Nytt barnehageår

Forrige uke startet barnehagen opp igjen etter sommerferien. Mange nye barn startet, tilsammen har vi nå 33 små barn. Sju av de er på babyavdelingen (6 mnd- 1 år).
Det tar tid å venne seg til å gå i barnehage, ingen av barna har gått i barnehage før. Så det er masse grining om dagene. Lærerene gjør en kjempeinnsats for at barna skal ha det best mulig. Det bæres og trøstes. Vi har også fått en ny leder, Kruu Sao. Hun vil bli presentert senere. Hun virker veldig bra. Har mange års erfaring fra barnehager, blant annet fra Immanuel Daghjem. Bacon sin lillebror har begynt på babyavdelingen, men trives best sammen med storebroren inne på stor avdeling. Og storebror vet å ta vare på han.
Hilsen Anne Storstein Haug

Billig i Thailand

De fleste har vel hørt hvor billig det er å kjøpe ting her i Thailand. Norske turister reiser ofte storfornøyde hjem med koffertene overfylte av klær ol.En viktig grunn for det lave prisnivået er at det er så billig arbeidskraft her, særlig blant de med lavest utdanning.Nam Phueng har ikke vært med på hverken aktiviteter paa Lovsangshjemmet eller noe som har skjedd i kirken den siste måneden. Hun kommer fra en familie med veldig lav inntekt, og nå i sommerferien skaffet moren, som jobber på Tesco Lotus, henne en jobb der. Jeg snakket med lillesøsteren hennes i går, og hun sa at Nam Phueng gikk hjemmefra 7.30 på morgenen og kom ikke hjem fra jobb før ca. 21-22 på kvelden. Hun jobber altså over 12 timer, 7 dager i uka. Og for det får hun en dagslønn på 250 bath, dvs. ca. fire norske kroner timen. Det verste er at dette er helt vanlig i dette landet. Verden er ikke rettferdig.Håper i det minste Nam Phueng ser hvor viktig det er å få seg en utdannelse. Hun skal nå begynne i 2. klasse på videregående.

Hilsen Solveig

Kunstner på besøk

På torsdag hadde vi en lokal kunstner, Krit på besøk på Lovsangshjemmet. Han underviste barna i maling. Kjempekjekt både for barn og for undertegnede, som er den som underviser kunst til vanlig. Mange barn deltok og stemningen var veldig god. Mange flotte resultat var det også. Krit kommer tilbake neste torsdag.
Hilsen Anne Storstein Haug

Studenter og voluntører

I år så har vi hatt et team fra Hald internasjonale senter- Else og Silje, hos oss i nesten et halvt år. Nå har de dratt hjem til Norge og Hald og vi på Lovsangshjemmet ønsker med dette å si tusen takk til dere to og tusen takk til Hald som hvert år sender flotte ungdommer ned til oss for å hjelpe til med arbeidet på Lovsangshjemmet og Immanuel daghjem. På bildet over ser dere Else til venstre og Silje til høyre. Mari som står i midten er ettåring i NMS og blir hos oss i to måneder til. Dere kan lese om Else og Silje opplevelser i Thailand og på Lovsangshjemmet på bloggene deres www.thaielse.blogspot.com og www.thaisilje.blogspot.com. Ønsker dere å lese mer om Hald og hva de tilbyr så kan dere skjekke ut hjemmesiden www.hald.no

Samtidig så ønsker vi Avilde velkommen. Avilde er fra Sandnes og vil jobbe som frivillig på Lovsangshjemmet/Immanuel daghjem i ca to måneder.

Hilsen Anne Storstein Haug

Historien til Kruu Sai

Tenkte dere skulle få bli litt mer kjent med Kruu Sai som er assistent i Lovsangshjemmets barnehage. Hun jobber med de aller minste barna, noe hun har gjort i 4 år nå. Kruu Sai er 47 år , og kommer fra landsbygda. Som 14- åring flyttet hun til Bangkok for å jobbe slik at hun kunne hjelpe moren økonomisk. Kruu Sai har tre yngre søsken, da hun var 8 år så døde faren og moren ble alene om ansvaret for barna. De var veldig fattige, moren tok på seg ulike jobboppdrag for å kunne brøfø familien. Da kruu Sai var ferdig med 4. klasse måtte hun slutte på skolen og begynne å jobbe. Hun jobbet sammen med moren. Som 14- åring flyttet hun til Bangkok for å jobbe, der bodde hun hos noen slektninger og jobbet i oppvasken på en restaurant. Etter tre år traff hun mannen sin. Han var 15 år da de møttes. Han bodde i Nong Mai (slumområdet der Lovsangshjemmet ligger) og hun flyttet etter kort tid hjem til han. Siden da har hun bodd i slummen. Hun er nærmeste nabo til Lovsangshjemmet. Mannen jobbet som transportsjåfør fra han var 15 år til han døde som 40- åring. Kruu Sai har tre barn. Han eldste overtok jobben til faren da han ble syk. Da var gutten 15 år og hadde allerede sluttet på skolen. (Jeg husker godt når han kom kjørende, 15 år og uten sertifikat. Han var så liten at han måtte sitte på en pute for å kunne se. Nå er han fylt 21 og har sertifikat). Andremann i barneflokken sluttet på skolen da hun var ferdig med sjette klasse. Hun ble gravid som 16- åring med en mann som var over dobbelt så gammel som henne. To år senere ble hun gravid på nytt. Familien bor nå sammen med Kruu Sai. Eldste barnebarn er nå 4 år og går i Immanuel Daghjem, den andre jenta bor hos mannens familie. Minstejenta til Kruu Sai ble vi på Lovsangshjemmet tidlig kjent med, hun har gått fast på Lovsangshjemmet i alle år og moren er veldig takknemlig for hva Lovsangshjemmet har gjort for henne. Hun sier at takket være Lovsangshjemmet så kan nå minstejenta, som første i familien, ta seg en utdannelse. Minstejenta er nå ferdig med ungdomskolen og skal neste måned begynne på yrkeskole, innen markedsføring. Hun får økonomisk støtte til skolegang via familieutviklingsprosjektet som den Lutherske kirken her i Thailand driver. Vi på Lovsangshjemmet har som sagt fulgt denne familien i mange år og er veldig glad på vegne av jenta.

Jeg spurte Kruu Sai om hvordan hun trodde familien hadde hatt det dersom de ikke hadde hatt Lovsangshjemmet. "Veldig vanskelig" var svaret. Jeg spurte om hun hadde en hilsen til dere støttespillere. "Hils og si tusen takk, og vær så snill og støtt Lovsangshjemmet videre. Det er så mange barn her som trenger hjelp".
(Jeg har fått tilatelse av Kruu Sai til å skrive historien)

Hilsen Anne Storstein Haug

Sommerskole

Denne uken begynte sommerskolen på Lovsangshjemmet. Barn i Thailand har lang skoleferie, flere skoler holder stengt i over to måneder. De færreste av barna i slummen har mulighet til å dra på ferie og blir derfor gående rundt i slummen uten så mye å ta seg til. Vi har i flere år nå arrangert sommerskole som et tilbud til barna i nabolaget. Målet med sommerskolen er å gi de en positiv og god opplevelse i skoleferien. At de har en bra plass å være hvor de møter voksne med tid, hvor de har det kjekt og hvor de kan lære noe nyttig. Vi holder åpent fire timer hver dag, tre dager i uken. Vi har i år masse kjekt på programmet; kunst, data, musikk, thaidans, engelsk, lek, IQ-test (barna får ulike oppgaver som de må løse, får de oppgaven godkjent får de en ny oppgave). Vi holder også det nye rommet oppe åpent for barn som ønsker å spille spill og pusle. Hvor mye som skjer hver dag er avhengig av hvor mange voksne vi er den dagen. Her kommer noen bilder fra min første dag på sommerskolen.Tema for kunstaktiviteten: dyr.
Vi var bare to voksne denne dagen og måtte begrense tilbudet noe. På bildet er Mari- ettåring som hjelper en av de minste.Frilek. Duplo og dukkeklær er fra Norge.Fotball ute på plattingen.IQ-test.

