Leir!

For første gang så har Lovsangshjemmet arrangert leir for barna i slummen. Tema for leiren var "vennskap" og vi dro til en leirplass ved Pranburi, en plass som låg fint til rett ved stranda. Ungene storkoste seg i flotte omgivelser. Vi hadde laget et opplegg hvor det var mye tid til lek, lek med fokus på å bygge et godt felleskap og styrke vennskap. Det var også tid til litt musikkundervisning, engelsk og kunst. Tid til bading var det også. Her kommer mange bilder fra gode dager."Adventure" var en av aktivitetene. En hadde laget forskjellige stasjoner med ulike oppgaver som skulle løses. Veldig morsomt. Aktiviteten ble avsluttet med at alle sprang ut i sjøen og badet.

Under kunstaktiviteten så skulle barna male et landskapsbilde. Alle barna fikk et lerret og akrylmaling og så skulle de finne et motiv de synest var fint og male det.
Under engelskundervisningen så ble barna delt opp i tre grupper. En gruppe hadde leker med fokus på det engelske språket, en gruppe skulle lære en engelsk sang og lage en plakat som passet med sangen og en gruppe øvde på et skuespill som de fremførte for de andre.
Solveig underviste barna i litt notelære og så fikk alle prøve å spille på fløyte.

Arne, eller Adjaan Com (oversatt: lærer datamaskin) som barna kaller han og Marita som er frivillig på Lovsangshjemmet/Immanuel daghjem var også med.

Jeg hadde med meg Chalom og Thanan samt hushjelpa vår (til å passe guttene når jeg hadde undervisning). Chalom og Thanan fikk mange nye venner i løpet av dagene. De storkoste seg. Og ikke minst så synest de det var kjekt å være på tur med Solveig (se bildet under)

Se de flotte bildene og les mer om leiren på Solveig sin blogg: www.solveigjohannessen.blogspot.com

Hilsen Anne

Hjemmebesøk

Hvert år så går vi på hjemmebesøk til alle barna som går i barnehagene våre. I Immanuel daghjem så deler lærerene barna imellom seg (dette er nødvendig da de har 86 barn i barnehagen), mens på Lovsangshjemmet så går alle lærerene på besøk til alle barna. Vi brukte to dager på dette. Lærerene hadde forbredt seg godt i år. De hadde observert alle barna på forhånd og skrevet ned observasjonen. Dette brukte vi som utgangspunkt for samtalen med foreldrene. Vi bad også om tilbakemelding fra foreldrene om hva de synest om barnehagen. Tilbakemeldingene var utelukkende positive (om det var det de egentlig mente, eller om de gav det svaret fordi de ikke turde å si sannheten det vet vi ikke). Det er veldig fint å møte barna og foreldrene hjemme. Vi har god tid til å snakke og vi får et bedre inntrykk av hvordan hverdagen er for barna. Flere av barna har foreldre som virkelig bryr seg, de er fattige, men jobber hardt for å gi barna en bedre hverdag og en mulighet for en god fremtid, mens andre igjen vokser opp hos besteforeldre eller slektninger fordi foreldrene har forlatt dem, sitter i fengsel eller er døde. Det møtet som gjorde mest inntrykk på meg denne gang var en jente vi besøkte den siste dagen, hun går ikke hos oss, men det gjør nabobarnet og det var moren hennes som tipset oss. Den lille jenta som i følge naboen utviklet seg sent, bodde sammen med mor, far og en halvbror på ca 6 kvadratmeter, i et skur av papplater, det var ikke tett og i regntida så er det stadig oversvømmelse på gulvet. Rommet luktet vondt da det var plassert nærmest oppå den lokale søppelhaugen. Vi fikk ikke observert jenta siden hun sov da vi var der, men hun fikk plass hos oss likevel til tross for at vi har tatt inn flere barn enn vi burde. I møte med denne jenta og de andre barna i slummen så ble jeg enda mer klar over hvor priviligerte vi nordmenn er og ikke minst vi i familien HaugChuwanon .

Ønsker du å støtte arbeidet vårt så kan du gjøre følgende:

Du setter inn penger på NMS sin konto som er 82200285030 og øremerker pengene til prosjektet "Barn og utdanning i Thailand" (som vi er en del av) ved å merke betalingen med nr 640479.

Hilsen Anne Storstein Haug