"Løvetannbarnet" Pea

Vi har hatt sommerskole på Lovsangshjemmet og en tidligere LST student (presteskolen til ELCT), Pae var og underviste i thaimusikk.  Muek, ungdomsarbeideren vår nevnte att Pae hadde hatt en lignende oppvekst som barna som går på fritidsklubben vår, jeg spurte han om han ville dele historien sin med meg og dere der hjemme . Det sa han ja til og vi satt i over to timer og snakket, og jeg  ble atter en gang imponert og rørt, enda et ”løvetannbarn” som har blomstret opp, fått seg utdannelse og som har et stort hjerte for barn i slummen.  Han gir Gud æren og takken for at han har det så bra i dag.

Pae er flott å se på , skikkelig ”kul” og jeg ser at ungdommene på fritidsklubben elsker  han. Kontakten er der med en gang! Rart å tenke på at han bodde i et lite skur da han var liten, sammen med en voldelig far som drakk seg ihjel når han var 11 år.

Pae bodde i et forholdsvis lite slumområde, 200- 300 familier bodde der. Bare 7 år gammel så begynte han å jobbe. Etter skoletid så hjalp han moren med å lage badematter og  selge de på markeder, på dette tjente familien mellom 200-300 bath til dagen. I mange år holdt han på slik. På skolen gikk det ikke så bra, han forteller at det eneste året han likte skolen var da han gikk i første klasse, etter det så hatet han den. Han var mye ulydig på skolen og ble slått der også.  Pae’s eldste søster bor på Phuket og under oppveksten så var han mye der. I en periode gikk han også på skole der, men flyttet tilbake til Bangkok da han hadde problemer med å tilpasse seg.  Mens han var i Phuket så flyttet foreldrene til utenfor Bangkok og Pae flyttet derfor sammen med sin voksne søster som fortsatt bodde i slummen. Faren hadde hatt en voldsom krangel med en nabo og måtte flykte, moren flyttet med han. Han forteller at han i den perioden var veldig ulydig og hørte ikke på foreldrene eller søsteren,  han var ikke interessert i skolen og ville bare være sammen med venner. Da han var ferdig med 6. klasse så sluttet han på skolen og  begynte å jobbe på en bensinstasjon.  Da den ble nedlagt etter et par år begynte han og en venn å selge gammelt skrot som de fant i søppelkontainere. De leitet også etter penger i vannrillene på markedene.  En dag spurte en venn om Pae ville være med på leir ved sjøen. Leiren kostet 90 bath og han leitet ivrig etter penger i  rillene på markeder  helt til han hadde penger nok til å dra på leir.

Og så forteller han historien om hvordan han ble døpt uten å være klar over det...for vel framme på leiren så ble de spurt om hvem som var kristne og skulle bli døpt. De som var det måtte ta på seg redningsvest. Pae som aldri hadde hatt på seg redningsvest, og veldig gjerne hadde lyst til å prøve en,  rekte opp hånden uten å vite hva  det handlet om, og dro sammen med gjengen som skulle døpes. Da presten tok hodet hans under vann så ble han overasket og spurte hvorfor presten tøyset med han...Pae dro tilbake fra leiren som døpt, men var fortsatt ikke klar over det. Vel hjemme igjen så fikk han masse kjeft fordi han hadde dratt på leir istedenfor å jobbe. Den dagen flyttet han hjemmenfra og flyttet inn hos venner.  En dag fikk han besøk av  presten fra leiren, han inviterte han i kirken. Presten ble veldig overrasket over at Pae ikke viste hva en kirke var- for han hadde jo svart at han var en kristen på leiren. Han ble med likevel for han fikk vite at i kirken kunne han lære å spille musikk , noe som var hans store interesse. Da han sjønte at kirken var Guds hus, så ble han overasket og sint , for han var jo motstander av Gud og Jesus, og det viste jo vennene som hadde invitert han med på leir. Men siden det var gratis mat i kirken og han kunne lære seg å spille gitar i kirken så fortsatte han å gå der.

Etter hvert så flyttet han inn i kirken, en venn av han bodde der også. Denne vennen var  blitt knivstukket og ble kristen etter at han opplevde stor kjærighet fra presten og familien hans etter ulykken. Vennen vitnet for Pae og han hadde også mange samtaler med presten. Pae fkk høre at  Gud tilgir alle, også han. En dag ønsket Pae å bli kristen og bli døpt. Da sa presten at han allerede var blitt døpt og at det hadde skjedd den dagen på leiren.                                                                              

Pae ble veldig flink i både gitarspill og thaimusikk og begynte etterhvert å undervise barn i sitt gamle nabolag. Naboene undret seg stort, for Pae hadde forandret seg så mye. Han vitnet og gav all æren til Gud for alt det gode som hadde skjedd i livet hans.

Pae fikk stipend til å ta seg videre utdannelse på LST, han trodde han skulle studere musikk, og ble veldig overasket da det var et bibelstudium han begynte på. Først ble han veldig skuffet, men bestemte seg for å fullføre likevel. Da han begynte på andre året synest han studiet var blitt spennende, og han fullførte de tre årene på LST. Siste året på presteskolen så traff han ei kjekk jente som hadde tatt en pause fra lærerjobben for å studere bibelen ett år. De ble kjærester og etter en stund giftet de seg.  Pae fortsatte på musikkstudier etter presteskolen og har nå en bachelor i klassisk musikk. Egentlig ville han studere thaimusikk, men da måtte han delta på en del buddhistiske sermonier, noe som han ikke ønsket. Han og kona har kjøpt seg et hus, kona jobber som lærer og Pae jobber frilans,  han underviser for det meste i thaimusikk. Han har også to boder hvor han selger mat. Drømmen er å starte en musikkforetning og en musikkskole. Moren bor nå i Rayong sammen med sin nye mann, mens storesøsteren  fortsatt bor i slummen. Pae besøker familien jevnlig.