Fikk høre i dag at folk savner flere historier til gruppene sine, og at det har vært mye bilder med lite tekst det siste året....Beklager dette, og til det har det vært en svært naturlig grunn! Så lenge jeg har jobbet der frem til nå meget nylig, har jeg ikke kunnet snakke/ kommunisere med lærerne (mer enn arbeid, for engelsken deres er sånn at de ikke forstår"tomorrow eller yesterday" en gang) , barna eller foreldrene til barna som går i HOP eller dagjemmet. Så å skrive historier og ting om barna har derfor ikke vært mulig (jeg har ikke kunnet noen selv en gang)...av og til har jeg glimtet til med noe, men mesteparten har det vært lettere å oppdatere dere hjemme på besøk, team, hva barna får oppleve av gaver, besøk og tilbud i hverdagen...
Men heldigvis har to nye lærere kommet til daghjemmet, og de snakker godt engelsk, tar godt vare på de nye hjelperne og meg, forteller oss bakgrunnshistorier og snakker om barna til oss..så forhåpentligvis blir det flere historier på nettet i månedene fremover! Ellers anbefaler jeg å lete opp i gamle historier, se på de andre misjonærene sine blogger (jeg har oppdatert to parallelt i år) og hvis ikke, be over barna og arbeiderne dere ser på bildene:)
Ellers er ALLE hjertelig velkommen til å legge igjen en hilsen eller kommentar! Det er litt mer inspirerende å oppdatere en webside som en føler folk leser og sjekker, pluss det er viktig for oss å få bibelvers, oppmuntringer og bli minnet om at folk ber for oss!...så hvordan gjør man dette: Du trykker på kommentarer, velger anonym (så slipper du å logge deg inn med noe brukernavn og passord) , så skriver du en melding og hilsen, og trykker på ferdig eller send (eller hva som står der:)
MVH Ellen Sofie
onsdag, september 26, 2007
søndag, september 23, 2007
Velkommen og bra jobba Linn og BK!
Dette er våre to nydelige, høyt- leende, humoristiske og varmt- hjertede voluntører som faktisk betaler kost og losji selv for å være her et helvt år og hjelpe til!!! Varm applaus og forbønn om velsignelse og styrke til disse to her (og selvsagt resten av go`gjengen!) Dessuten har de gjennom en litt annerledes pengeinnsamling (jeg velger å kalle det misjons-pub, men det er IKKE hva det ble kalt) og fra venner, familie og kjente samlet inn 40 000 norske kroner før de kom ned hit!!! GANSKE så utrolig!
Bente Kristin (BK) oppe og Linn Åse (Linni) nede. Det er lett å bli glad i dere, og fort går det til også!
Bente Kristin (BK) oppe og Linn Åse (Linni) nede. Det er lett å bli glad i dere, og fort går det til også! Rektor har gitt tillatelse for at hilde og gjengen skal få ha grovmotorikk- øvelser med barnahver fredag! Denne 1. dagen ble så vellykket at både barn og voksne gleder seg til kommende fredager!!! Lærerne i barnehagen tente virkelig på ideen! Kakjse vi skal ha et kurs for lærerne i DN også om dette....?!
Så UTROLIG gy det var å sende en ball gjennom denne tunnellen og krype etter!!! Geng MA!
De storkoser seg!
Å åle seg på en benk med bare armene er ikke BARE, BARE....
Kanskje man skal heller begynne å gå/ løpe på benken inn i armene og opp i lufta til Linn heller? :) GOD IDE- Dette var KJEMPE gøy (masse latter som lydeffekt)
Dette kan du klare! KOM IGJEN! Denne gutten er underernært og veldig slapp, men det var stas å beherske noe, og kunne få oppmerksomhet i mindre grupper!
Trampolinen har vært til STOR velsignelse, og kommer nok til å bli brukt veldig mye nå når vi er så mange voksne på senteret...(jeg er glad for at det stod høyt på ønskelista mi tidlig!
Takk Gud for givere, misjonærer, for norske voluntører og ettåring, for mat og klær og bønn og støtte! Vi trenger dere alle for å bli et helt bilde av hva vi holder på med!
Så UTROLIG gy det var å sende en ball gjennom denne tunnellen og krype etter!!! Geng MA!
De storkoser seg!Å åle seg på en benk med bare armene er ikke BARE, BARE....Man kan faktisk bli ganske sliten av det....hvertfall om man bare er vant til å sitte å se på tv hele dagen....- Håper dere vet hvor viktig dette er folkens!
Kanskje man skal heller begynne å gå/ løpe på benken inn i armene og opp i lufta til Linn heller? :) GOD IDE- Dette var KJEMPE gøy (masse latter som lydeffekt)
Dette kan du klare! KOM IGJEN! Denne gutten er underernært og veldig slapp, men det var stas å beherske noe, og kunne få oppmerksomhet i mindre grupper!
Trampolinen har vært til STOR velsignelse, og kommer nok til å bli brukt veldig mye nå når vi er så mange voksne på senteret...(jeg er glad for at det stod høyt på ønskelista mi tidlig!
Takk Gud for givere, misjonærer, for norske voluntører og ettåring, for mat og klær og bønn og støtte! Vi trenger dere alle for å bli et helt bilde av hva vi holder på med!onsdag, september 12, 2007
Velkommen, velkommen alle nye medarbeidere!!!
I første omgang ønsker vi nå disse to damene som skal være hos oss et år HJERTELIG velkommen til Immanuel kirke og home Of Praise (Lovsangshjemmet). 
Anne Gunnerød skal være ettåring, og Hilde Jørgensen er kirkens voluntør frem til juni! Anne er omsorgsarbeider og Hilde er førskolelærer.
Vi er KJEMPE fornøyd med å ha dere her, og vi håper dere vil trives, lære masse, og også lære bort en del! Takk for deres tid, oppofringer ved å komme hit og være her så lenge! Jeg er sikker
på at det blir til STOR velsignelse!
Anne Gunnerød skal være ettåring, og Hilde Jørgensen er kirkens voluntør frem til juni! Anne er omsorgsarbeider og Hilde er førskolelærer. Som dere ser: - barnehagen er i trygge hender når jeg drar :) og sikkert også under mye bedre omsyn! LYKKE til! Dere lesere er velkommen til å følge med på deres blogger, så vel som alle misjonærene her i Thailand (Se linker på siden) !
Vi er KJEMPE fornøyd med å ha dere her, og vi håper dere vil trives, lære masse, og også lære bort en del! Takk for deres tid, oppofringer ved å komme hit og være her så lenge! Jeg er sikker
på at det blir til STOR velsignelse!
mandag, september 10, 2007
torsdag, september 06, 2007
Fengselsbesøk...-sterke inntrykk
Ettermiddagsaktivitetene er i full gang igjen, tre til fire ganger i uka, og med minst to stk kan man utrette mye mer enn en. Engelskundervisninga er i gang hver tirsdag, gitarundervisning på onsdager, og neste uke begynner formingsaktiviteter på torsdager. Kino håper vi kan fortsette på fredager....
I dag var jeg med Joke til et fengsel utenfor byen. Jeg møtte tvillingene og søstrene litt før 08.00, dusjet og tok på fine, rene klær som jeg hadde lagt frem i går, slik at de kunne føle seg fine når de traff moren i fengselet.....