Hilsen Anne Storstein Haug

Hjemmebesøk

Det er sommerferie for barna i Lovsangshjemmets barnehage. Vi hadde avslutning på fredag hvor vi inviterte foreldre/foresatte til lunsj og hvor barna som sluttet hos oss fikk en liten gave. Hvert år når barnehagen stenger så går vi på hjemmebesøk. Dette for å se hvordan barna har det hjemme, for å vise interesse for barnet og familien, og for å få en liten tilbakemelding på hva de synest om barnehagen. Det er alltid kjekt å gå på hjemmebesøk, en blir litt bedre kjent på den måten. I år så ble Silje og Else fra Hald med oss og også ettåringen vår Mari. Her kommer noen bilder fra gårsdagen.En av våre gutter som nå går i Immanuel daghjem. Lillesøsteren hans på 10 måneder begynner hos oss etter sommerferien. Huset i bakgrunnen er huset han og ca 20 andre familiemedlemmer bor i. Huset er bygd av paller og ligger under motorveien.

I dette rommet bor en av guttene våre. Etter ferien så begynner lillebroren hans hos oss også.

Disse mødrene jobber alle på samme fabrikk (en fabrikk som lager thaibokseutstyr), og vi hadde derfor hjemmebesøket der. I sommerferien må barna være på fabrikken sammen med foreldrene. Minstemann på bilde begynner hos oss etter ferien, da slipper han å være i et fabrikklokalet hele dagen.

Hilsen Anne Storstein Haug

Lille My- et barn i Lovsangshjemmets barnehage

Her kommer en historie om et av våre barn (navnet er forandret og hun er ikke med på bildet).

Lille My på snart tre år er eldst av to søsken. Lillesøsteren ble som baby solgt for 5000 bath. Vi vet ikke hvem som har kjøpt henne. Moren til My stakk av for vel et år siden da hun fikk en ny kjæreste. Nå har hun sagt at hun vil tilbake og hente My, men bestemoren som tar seg av henne vil ikke det. Hun har gitt beskjed til barnehagen om at de ikke skal sende My hjem med moren. Faren vet vi ikke noenting om. Bestemoren sier han bor hjemme hos de og at han ikke har fast jobb. Han henter aldri My i barnehagen. Bestemoren har fast jobb, hun vasker på det lokale markedet. Hun vasker i to omganger, først tidlig på morgenen og så sent på kvelden. Dette medfører at hun ikke har så mye tid til My. Hun har av og til fri og da kan vi se at My er ren og har rene klær på seg. Ofte kommer hun skitten i barnehagen og har skitne klær. Bestefaren er skraphandler og My og en gutt på 10 år som bor sammen med de er ofte med å henter skrap på kveldene. Dette fordi det er ingen som kan passe barna. Som regel er det gutten på 10 år som henter My i barnehagen. Tidligere har også en onkel hentet henne, han bor sammen med de. Han får ikke hente henne lenger for han tar henne med for å tigge. Onkelen sitter ofte og tigger ved det lokale kjøpesenteret. My har vært med flere ganger, men nå får han som sagt ikke lov å ta henne med lenger. Lærerene på Lovsangshjemmet sier at bestemoren er veldig glad i My.
My har vært hos oss siden hun var syv måneder. Hun er flink og selvstendig og går godt sammen med de andre barna. Hun kommer i barnehagen stort sett hver dag. Vi har ikke mottat betaling fra bestemoren på lang tid nå. Det koster bestemoren 10 bath dagen å ha My i barnehagen. Etter sommerferien begynner My i Immanuel daghjem.

