Barna har fremdeles sommerferie!

Jeg og Familien Martinsen som har hjulpet til på lovsangshjemmet en uke dro til slummen og hentet de barna som ville bli med til bassenget mitt, og som selvfølgelig også fikk lov. Vi snakket med alle foreldrene til barna som ble med! Det ble 11 barn å passe på! Vi var tre voksne, og fire svømedyktige jenter fra fam. Martinsen, og to svømmedyktige thai-ungdom. Så det gikk kjempe fint! Dessuten hadde vi fått så mange flotte baderinger til slikt bruk av en familie som har leilighet i Huahin! Så flott med gaver som gis til hjemmet og arbeidet- TUSEN takk!

Dette er en gutt som først har gått på daghjemmet Home of Praisa(Lovsangshjemmet), og så har han gått ut Daghjemmet (Daynursery, DN) i kiren også. Nå skal han begynne på skolen! Han har et så nydelig smil,og er en fryd å ha på besøk på ettermiddagsaktivitetene:)

Her er alle uti utenom han minste broren til tre av "jentene våre". Han sprang for det meste på land, og viholdt et godt øye med ham der han prøvde å gjøre litt "herverk" på plastbitene rundt bassenget (filter eller noe sånt) og sparket ballene uti vannet! Så hadde vi pizza og kyllingbiter fra pizza-company, en dag jeg håper ungene sate pris på, og vil bli i minnet en lang tid!

Ellen Sofie

Sonh Khrang, Thai- nyttår og vannfestival!!!

VANNFESTIVALEN her i Thailand er gøy og også litt crazzzzy!!!

Under denne festivalen kan man ikke gå ute uten å bli våt. Folk står på fortauene med svære baljer og bøtter, og hiver på mopedistene og bilene som kjører forbi. Lastebiler fulle av folk på lasteplanet kjører rundt med vanngeværer og spruter løs....mange ganger er det også farge på vannet. Alle bilene får håndavtrykk av sånn hvit melblanding...(vet ikke om det er mel de bruker eller hva...)
En norsk familie ringte meg i morges og ville veldig gjerne få en liten omvisning til Home of Praise i slummen. Jeg møtte dem på lotus der vi kjøpte flere vanngeværer, og mørke klær, og forberedte dem på at de kunne bli skitne av sånn hvit melpulver som thaiene går rundt å smører folk med:) Her ser dere at det er ingen unntak med oss faranger, vi skal dynkes med vann vi også. veien fra Lotus, rama 4, til lovsangshjemmet er ca 5 min å gå....på den korte veien møtte vi på flere lastebiler med voksne og barn klare for vannkrig, og tre store gruper av

folk som ville smøre sånn hvitt gørr på oss:) Jentene tok det fantastisk bra- KUL familie dette her!

Far Arne med sine fire jenter, enda hvitere ble de med neste gjeng som kom:)

Barna som bader i slummen ble nysgjerrige på de flotte geværene de norske ungene hadde med seg:)

Her har vi kommet til området rundt Lovsangshjemmet. En gutt er helt rød av den vannblandingen han hadde og sprutet på oss med! Jentene i den norske familien Martinsen "fikk blod på tann" og fikk skikkelig sprutet rundt seg, til Thaienes store fornøyelse:) Også en i bakgrunnen som har klart å lure seg unna alt styret...kanksje lurt når nodmennene inntar Songkhran....

Her danses det og gjøres spillopper! Utover disse tre dagene drikkes det også veldig mye alkohol, slik at mye sprøtt kan ventes kommende dager. I trafikken dør det like mange bare denne helgen (festivalen) som det gjør ellers i året i thailand.....det er ganske vilt! Folk drikker så mye at de faller av lastebilene de er på, mange kjører i fylla osv. turister skal passe seg både på gatene og med hvilken drosjesjåfør en kjører med!
Grisen utenfor Home of Praise koser seg også under vannfestivalen...nå har det vært tørt så lenge, og det er godt å velte seg i litt søle og vått søppel i ly av en vraket lastebil....

