Ettermiddagsaktivitetene er i full gang igjen, tre til fire ganger i uka, og med minst to stk kan man utrette mye mer enn en. Engelskundervisninga er i gang hver tirsdag, gitarundervisning på onsdager, og neste uke begynner formingsaktiviteter på torsdager. Kino håper vi kan fortsette på fredager....
I dag var jeg med Joke til et fengsel utenfor byen. Jeg møtte tvillingene og søstrene litt før 08.00, dusjet og tok på fine, rene klær som jeg hadde lagt frem i går, slik at de kunne føle seg fine når de traff moren i fengselet.....
Det var en lang kjøretur, der vi stoppet og kjøpte jogurt og drikke til barn og far. Ved fengselet fikk vi beskjed om å ikke ta med mobiltlf., ikke de tingene vi hadde kjøpt (tannkrem, tannkost og såpeting).....,så måtte vi fylle en del skjema og identifikasjonsting. Så endelig (for ungene) fikk vi gå inn i visitt rommet. Det var et langt, smalt rom, med en lang trebenk alle besøkende satte seg på. Barna trippet av glede for å se moren igjen. De hadde nok ikke ventet seg to gjerder av jerngitter med små- rutete netting i mellom, mellom dem og sin egen mor (så ikke en gang barnefingre fikk plass igjennom hullene)...men gjensynet var rørende og gleden stor. Moren sprang inn og sa til alle de som kom in sammen med henne: "Dette er barna mine, dette er de fire barna mine!" Hun hilste pent på oss, hadde tårer i øynene og sa hun hadde savnet alle barna sine så skrekkelig. Hun var så overrasket over å se alle fire, og takket og takket oss. Spørsmålene haglet fra de fire små...."mamma, mamma", "Se mamma!" "Hør på meg mamma" "Hvorfor er du her mamma?" , Moren så på oss og svarte: -"Fordi jeg ikke er en god person", og "fordi jeg har røykt" (ingenting om narkotika). Jeg trodde jeg skulle begynne å hikste flere ganger, men klarte å holde tårene til øyekroken..."Hvor lenge må du være her", "mamma, mamma, mamma" Til slutt måtte vi gå i butikken. Der handlet hun og venninnen for over 900 batt som jeg betalte (de har urealistiske priser i den fengselsbutikken....for kurvene var ikke sååå store)
Be for barna, alle andre barn som må på barnehjem og sentere når mødrene blir tatt i fengsel, og for nabolaget til HOP. Det hjelper å be, selv om det virker for stort å hanskes med...., selv for en Gud. Men vi har ikke bare med en Gud å gjøre, vi har med Herrenes Herre, jordens skaper å gjøre. Og vi har privelegiet å få snakke med ham når vi vil!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar