FORMING ER GØY

En gang i uka prøver vi å ha en formingsaktivitet.Arne har lenge hatt en ide om at vi kunne la barna legge seg ned på ett stort papir, at vi tegnet omrisset av kroppen, og de fikk fargelegge og dekorere selv.. Han stilte sporty opp som eksempel : )

Barna var kjempeflinke til å få med seg detaljene på tøyet sitt, vi fryktet vel litt at de skulle ta blå genser og rød bukse, og være fredig på en to tre..men dette var noe som virkelig slo an, vanligvis er forminga over etter ca en time, da er barnas tålmodighet slutt, men denne dagen måtte vi si at nå er det slutt..etter nesten 2 timer......
Se de flotte detaljene på sokken og skoen....!!!
......og her : har man grå genser og kamuflasjeshorts, så må jo "papirgutten" ha det og... ; ))

TAKK til Gunn

Gunn har vært vollentør hos oss tre uker, hun reiste hjem 8 februar..vi savner henne allerede. Hun er ei jente med mye omsorg, stor tålmodighet og ett godt fang og sitte på. Denne uka er det fler av barna som har spurt etter deg, og etterlyst badminton/fotball - partneren sin..
Siste dagen Gunn var på jobb, lagde hun vaffelfest for barna, det slo virkelig an, alle likte det godt, og ville ha mer..
Her er hele gjengen samlet..Vi ønsker deg lykke til i Norge, å håper å se deg igjen her..Du er ei arbeidsom flink jente, som ser det som trenger å bli gjordt, uten å få beskjed.Det kommer godt med i en "høylytt" aktiv hverdag som vi har her på lovsangshjemmet.

AVISARTIKKEL TIL "DAGEN" ( skrevet av ettåring Anne Gunnerød )

Fra landet i Norge..
Til storbyen i Bangkok..

På jobb som fungerende "hest"..

Fra Våle i Vestfold til slummen i Bangkok.Anne Gunnerød har valgt seg et annerledes år i misjonens tjeneste for andre gang i Thailand.

Anne forteller at etter å ha jobbet som omsorgsarbeider hjemme i Norge i 5 år etter utdanningen følte hun tiden moden for å oppfylle noen av drømmene.

-Jeg har alltid hatt lyst til å reise, og jobbe en lengre periode ett annet sted i verden. For 2 år siden oppdaget jeg en Internasjonal skole i Mandal som har ett halvt års utveksling til mange forskjellige land. Og jeg var så heldig å bli tatt opp som student der, og fikk være ett halvt år i Thailand. Jeg rett og slett stortrivdes med jobben, språkstudiet, landet osv..

Da jeg etter hjemkomsten tok ett år på Bildøybibelskole, kom tilbudet til meg om jeg ville dra tilbake til Thailand igjen for Misjonsselskapet. Jeg trengte ikke noen betenkningstid, og nå er jeg her igjen og jobber i en barnehage i slummen i Bangkok.

Barnehagen bærere det fine navnet ” Home of praise” og ligger midt i slummen. Hva er så fascinerende med Thailand? -Thailand er ett land med mye varme, både blandt folket og i klimaet, men en kan venne seg til ett helårsliv i slippers og t-shorte. .Da får man heller tåle at det av og til er svetteskjolder på buksa etter endt arbeidsdag.

Thailand har mye forskjellige nye og sterke matretter å teste ut, og jeg begynner å bli 'venner' med mr.chilli nå....

Livet for en thai, varierer veldig fra fjellene i nord til kysten i sør.Men selv om Anne trives både med jobben, landet og folket, legger hun ikke skjul på at det er veldig utfordrende og spennende å jobbe med ett annet språk og under helt andre forhold enn hjemme.

-Det en kjenner når man lever så langt hjemmefra, er selvfølgelig at en savner folka hjemme, makrell i tomat, brunost, og snowboard...Men andre tanker er hvor takknemlig en burde være for det en har, familie, trygghet, økonomi og materielle goder.

Og så har du viktige oppgaver på barnehagen?-Jeg er med og har ansvaret for ettermiddagsaktivitetene, hvor vi har : engelskundervisning, frilek, sport, forming, spill, 'kinokveld' o.l. Jobben byr på gleder og utfordringer. Uansett overveier gledene utfordringene.

