Drømmen om en fremtid

"Drømmen om en fremtid" er navnet på bloggen som omhandler arbeidet blant fattige barn her i Thailand som Det Norske Misjonsselskap er med og støtter. På den bloggen fortelles det jevnlig fra arbeidet på Lovsangshjemmet og Immanuel daghjem og også fra det andre arbeidet som NMS er med og støtter.
Framover så er det den jeg vil oppdatere jevnlig og oppfordrer derfor dere alle til å følge den bloggen istedenfor den du leser nå. Denne her vil ikke bli oppdatert lenger.

"DRØMMEN OM EN FREMTID" www.drommenomenfremtidblogspot.com

Vi har også en facebook side som heter det samme (Drømmen om en fremtid), bli gjerne medlem der og du vil få nytt fra oss jevnlig.

Hilsen Anne Storstein Haug

"Løvetannbarnet" Pea

Vi har hatt sommerskole på Lovsangshjemmet og en tidligere LST student (presteskolen til ELCT), Pae var og underviste i thaimusikk.  Muek, ungdomsarbeideren vår nevnte att Pae hadde hatt en lignende oppvekst som barna som går på fritidsklubben vår, jeg spurte han om han ville dele historien sin med meg og dere der hjemme . Det sa han ja til og vi satt i over to timer og snakket, og jeg  ble atter en gang imponert og rørt, enda et ”løvetannbarn” som har blomstret opp, fått seg utdannelse og som har et stort hjerte for barn i slummen.  Han gir Gud æren og takken for at han har det så bra i dag.

Pae er flott å se på , skikkelig ”kul” og jeg ser at ungdommene på fritidsklubben elsker  han. Kontakten er der med en gang! Rart å tenke på at han bodde i et lite skur da han var liten, sammen med en voldelig far som drakk seg ihjel når han var 11 år.

Pae bodde i et forholdsvis lite slumområde, 200- 300 familier bodde der. Bare 7 år gammel så begynte han å jobbe. Etter skoletid så hjalp han moren med å lage badematter og  selge de på markeder, på dette tjente familien mellom 200-300 bath til dagen. I mange år holdt han på slik. På skolen gikk det ikke så bra, han forteller at det eneste året han likte skolen var da han gikk i første klasse, etter det så hatet han den. Han var mye ulydig på skolen og ble slått der også.  Pae’s eldste søster bor på Phuket og under oppveksten så var han mye der. I en periode gikk han også på skole der, men flyttet tilbake til Bangkok da han hadde problemer med å tilpasse seg.  Mens han var i Phuket så flyttet foreldrene til utenfor Bangkok og Pae flyttet derfor sammen med sin voksne søster som fortsatt bodde i slummen. Faren hadde hatt en voldsom krangel med en nabo og måtte flykte, moren flyttet med han. Han forteller at han i den perioden var veldig ulydig og hørte ikke på foreldrene eller søsteren,  han var ikke interessert i skolen og ville bare være sammen med venner. Da han var ferdig med 6. klasse så sluttet han på skolen og  begynte å jobbe på en bensinstasjon.  Da den ble nedlagt etter et par år begynte han og en venn å selge gammelt skrot som de fant i søppelkontainere. De leitet også etter penger i vannrillene på markedene.  En dag spurte en venn om Pae ville være med på leir ved sjøen. Leiren kostet 90 bath og han leitet ivrig etter penger i  rillene på markeder  helt til han hadde penger nok til å dra på leir.

Og så forteller han historien om hvordan han ble døpt uten å være klar over det...for vel framme på leiren så ble de spurt om hvem som var kristne og skulle bli døpt. De som var det måtte ta på seg redningsvest. Pae som aldri hadde hatt på seg redningsvest, og veldig gjerne hadde lyst til å prøve en,  rekte opp hånden uten å vite hva  det handlet om, og dro sammen med gjengen som skulle døpes. Da presten tok hodet hans under vann så ble han overasket og spurte hvorfor presten tøyset med han...Pae dro tilbake fra leiren som døpt, men var fortsatt ikke klar over det. Vel hjemme igjen så fikk han masse kjeft fordi han hadde dratt på leir istedenfor å jobbe. Den dagen flyttet han hjemmenfra og flyttet inn hos venner.  En dag fikk han besøk av  presten fra leiren, han inviterte han i kirken. Presten ble veldig overrasket over at Pae ikke viste hva en kirke var- for han hadde jo svart at han var en kristen på leiren. Han ble med likevel for han fikk vite at i kirken kunne han lære å spille musikk , noe som var hans store interesse. Da han sjønte at kirken var Guds hus, så ble han overasket og sint , for han var jo motstander av Gud og Jesus, og det viste jo vennene som hadde invitert han med på leir. Men siden det var gratis mat i kirken og han kunne lære seg å spille gitar i kirken så fortsatte han å gå der.

