Misjonsarbeid utgjør en forskjell, DEL 2

Misjonsarbeid utgjør en forskjell, DEL 2

Fra slum til rikmannskonsert…

Vi henter dem i slummen, de går i de vanlige klærne de pleier å ha på seg, og hopper i bilen. Helt vanlige klær, shorts og t- skjorte som thai- ungdom flest. Vi vet det er ikke stor garderobe å velge i, derfor blir kontrasten stor da de hvite skjortene trekkes frem, og kles på. Ungdommene fra slummen skal skifte miljø for noen timer, ikke fordi de har selv har bedt så inderlig om det…., men fordi de er blitt spesielt invitert og verdsatt for det de kan.

Det hele begynte med misjonæren Solveig som ville bruke det hun kan av musikk og fiolin til å lære bort slum- barna i området rundt Home of Praise (Lovsangshjemmet) og kirken Immanuel det hun kan. Fiolin blir sett på som et veldig pent og eksklusivt instrument å kunne, og Solveig har nå over 50 elever rundt i området som lærer fiolin hos henne gratis. Hun underviser inspirert av suzuki- metodikken, også kalt morsmålsmetodikken. Barna lærer musikk som de lærer å snakke - via øret. Gjennom lytting fra barna er helt små, herming, repetisjon og lek i et inspirerende miljø utvikles talentene og potensialene som ligger der. Alle barna som viser interesse over et visst tidsrom, og kan nok til å vite hvordan de skal behandle instrumentet, får låne fiolinen hjem for å øve. De andre får bare spilt de gangene i uken Solveig er der.

Helst vil Solveig instruere alle i både gruppe og individuelt, det sier litt i seg selv hvor omfattende dette arbeidet er, og hvor stor del det er av vårt misjonsarbeid her nede i Bangkok! Ungdommene på bildet er blant Solveigs første elever som hun nå har undervist i flere år. Gutten på bildet skal snart prøvespille for musikklinja på videregående, noe han bare kunne drømt om uten Solveig sin hjelp, eller musikklæring fra han var yngre.
I høst spurte Solveig dirigenten på Patana internasjonale skole om det var mulig for henne og ta med seg fire-fem ungdommer en gang eller to på øvelsene deres, slik at de kunne få opplevelsen av å spille i orkester og sammen med andre. Dette syntes dirigenten var en god ide, og ønsket dem velkommen med på øving.

Litt flaue dukket ungdommene opp på første øving, vel vitende om at etter presentasjonen ville kanskje de andre i orkesteret tenke sitt om dem. Det er ikke hver dag for å si det sånn at det kommer folk fra Klong Toey på besøk til orkesteret på den internasjonale skolen!!! Klong Toey er en av Bangkoks største slum- områder, og det er kjent for mye narkotika, mafia og kriminalitet. Heldigvis kunne ungdommene spille frem stolthet, og få rike opplevelser gjennom dette! Hadde ikke stedet de kom fra blitt nevnt, kunne ingen gjettet det på verken spilling eller oppførsel. Ungdommene våre var eksemplariske, og jeg tror de koste seg over å få spille sammen med andre.

Etter få øvelser i skoleorkesteret på Bangkok Patana school, ble dirigenten så begeistret for lyden i orkesteret etter at de ble med, at han veldig gjerne skulle hatt dem med på den store julekonserten….!!!

Julekonserten fremføres med brak og bram, ungdommene er klare med pene, hvite skjorter, og glemt er hjemsted og miljø. Her skal det spilles Ungarsk dans nr 5 og en sats fra en symfoni av Brahms…..

Etter en svært vellykket og kjekk konsert pakkes hvitskjortene ned, og ungdommene blir igjen, som askepott, konfrontert med sin skjebne. Bilen slepper dem alle av utenfor hver sine dører, eller mangel av dører, vegger og tak av blikk eller råttent tre...

Vel, fortsetter den harde hverdagen i alle samfunnsklasser, selv etter en vellykket og minnerik julekonsert, og ikke alt er forandet på et knips. Men fremtiden og mulighetene for disse ungdommene er ikke de samme som det ville vært uten fiolinen og Solveig, misjonærene og alle giverne, kirken Immanuel og alle forbedere, og Lovsangshjemmet…

Den ser mye lysere ut, og mulighetene mange flere!