Det var en lang kjøretur, der vi stoppet og kjøpte jogurt og drikke til barn og far. Ved fengselet fikk vi beskjed om å ikke ta med mobiltlf., ikke de tingene vi hadde kjøpt (tannkrem, tannkost og såpeting).....,så måtte vi fylle en del skjema og identifikasjonsting. Så endelig (for ungene) fikk vi gå inn i visitt rommet. Det var et langt, smalt rom, med en lang trebenk alle besøkende satte seg på. Barna trippet av glede for å se moren igjen. De hadde nok ikke ventet seg to gjerder av jerngitter med små- rutete netting i mellom, mellom dem og sin egen mor (så ikke en gang barnefingre fikk plass igjennom hullene)...men gjensynet var rørende og gleden stor. Moren sprang inn og sa til alle de som kom in sammen med henne: "Dette er barna mine, dette er de fire barna mine!" Hun hilste pent på oss, hadde tårer i øynene og sa hun hadde savnet alle barna sine så skrekkelig. Hun var så overrasket over å se alle fire, og takket og takket oss. Spørsmålene haglet fra de fire små...."mamma, mamma", "Se mamma!" "Hør på meg mamma" "Hvorfor er du her mamma?" , Moren så på oss og svarte: -"Fordi jeg ikke er en god person", og "fordi jeg har røykt" (ingenting om narkotika). Jeg trodde jeg skulle begynne å hikste flere ganger, men klarte å holde tårene til øyekroken..."Hvor lenge må du være her", "mamma, mamma, mamma" Til slutt måtte vi gå i butikken. Der handlet hun og venninnen for over 900 batt som jeg betalte (de har urealistiske priser i den fengselsbutikken....for kurvene var ikke sååå store)
Be for barna, alle andre barn som må på barnehjem og sentere når mødrene blir tatt i fengsel, og for nabolaget til HOP. Det hjelper å be, selv om det virker for stort å hanskes med...., selv for en Gud. Men vi har ikke bare med en Gud å gjøre, vi har med Herrenes Herre, jordens skaper å gjøre. Og vi har privelegiet å få snakke med ham når vi vil!
I dag var jeg med Joke til et fengsel utenfor byen. Jeg møtte tvillingene og søstrene litt før 08.00, dusjet og tok på fine, rene klær som jeg hadde lagt frem i går, slik at de kunne føle seg fine når de traff moren i fengselet.....
Det var en lang kjøretur, der vi stoppet og kjøpte jogurt og drikke til barn og far. Ved fengselet fikk vi beskjed om å ikke ta med mobiltlf., ikke de tingene vi hadde kjøpt (tannkrem, tannkost og såpeting).....,så måtte vi fylle en del skjema og identifikasjonsting. Så endelig (for ungene) fikk vi gå inn i visitt rommet. Det var et langt, smalt rom, med en lang trebenk alle besøkende satte seg på. Barna trippet av glede for å se moren igjen. De hadde nok ikke ventet seg to gjerder av jerngitter med små- rutete netting i mellom, mellom dem og sin egen mor (så ikke en gang barnefingre fikk plass igjennom hullene)...men gjensynet var rørende og gleden stor. Moren sprang inn og sa til alle de som kom in sammen med henne: "Dette er barna mine, dette er de fire barna mine!" Hun hilste pent på oss, hadde tårer i øynene og sa hun hadde savnet alle barna sine så skrekkelig. Hun var så overrasket over å se alle fire, og takket og takket oss. Spørsmålene haglet fra de fire små...."mamma, mamma", "Se mamma!" "Hør på meg mamma" "Hvorfor er du her mamma?" , Moren så på oss og svarte: -"Fordi jeg ikke er en god person", og "fordi jeg har røykt" (ingenting om narkotika). Jeg trodde jeg skulle begynne å hikste flere ganger, men klarte å holde tårene til øyekroken..."Hvor lenge må du være her", "mamma, mamma, mamma" Til slutt måtte vi gå i butikken. Der handlet hun og venninnen for over 900 batt som jeg betalte (de har urealistiske priser i den fengselsbutikken....for kurvene var ikke sååå store)
Be for barna, alle andre barn som må på barnehjem og sentere når mødrene blir tatt i fengsel, og for nabolaget til HOP. Det hjelper å be, selv om det virker for stort å hanskes med...., selv for en Gud. Men vi har ikke bare med en Gud å gjøre, vi har med Herrenes Herre, jordens skaper å gjøre. Og vi har privelegiet å få snakke med ham når vi vil!
Abonner på:
Innlegg (Atom)