Barna som har vokst opp under krevende forhold kommer tillitsfullt løpende og vil sitte på fanget, skravle, leke, synge 'ride ride ranke' osv..Det er sterkt få lov å være en del av en ekte thai-hverdag, ikke en turist som sykler igjennom slummen og ser alt fra utsiden.

Og det går greit med språket?-Der er det noen utfordringer selvfølgelig. Når det oppstår konflikter, og barna snakker fort og usammenhengende, står en der som ett ( ? ) og vil gjerne løse dette rettferdig, men det er ikke alltid like lett å finne ut hvem som startet 'feiden'..

Anne forteller videre at barnehagen ligger under en motorvei, og det er ikke aircondition der, så støy/støv, varme, og varierende lukter, krever energi. Psykisk bruker man nok energien på å tenke på barnas hverdag hjemme, som ofte består av utrygghet, mishandling og manglende oppfølging på mange plan.Og hun legger til at midt i dette er det utrolig meningsfullt å være der for å gi barna en smak av noe bedre.

Så dette vil du gjerne anbefale for andre ungdommer?-På det sterkeste. En får mulighet til å lære ett nytt språk og en ny kultur å kjenne, fra innsiden, ikke slik den presenteres i en turistbrosjyre.En får mange og nye utfordringer, og lærer mye om seg selv og andre.

Jeg håper å tror at dette året vil forandre meg.At det vil bety noe for hvordan jeg velger å leve videre i forhold til å forvalte det jeg har, sier Anne som på thai heter Tabtim.

Kjedelig? Ikke her, nei!

Å arbeide i barnehage kan for noen virke både kjedelig og slitsomt. Trøste barn som gråter, ordne opp i konflikter dem imellom, gi dem mat, hjelpe dem på do, tørke snørr, lære dem å leke, og andre hverdagslige ting kan i lengden være lite spennende mener enkelte. Disse aktivitetene gjør vi på Lovsangshjemmet og selvsagt - og vi kan være bra sliten etter endt arbeidsdag. Likevel gjør arbeidet oss godt. Vi er utrolig glad i barna her, og de gir oss masse glede og kjærlighet tilbake.

Forrige uke kom det tre damer som rigget seg til et bord på fotballplassen i slummen. De kom for å vaksinere barna, og på rad og rekke gikk vi bortover veien for å få poliovaksine. Helsepersonalet var og på "Day Nursery" for å vaksinere barna som går der.

Vi venter i spenning! Ikke hver dag vi alle går til fotballplassen og stiller oss opp!

Her er det bare å gape opp! Ferdig på en-to-tre!

Kan skjønne at dette ikke var noe festlig!

Et par dager senere skjedde det noe i slummen som var litt mer spennende/skummelt.

Akkurat da vi hadde fått barna på barnehagen til å sove, hørte vi en bil utenfor med en høy stemme som pratet i en mikrofon. Personalet forklarte at det skulle sprayes mot insekter, og at vi derfor måtte få barna ut.

Sånn så det ut...røyken lå tett foran Lovsangshjemmet, og var intet hyggelig syn. Men hjelper det mot Djengimyggen, er det verdt det. Får man djengifeber kan man i verste fall dø av den. Og mygg finnes det som kjent ingen vaksine mot. Så da blir det spraying.

De minste trengtes ikke å vekkes - personalet bar dem rett ut i "sovestolene" sine, og opp i en lastebil som stod der...

...mens de største måtte vi vekke og stille dem opp i en annen lastebil. Her hadde de god utsikt til det som skjedde.

Denne dagen hadde vi besøk av to studenter fra Hald, som kom for å besøke våre studenter. Det hjalp godt på å være 11 voksne når barna skulle ut - og få ekstra hjelp til trøsting når det ble litt for skummelt.

Torstein som var på besøk, er kanskje en som er litt over gjennomsnittet når det gjelder høyden på en nordmann...og Khruu Ang som jobber på Lovsangshjemmet, er kanskje litt under gjennomsnittet for en thai. Disse to sammen ble gjenstand for mye fotografering, og gav oss en god latter denne dagen!