Hilsen Anne Storstein Haug

Uteplassen

Utenplassen vår er grønn, men der stopper vel også likheten med en uteplass i en norsk barnehage. Og den grønne fargen kommer desverre ikke fra gressplener og planter, men fra et grønnmalt gjerde og murgulv. Uteplassen er veldig liten, men likefullt så bruker vi den hver dag. Vi mener det er viktig at barna får utfolde seg fysisk. Annenhver dag får barna leke i den lille sandkassen vi har ute, annenhver dag så leker de med lekeapperater som vi tar ut. Her kommer noen bilder fra uteleken på fredag.
Hilsen Anne Storstein Haug

Engelskundervisning i Immanuel daghjem

En gang i uken har jeg engelskundervisning for de eldste barna i Immanuel Daghjem- de som går siste året. Jeg håper dette vil gi de et godt grunnlag i engelsk den dagen de begynner i første klasse og skal lære seg engelsk der. Det er mange elever og få lærere i den offentlige skole og om noen faller av lasset/lærer litt sent så har skolen liten kapasitet til å gi ekstraundervisning til de barna.Utrolig kjekt å jobbe med 6- åringen. Og denne gjengen er bare best!

Forrige gang så var jeg litt tidlig ute og da var gjengen i full gang med fiolinundervisning. Solveig er innom barnehagen flere ganger i uken for å undervise barna der i fiolin. Hun gjør et kjempeflott arbeid og mer om det arbeidet kan dere lese om på bloggen hennes http://www.solveigjohannessen.blogspot.com/

Hilsen Anne Storstein Haug

Små gleder blir store

Når man bor i slummen, setter man kanskje pris på dagligdagse ting på en annen måte enn andre. Her en dag på ettermiddagsaktivitetene hadde vi forskjellige formingsaktiviteter som krever at vi vasker opp etter oss. Jeg fikk god hjelp til å vaske av ei flink og vaske-ivrig jente på rundt 6 år. Før vi startet med å vaske fikk jenta lov til å vaske hendene sine med såpe. Hun liker det. Jenta er til vanlig svært skitten, full av lus, går med skitne og slitte klær, men hun elsker å vaske seg når hun får muligheten til det. Noe av det beste jenta vet er å pynte seg og se fin ut. Jenta hjalp meg med å vaske helt til det ikke var mer igjen. Da vi var ferdig takket jeg henne for hjelpa og sa hun hadde vært veldig flink, da spurte hun meg om hun ikke kunne få lov til å vaske hendene sine med såpe en gang til. Jeg gav henne litt såpe i hendene og jenta smilte fra øre til øre. Hun vasket hendene sine så såpen skummet, luktet på den gode lukten, og var veldig fornøyd. Jenta var fornøyd med belønningen hun fikk for å hjelpe meg; å få vaske hendene sine med såpe.

Hilsen Mari Eriksen (Ettåring)

Lysglimt i hverdagen

Det er ikke alltid like lett å jobbe med barn som har et annet språk. Alt blir begrensa. Du vet ikke hva du kan si til dem, og du forstår ikke hva de sier til deg.

Derfor er det godt med små lysglimt innimellom, som gjør at du får lyst til å jobbe videre, på en ellers slitsom dag.

Alle barna hadde gått å lagt seg, utenom ei lita jente som strevde med å få på seg skjorta riktig vei, jeg og "husmora" satt og venta tålmodig. Jenta på snart 3 år, kikka opp på "husmora" og spurte, "Er du glad i meg?" Ja, svarte hun med et stort smil, jenta blei så glad at hun hoppa opp og gav "husmora" en klem.
Videre sa "husmora" Chompo (mitt thai navn) er også glad i deg. Jenta løp videre til meg og gav meg en stor klem og et kyss på kinnet.

Jeg satt der målløs, men smilende fra øret til øret.
Takknemlig over at jeg får være her og oppleve dette.

Etter at dette ble skrevet har den vesle jenta som bodde hos mormoren sin(fordi moren er prostituert), blitt sendt tilbake til moren. Mormoren var sliten og hadde i tillegg fått et annet barnebarn og ta vare på. Den lille jenta har sluttet i barnehagen, og ingen vet riktig hvor hun er.
Vær med å be om at hun skal være på et trygt sted, og at moren tar vare på henne.