Utenom å vise familien Martinsen Home of Praise/ Lovsangshjemmet, ville jeg gjerne holde et løfte jeg hadde lovet noen av mine faste dusje-unger. Jeg lovet dem at når skoleferien kom, og Lovsangshjemmet var stengt skulle de få kome hejm til meg og bade....Jeg oppsøkte skurene hvor foreldrene/ foresatte til disse fire som jeg har hatt mest med å gjøre var, og bad om tillatelse. Det at de har tillit til meg at det lot seg gjøre ble jeg veldig glad for! Og vi trykte oss inn i en taxi med 11 personer (dog mest småfolk) og fortsatte vannaktivitetene i bassenget utenfor min leilighet. De fire barna "mine" ble grundig dusjet, og fikk nye badedrakter, matchende hårbøyler og badebukser. Slik så de ut som mine adopterte unger og ikke noen barn fra slummen....Det at det var fire elleville norske jenter med også var et stoort bonus!

Jentene til fam Martinsen var ikke redde for van, og de byttet om kapp på å få leke og bære minste-jenta vår i vannet! jempe herlig syn, og nyttig for alle parter. Tror englene i himmelen satt og klokklo:)

Barna hadde en utrolig bratt progresjonskurve. Fra å ikke ville ha van i ansiktet, slappet de mye bedre av, og turde til og med å hoppe fra kanten. Dette helt klart takket være Martinsen- jentene, som hoppet og stupte, dukket og herjet....klart disse andre thai- ungene også da måtte prøve når de så at det gikk så greit og var så gøy:)

Pizza og kos hørte med etter noen timers aktiv bading. Dette er også kanskje en ganske nye oplevelse for barna fra slummen. Sitte og spise sammen og be for maten først. Jentene i familien Martinsen sang ut "o, du som metter" og var noen gode eksempler og lekekamerater også ved bordet. De var virkelig små engler denne dagen i ord og handlinger!

Vi har ikke tid til å spise for lenge, SE, SE SE roper jenta her på 9 år. Jeg tør å hoppe:)

Er jeg ikke fin i ny badedrakt og matchende hårbøyle? Dette er jenta som Solveig sier har hatt enorme store fremskritt etter at vi begynte å dusje henne, gi henne litt nye klær og lekt masse de siste månedene. På fiolinen har det liksom løsnet seg, og ting hun ikke fikk til før har bare gått helt fint:) Det sier litt om hvor mye selvbilde og hvordan man føler seg har innvirkning i prestasjoner og motorikk, utvikling og selvbeherskelse. Snart kan hun dusje helt selv, og lære å vaske klærne sine og sine søskens.

Det er kke såå lett å vite hvilken vei man skal putte masken....når man aldri har hatt en på før..

Så godt å ha en god rygg å holde seg i, og stas å henge på når han svømmer på dypet...Arne og kona har vært større forbilder enn de vet gjennom kjærligheten de har vist ungene "våre", sine egne og til hvernadre iløpet av dagen. Slik kjærlighet er ikke barna fra Khlong Toey vant til...

Så kjekt å ha noen på samme alder å leke med, og en litt eldre til å få litt varme og trygghet hos når en ønsker:)

etter mange timers kjekt bad fikk alle ungene på seg tørre og nye klær og sittet litt foran en tegnefilm oppe i stuen til Ellen Sofie. her fikk hun snakket litt med de voksne, overført bilder til maskinen sin, og barna nøt iskrem med sjokoladebiter til Shrek og selskap i hverandre!!!

Så måtte alle 11 trenge seg inn i en ny taxi,og vi fulgte alle fire hjem til sine hus! Martinsen vendte tilbake til hotellet, rikere i opplevelser og gode gjerninger! tusen takk for en flott dag og fine bilder; så snille og gode barnevakter jentene deres er. De var kjempe flinke med barna både i og utenfor bassenget:) Takk til Gud og dere i dag, Ellen Sofie

Termin- avslutning og avskjed til Hald- studentene...

