Fra Lovsangshjemmet til Hald

For første gang har vi på Lovsangshjemmet sendt en jente til Hald internasjonale senter. Siden starten av for 11 år siden så har vi hvert år hatt ungdommer fra Hald utplassert hos oss, og derfor synest vi nå det er veldig kjekt at vi kunne sende en av våre til Norge og til Hald. Namphung som bor i nærheten av Lovsangshjemmet har vært med på fritidsklubben på Lovsangshjemmet siden starten av, etter å ha vært aktiv der en stund så begynt hun å gå i Immanuel kirke og hun ble etterhvert en kristen. Det å bli kristen forandret livet hennes sier hun. Hun fikk et håp og en ny glede i livet. Nedenfor ser dere et par bilder av Namphung mens hun var aktiv på fritidsklubben.Namphung er 19 år og nettop ferdig med vidergående skole. Nå vil hun ha et ”pauseår” før hun begynner på videre studier. Hun ønsker å studere slik at hun kan jobbe for et flyselskap. Aller mest ønsker hun å bli flyvertinne, men hun tror kanskje hun er for lav til å bli det. Hun tror at året i Norge vil være til god hjelp, da det å kunne språk er viktig når du skal jobbe i et flyselskap. Namphung bor sammen med foreldrene og tre yngre søsken, to søstre på 15 og 11 år og en bror på 7 år. Begge de to yngste har gått i barnehagene i Lovsangshjemmet og Immanuel daghjem. Far til Namphung kommer egentlig fra Nord Øst Thailand, men har bodd hele sitt voksne liv i Klong Toey slummen. Han jobber selvstendig, har en vogn som han går rundt med, fra den så selger han fruktdrikker. Moren er og så fra landsbyen (Ayuttaya), men har som faren bodd hele sitt voksne liv i slummen. Hun jobber som vaskehjelp på et kjøpesenter. Begge to jobber lange dager. Namphung bor sammen med familien på to små rom, hun sier at de har det godt sammen og at de er glad i hverandre. De har et godt forhold til naboene og de hjelper hverandre når det trengs. Etter Namphung ble ferdig på vidergående skole nå i mars så har hun jobbet som servitør på en Japansk restaurant, der sluttet hun noen uker før hun dro til Norge for å kunne forbrede seg til Norgesoppholdet. Da jeg intervjuet henne var det tre uker til hun skulle dra til Norge. Jeg spurte henne da hvordan hun hadde det. ”Akkurat nå angrer jeg litt” sa hun, for nå når det nærmer seg så er det så mye hun er redd for, som at hun ikke skal tørre å snakke med de andre, at hun ikke skal få venner, at hun ikke liker maten, at det er kaldt etc. Vi som kjenner Namphung er ikke så redd for at hun ikke skal få venner og trives, for hun er en så flott og likandes person. Det fortalte jeg henne da jeg intervjuet henne. (Når dette skrives så har hun vært noen uker i Norge allerede og hun oppdaterer facebooksiden sin jevnlig, der skriver hun at hun har fått MANGE nye venner og at hun storkoser seg!!!) Men hun kunne fortelle at hun gledet seg til Norgesoppholdet også. Hun gleder seg til å kjøre fly igjen. Det har hun ikke gjort siden forrige gang hun var i Norge, da var hun 9 år og reiste rundt i Norge sammen med ungdommer fra Immanuel menighet. Hun sier det skal bli spennende å bli kjent med mennesker fra forskjellige kulturer, bli kjent med et helt nytt land- et velferdsland.

Hun kjenner flere som kommer fra Norge og gleder seg til å treffe de igjen. Hun gleder seg også til å lage snømann, stå på ski, hun drømmer om å kunne sitte ute på en isbelagt innsjø og fiske...Hun håper hun vil få seg mange nye venner og tror det blir et morsomt år. Namphung har også et ønske om å lære seg litt norsk. Hun tror og håper at dette året vil bringe henne enda nærmere Gud. Jeg spurte om hun kjente til den norske kulturen. Hun kunne ikke så mye mente hun, men hun hadde lært at en måtte sitte til bords og vente på å bli servert, en kunne ikke bare forsyne seg selv. Hun skulle gå litt forsiktig frem sa hun og trodde det ville gå greit å leve i den norske kulturen, nordmennene ville sikkert godta at hun gjorde ting feil og bare le av det. Jeg spurte henne om hva hun ville ta med fra Thailand og da sa hun forskjellige matvarer slik at hun kunne lage thaimat når hun savnet den.

Tilsutt så spurte jeg henne hva hun trodde hun ville ha lært etter et år i Norge. Hun svarte at hun trodde hun var blitt mer voksen. At hun hadde lært å fikse problemene selv. At hun var blitt tryggere i troen og at hun hadde fått mange nye venner.