Silje Jensen - Haldstudent

Den "farlege" slummen!

Forrige helg var vi på tur ilag med to venninner, Aor og Boki, som vi kjenner frå Santitum Church. Vi var på ei øy litt utanfor Bangkok, på marknad, tok båttur oppover ein kanal, smakte heimelaga Thai-dessert, og var litt turistar, rett og slett. På veg heim fortalde vi frå jobben vår i Klong Toey-slummen, kva vi jobba med og korleis det var. Aor og Boki synest det høyres skikkeleg farleg ut, for alle i Thailand trur nemleg at det er farleg å i det heile tatt vere i slummen. Sjølvsagt skal ein ikkje gå der åleine etter at det er mørkt, men no har vi jobba i slummen i tre månader, og har aldri opplevd noko farleg. For å forandre på desse øydeleggjande førestellingane venninnene våre hadde, bestemte vi oss for å ta dei med på ein tur innom slummen. I byrjinga var dei kjempenervøse, men då vi kom inn i slummen, møtte vi med ein gong ein gjeng born vi kjenner frå AA. Det tok ikkje lang tid før Boki og Aor byrja å slappe av, og til og med lyfta på borna, dei òg! Då vi gjekk frå slummen sa dei begge to at dei hadde fått ei heilt nytt bilete av slummen. Boki, som er lærar på ein vidaregåande skule, sa til og med at ho skal fortelje om dette til alle elevane sine!



To herlege jenter som vi kjenner godt. Ikkje akkurat så veldig skumle..







Borna i slummen er born som alle andre!

Else, Hald-student

Kunstaktiviteter

Hver torsdag har vi kunstaktiviteter i den nye rommet vårt oppe. Jeg har ansvar for opplegget. I en periode nå så har vi fokusert på maling. Vi har hatt frihåndsmaling, de har måttet male etter et oppgitt tema og vi har hatt stilleben, hvor de skal male det som står på bordet. Kunst er populært og mange barn er innom hver gang. Nå på torsdag hadde vi "skolen min" som tema og mange flotte bilder ble malt. Kjekt å se hvordan noen nå klarer å konsentrere seg over veldig lang tid. Jeg har laget i stand en plass ute slik at vi kan henge ut bilder for at foreldre og andre som passerer Lovsangshjemmet kan se bildene barna lager.

Mål med aktiviteten er blant annet å stimulere til fantasi, stimulere barnas evne til å tenke selv (i thai skolen lærer de for det aller meste å kopiere, ikke tenke selv) og hjelpe barna til å konsentrere seg om en aktivitet over lengre tid.To jenter fra vidergående hjelper til. De får litt penger for å hjelpe til på senteret. Ettåring Mari hjelper også til når det trengs.Hver tirsdag har vi maleaktivitet i barnehagen. Mens jeg var i permisjon så foregikk maleaktiviteten på følgende måte: tre og tre barn fikk komme ut på plattingen ute. Der satt en lærer og hjalp barna. Barna fikk et stensilark med et bilde på, en tynn liten pensel og en farge, og så malte de noen minutter på stensilarket, de som klarte å male mest mulig innenfor bilde fikk skryt. Ikke noe søl, ikke behov for noen vask av hverken barn eller bord etterpå. Heller ikke noe stimulering av fantasi, konsentrasjon eller barns evne til å tenke selv. Jeg har nå ansvar for maleaktiviteten annen hver gang og har sagt at det blir søl! Derfor har jeg også utstyrt alle barna med en gammel singlet fra Chaloms (sønnen min) garderobe. Her er et par bilder fra første gang vi malte etter jeg tok på meg ansvaret. Det ble mye søl... men det var veldig gøy og resultatene ble strålende! De henger nå ute slik at alle som passerer senteret kan se de. Jeg vil påta meg dette ansvaret en stund enda, slik at læreren kan lære ulike maleteknikker osv. Etterhvert får de ansvaret selv igjen.

Hilsen Anne Storstein Haug