Lysglimt i hverdagen

Det er ikke alltid like lett å jobbe med barn som har et annet språk. Alt blir begrensa. Du vet ikke hva du kan si til dem, og du forstår ikke hva de sier til deg.

Derfor er det godt med små lysglimt innimellom, som gjør at du får lyst til å jobbe videre, på en ellers slitsom dag.

Alle barna hadde gått å lagt seg, utenom ei lita jente som strevde med å få på seg skjorta riktig vei, jeg og "husmora" satt og venta tålmodig. Jenta på snart 3 år, kikka opp på "husmora" og spurte, "Er du glad i meg?" Ja, svarte hun med et stort smil, jenta blei så glad at hun hoppa opp og gav "husmora" en klem.
Videre sa "husmora" Chompo (mitt thai navn) er også glad i deg. Jenta løp videre til meg og gav meg en stor klem og et kyss på kinnet.

Jeg satt der målløs, men smilende fra øret til øret.
Takknemlig over at jeg får være her og oppleve dette.

Etter at dette ble skrevet har den vesle jenta som bodde hos mormoren sin(fordi moren er prostituert), blitt sendt tilbake til moren. Mormoren var sliten og hadde i tillegg fått et annet barnebarn og ta vare på. Den lille jenta har sluttet i barnehagen, og ingen vet riktig hvor hun er.
Vær med å be om at hun skal være på et trygt sted, og at moren tar vare på henne.

Silje Jensen - Haldstudent

Den "farlege" slummen!

Forrige helg var vi på tur ilag med to venninner, Aor og Boki, som vi kjenner frå Santitum Church. Vi var på ei øy litt utanfor Bangkok, på marknad, tok båttur oppover ein kanal, smakte heimelaga Thai-dessert, og var litt turistar, rett og slett. På veg heim fortalde vi frå jobben vår i Klong Toey-slummen, kva vi jobba med og korleis det var. Aor og Boki synest det høyres skikkeleg farleg ut, for alle i Thailand trur nemleg at det er farleg å i det heile tatt vere i slummen. Sjølvsagt skal ein ikkje gå der åleine etter at det er mørkt, men no har vi jobba i slummen i tre månader, og har aldri opplevd noko farleg. For å forandre på desse øydeleggjande førestellingane venninnene våre hadde, bestemte vi oss for å ta dei med på ein tur innom slummen. I byrjinga var dei kjempenervøse, men då vi kom inn i slummen, møtte vi med ein gong ein gjeng born vi kjenner frå AA. Det tok ikkje lang tid før Boki og Aor byrja å slappe av, og til og med lyfta på borna, dei òg! Då vi gjekk frå slummen sa dei begge to at dei hadde fått ei heilt nytt bilete av slummen. Boki, som er lærar på ein vidaregåande skule, sa til og med at ho skal fortelje om dette til alle elevane sine!



To herlege jenter som vi kjenner godt. Ikkje akkurat så veldig skumle..







Borna i slummen er born som alle andre!

Else, Hald-student

Kunstaktiviteter

Hver torsdag har vi kunstaktiviteter i den nye rommet vårt oppe. Jeg har ansvar for opplegget. I en periode nå så har vi fokusert på maling. Vi har hatt frihåndsmaling, de har måttet male etter et oppgitt tema og vi har hatt stilleben, hvor de skal male det som står på bordet. Kunst er populært og mange barn er innom hver gang. Nå på torsdag hadde vi "skolen min" som tema og mange flotte bilder ble malt. Kjekt å se hvordan noen nå klarer å konsentrere seg over veldig lang tid. Jeg har laget i stand en plass ute slik at vi kan henge ut bilder for at foreldre og andre som passerer Lovsangshjemmet kan se bildene barna lager.

Mål med aktiviteten er blant annet å stimulere til fantasi, stimulere barnas evne til å tenke selv (i thai skolen lærer de for det aller meste å kopiere, ikke tenke selv) og hjelpe barna til å konsentrere seg om en aktivitet over lengre tid.To jenter fra vidergående hjelper til. De får litt penger for å hjelpe til på senteret. Ettåring Mari hjelper også til når det trengs.Hver tirsdag har vi maleaktivitet i barnehagen. Mens jeg var i permisjon så foregikk maleaktiviteten på følgende måte: tre og tre barn fikk komme ut på plattingen ute. Der satt en lærer og hjalp barna. Barna fikk et stensilark med et bilde på, en tynn liten pensel og en farge, og så malte de noen minutter på stensilarket, de som klarte å male mest mulig innenfor bilde fikk skryt. Ikke noe søl, ikke behov for noen vask av hverken barn eller bord etterpå. Heller ikke noe stimulering av fantasi, konsentrasjon eller barns evne til å tenke selv. Jeg har nå ansvar for maleaktiviteten annen hver gang og har sagt at det blir søl! Derfor har jeg også utstyrt alle barna med en gammel singlet fra Chaloms (sønnen min) garderobe. Her er et par bilder fra første gang vi malte etter jeg tok på meg ansvaret. Det ble mye søl... men det var veldig gøy og resultatene ble strålende! De henger nå ute slik at alle som passerer senteret kan se de. Jeg vil påta meg dette ansvaret en stund enda, slik at læreren kan lære ulike maleteknikker osv. Etterhvert får de ansvaret selv igjen.

Hilsen Anne Storstein Haug