Jeg har gruet meg til å skrive dette innlegget, for når jeg skriver dette vet jeg at min tid på lovsangshjemmet er over for denne gang. Jeg har vært her i Thailand i over 10 måneder nå. 10 måneder som kommer til å ha stor betydning for meg videre i livet mitt. Hvert enkelt av barna jeg har møtt gjennom jobben dette året hår fått en spesiell plass i hjertet mitt. Barna under motorveien lever under svært tøffe forhold, men når de smiler, smiler de med hele hjertet. Jeg kommer til å ta med meg disse smilene, tårene og minnene hjem til Norge. Det å jobbe på lovsangshjemmet har vært helt fantastisk, men det har også vært utfordrende på mange måter. Det er tøft å se barn lide, men det er så flott at lovsangshjemmet finnes. Her kan barna komme, utvikle evnene sine, få kjærlighet og bare være barn. Lovsangshjemmet betyr virkelig mye for mange barn i slummen. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har fått muligheten til å være her dette året, og det er trist å tenke på at det er på tide å dra herfra nå. Jeg håper det ikke blir for lenge til jeg får muligheten til å komme tilbake å besøke det betydningsfulle, grønne huset under motorveien i Klong Toey.
Takk for meg!
Mari Eriksen (Ettåring)





























Tema for kunstaktiviteten: dyr. 
Vi var bare to voksne denne dagen og måtte begrense tilbudet noe. På bildet er Mari- ettåring som hjelper en av de minste.
Frilek. Duplo og dukkeklær er fra Norge.
Fotball ute på plattingen.
IQ-test.
Det er sommerferie for barna i Lovsangshjemmets barnehage. Vi hadde avslutning på fredag hvor vi inviterte foreldre/foresatte til lunsj og hvor barna som sluttet hos oss fikk en liten gave. Hvert år når barnehagen stenger så går vi på hjemmebesøk. Dette for å se hvordan barna har det hjemme, for å vise interesse for barnet og familien, og for å få en liten tilbakemelding på hva de synest om barnehagen. Det er alltid kjekt å gå på hjemmebesøk, en blir litt bedre kjent på den måten. I år så ble Silje og Else fra Hald med oss og også ettåringen vår Mari. Her kommer noen bilder fra gårsdagen.
En av våre gutter som nå går i Immanuel daghjem. Lillesøsteren hans på 10 måneder begynner hos oss etter sommerferien. Huset i bakgrunnen er huset han og ca 20 andre familiemedlemmer bor i. Huset er bygd av paller og ligger under motorveien.
I dette rommet bor en av guttene våre. Etter ferien så begynner lillebroren hans hos oss også.

Utenplassen vår er grønn, men der stopper vel også likheten med en uteplass i en norsk barnehage. Og den grønne fargen kommer desverre ikke fra gressplener og planter, men fra et grønnmalt gjerde og murgulv. Uteplassen er veldig liten, men likefullt så bruker vi den hver dag. Vi mener det er viktig at barna får utfolde seg fysisk. Annenhver dag får barna leke i den lille sandkassen vi har ute, annenhver dag så leker de med lekeapperater som vi tar ut. Her kommer noen bilder fra uteleken på fredag.