Etter hvert så flyttet han inn i kirken, en venn av han bodde der også. Denne vennen var  blitt knivstukket og ble kristen etter at han opplevde stor kjærighet fra presten og familien hans etter ulykken. Vennen vitnet for Pae og han hadde også mange samtaler med presten. Pae fkk høre at  Gud tilgir alle, også han. En dag ønsket Pae å bli kristen og bli døpt. Da sa presten at han allerede var blitt døpt og at det hadde skjedd den dagen på leiren.                                                                              

Pae ble veldig flink i både gitarspill og thaimusikk og begynte etterhvert å undervise barn i sitt gamle nabolag. Naboene undret seg stort, for Pae hadde forandret seg så mye. Han vitnet og gav all æren til Gud for alt det gode som hadde skjedd i livet hans.

Pae fikk stipend til å ta seg videre utdannelse på LST, han trodde han skulle studere musikk, og ble veldig overasket da det var et bibelstudium han begynte på. Først ble han veldig skuffet, men bestemte seg for å fullføre likevel. Da han begynte på andre året synest han studiet var blitt spennende, og han fullførte de tre årene på LST. Siste året på presteskolen så traff han ei kjekk jente som hadde tatt en pause fra lærerjobben for å studere bibelen ett år. De ble kjærester og etter en stund giftet de seg.  Pae fortsatte på musikkstudier etter presteskolen og har nå en bachelor i klassisk musikk. Egentlig ville han studere thaimusikk, men da måtte han delta på en del buddhistiske sermonier, noe som han ikke ønsket. Han og kona har kjøpt seg et hus, kona jobber som lærer og Pae jobber frilans,  han underviser for det meste i thaimusikk. Han har også to boder hvor han selger mat. Drømmen er å starte en musikkforetning og en musikkskole. Moren bor nå i Rayong sammen med sin nye mann, mens storesøsteren  fortsatt bor i slummen. Pae besøker familien jevnlig. 

God ferie!

Hjemme er det sommerferie, mens her i Lovsangshjemmets barnehage og Immanuel daghjem har vi nettop kommet skikkelig igang igjen etter sommerferien. 33 små barn går i år i Lovsangshjemmets barnehage og 95 litt større barn går i Immanuel daghjem. Så det er livlige dager. Foruten de faste trofaste lokale lærerene så er vi tre misjonærer som er innom Immanuel daghjem noen ganger i uken. Solveig Johannessen underviser i notelære og fiolin, Arne underviser i data og jeg som underviser i engelsk, i tilegg så jobber jeg en dag i uken i barnehagen på Lovsangshjemmet. Barna som har begynt hos oss har ulik historie, men felles for mange er at de har unge mødre, mødre uten utdannelse og i flere tilfeller så er hun alene om omsorgen. Mange av disse unge mødrene (og fedrene) bruker narkotika/lim.

Foreldremøtene i år var en stor suksess. I begge barnehagene så kom mange foreldre, utrolig kjekt å være med på. Kruu Sao hadde i år forberedt en powerpoint presentasjon. Hun hadde ideen selv, fikk noen til å lære seg å lage en presentasjon og gjennomførte det på en kjempeflott måte. Jeg ble atter engang imponert over vår dyktige lærer.

Jeg vil med dette innlegget ønske dere alle en riktig god ferie. Og til dere som støtter arbeidet: TUSEN TAKK!

Vennlig hilsen Anne Storstein Haug

Leir!

 Barn og ungdommer på fritidsklubben på Lovsangshjemmet har vært på leir. Vi hadde tre flotte dager ved sjøen. Det er varmt i Bangkok nå og det var veldig godt både for store og små å dra ut av byen og tilbringe tid ved og i sjøen. Alle storkoste seg, både barna, ungdommene, ungdomslederene, voksenlederene, vi misjonærer og barna våre. Adjan Ant, presten i Immanuel menighet og Muek som er barne- og ungdomsarbeider på Lovsangshjemmet gjorde en kjempejobb. Masse kjekt program, mye tull og lek, men også litt alvor. Her kommer bilder fra dagene:

Barna var delt inn i fire grupper og i løpet av helga var det mange oppgaver og konkurranser, siste dagen var det premieutdeling til beste gruppa. Jeg fikk æren av å dele ut premien og det var Signe Hustrulid som tok i mot den.

Alle voksne var utstyrt med små lapper som vi skulle dele ut til de som gjorde noe fint for andre, disse lappene kunne de kjøpe godteri for i kjosken vår.

Barna kunne på forhånd velge hvilken aktivitet de ønsket å holde på med på leiren. Det var tre alternativ: Gitarundervisning, fiolin/cello undervisning og forming. Dette bildet er fra siste dagen, gitarspillerene viser hva de har lært i løpet av dagene.

Siste kvelden hadde vi barbecue.

Jeg hadde ansvar for kunstaktiviteten. Vi laget noe som kunne ligne på batik, men det ble laget på papir.

Adjan Ant hadde ansvar for gitarundervisningen.

Solveig hadde ansvar for fiolin- og cello undervisningen.

Kveldsamling med adjan Ant.

Lek på stranden.

Mat!!!

Bussturen ned var morsom for barna, med lek og musikk på full styrke. For en gammel misjonær så ble det heller litt slitsomt og varmt...bare vifte i bussen og med en gangske så forskjellig musikksmak så...

