vår har ogaå vært veldig glad for å ha dem her!!!

Her spilles det fiolin. Solveig har for tiden mer enn 50 fiolinelever....!