TAKK for i år, Koph Khon Khaa/ Khrap til Hald Sudentene og alle i Norge som er med og tenker på oss! Gaver fra barnehager, misjonsforeninger, besøkende..Slik hilser Thaiene, eller takker for noe. De tar hendene sammen og setter tomlene ca under nesen, og vaier litt med overkroppen eller hodet. Her ville nok de fleste være med på bildet så hendene ble noe forflyttet ned..:) Jeg har ikke kleskoden for thaiene, og beklager det på bildet (vi hadde danset og hoiet sånn, at jakken ble for varm...Siden det er avslutningsdag ville jeg kle meg opp i kjole! Thaier viser seg aldri ute med bare skuldre eller bare stropper på topp eller kjole. Da har de i såfall alltid jakke over. Så kan forsikre alle om at jeg brukte jakke over skuldrene når vi var ute og på avslutningen for Immanuel barnehage i kirken:)

To fredager før palmesøndag var siste fredag for Hald-studentene våre, og siste dag før en lang ferie for barna i lovsangshjemmet og i Daghjemmet Immanuel. To måneder skal de ha ferie. For noen er det en kjekk ferie der de får dratt til slektninger til andre steder i Thailand, mens for andre er det triste, varme to måneder med ikke så mye som skjer....På bildet ser dere at de får kort med tegninger fra alle barna i barnehagen, og på bildet under ser dere at barna vinker "bye bye" til Nina og Anne Lise som så trofast har vært der hver dag og vist dem kjærlighet de siste månedene.

Teamet i år blir kalt teamet med de store hjertene, og bestod av Siv som er reist hjem litt tidligere, Anne Lise og Nina. Jeg (Ellen Sofie) som kanskje har hatt mest med dem å gjøre i Bangkok kan skrive under på det! De har ledd og lekt med barna, vugget dem i søvn selv om de andre voksne husja de ned for å spise og sa at de ikke trengte å være der, de har snakka norsk til ungene og prøvd seg med den thaien de kunne, og vist barna og kollegaene at de ville

kommunisere på tvers av språk og kultur, kollegane var blitt glade i dem og skrøt veldig av dem. De tullet med dem og var ikke redd for å dytte og klappe litt på dem, det er jo litt tillitsvekkende her nede! - Jeg er meget takknemlig for å ha blitt kjent med dere og jobbet sammen med dere! Blir en overgang for oss alle nå når dere er borte:) Også misjonærene, og flere av misjonærbarna har blitt glad i dere, og glad for at dere har stilt opp på så mye frivillig som dere har gjort! Må Gud velsigne dere alle tre, og vise hvert steg på veien videre!

Avslutningen på Immanuel daghjemmet i kirken var kjempe fin med fiolinspill, sang og musikk. Barna hadde øvd seg i flere måneder på å gå riktig opp på scenen for å ta imot diplom og bukke, neie riktig. Nina som har jobbet flere dager der borte i uken, syntes det var vel overdrevet og ikke så barnevennlig all denne øvingen. De brukte lang stav for å peke hvor på gulvet barna skulle stå og kjeftet hardt om de ikke klarte det bra nok....

dette forklarer litt hva spenning som stod i luften da fullstappet kirke av foreldre og familie satt og så på og tok bilder av alle som gikk frem for å ta imot avgangsklasse- diplomet. Nå er det to kull som er gått ut fra Imanuel daghjem, som har vært hos oss i Lovsangshjemmet først. Her ser dere hvilke avgangselever som var "våre" i år! Dissehar stipend til å få gå på daghjemmet, for det er litt dyrere, og de får hjelp idere til skolegang!

Også her fikk Hald- studentene gave og takksigelser. Presten vår har ogaå vært veldig glad for å ha dem her!!!

Her spilles det fiolin. Solveig har for tiden mer enn 50 fiolinelever....!