Lek og moro :-)

Store og små koste seg, her er min gutt i full lek med en fra Lovsangshjemmet.

Sangopptreden.

Drømmedagen

Gjennom barnehagen til guttene mine er jeg blitt kjent med Asaya. Hun er mor til en i klassen til Thanan og da hun fikk høre om arbeidet vårt her i slummen så hadde hun lyst til å hjelpe til. I forrige måned så inviterte hun 11 av de eldste barna i Immanuel daghjem med seg til Hua Hin, til å besøke fabrikken hun eiger der og være gjest i huset deres med sjøen. Elleve spendte barn dro avstede i to minibusser tidlig en morgen og hadde en drømmedag i Hua Hin. Det var en fryd å få være med og se hvor glade barna var- de hadde det helt topp hele dagen. Her kommer noen bilder tatt av Else Mari (Hald team) som også var med på turen. Dagen startet med en tur i fabrikken der fikk ungene lage sin egen t-skjorte.På fabrikken var også en ekte Lord fra England og hans thailandske kone. De hadde med gaver til alle barna.

Etter besøket i fabrikken tok vi turen innom butikken - Khomapastr som selger produkter laget på fabrikken. Her var det også tid for is.
Etter et besøk i butikken så dro vi hjem til Asaya og barna fikk endelig bade. Først badet de lenge i bassenget og etter en deilig lunsj på terassen tok en turen ned til stranda. Her badet de og lekte i sanden.
Guttene mine var også med og Thanan koste seg sammen med venninnen sin Olivia (datter til Asaya)Alle var storfornøyde og Asaya foreslo at dette burde være en årlig tradisjon, noe vi var helt enige i!

Hilsen Anne Storstein Haug

Aktivitetsdag

For tiden er Tom Egill Tobiassen voluntør her hos oss, en dag arrangerte han og to venner som var på besøk aktivitetsdag for barna på fritidsklubben. De tre vennene er aktive i Madlamark kirke og nettverket "Follow me". Barna hadde en dag fyllt med mange kjekke aktiviteter, først i Immanuel kirke og så i Soi 50, hvor hovedkirken vår ligger. Her kommer en film som Tom Egill har laget fra dagen.

Aktivitetsdag from Tom Egill Tobiassen on Vimeo.

Historien til Mafia

I dag ble jeg kjent med historien til Mafia, og igjen ble jeg minnet om hvorfor vi driver på med det vi gjør.

Mafia; verdens skjønneste 2 åring, store brune øyne, lange mørke øyenvipper og et smil som får alle til å smelte. Gutten med det spesielle navnet. Hvordan kan du kalle noe så skjønt Mafia? Likefullt så er det det han heter. Til vanlig så er det mormor som henter og bringer i barnehagen og nå vet jeg hvorfor; Moren ruser seg på lim, og når hun ruser seg på lim så blir hun aggresiv. I formiddag så kom hun rusa til Lovsangshjemmet og ville hente gutten i barnehagen. Morener en nydelig ung jente, en du legger merke til. I dag var det ikke det jeg la merke til, men derimot limposen hun holdt foran ansiktet. Lærerenen fortalte meg at dersom de prøver å få henne til å gå igjen, så blir hun veldig sint for hun vil være sammen med gutten sin. Når hun er i den tilstanden så kan vi på Lovsangshjemmet selvfølgelig ikke tillate det. Mormoren har også gitt oss beskjed om å ikke sende gutten hjem med moren. Lærerene lukket døren inn til barnehagen slik at ikke Mafia skulle få øye på moren sin. Jeg synest synd på moren og tenkte jeg skulle gå ut å si noe hyggelig til henne. Jeg gikk bort til henne og spurte om hun savnet gutten, og så fortalte jeg at barnehagen ikke var slutt enda. Hun spurte meg med sint stemme hvem jeg var . Jeg fortalte at jeg var lærer i barnehagen, hun gjentok ordet lærer mange ganger og såg på meg med iskalde øyne. Jeg ble rett og slett litt redd og valgte å gå inn igjen på Lovsangshjemmet. Etter en stund så valgte moren å gå igjen.

Far til Mafia har vi ikke møtt enda, men nå har vi fått vite at han nettop har sluppet ut av fengsel. Han er på samme alder som moren.

De timene Mafia er på Lovsangshjemmet har han det godt og trygt. Her møter han voksne som vil han det beste og som gir han kjærlighet. Her får han mat, drikke og nok hvile.

33 små barn går i Lovsangshjemmets barnehage og 86 litt større barn går i Immanuel daghjem. De aller fleste bor i slummen og veldig mange kommer fra utrygge familier. Foreldrene betaler nesten ingenting for å ha barna i barnehagen og vi er derfor helt avhengig av støtte utenfra for å drive barnehagene våre. Vi trenger sårt flere støttespillere til prosjektet. Har du mulighet til å være med å støtte arbeidet så ta kontakt med Det Norske Misjonsselskap ellere følg linken vår her på denne bloggen.