Folkehogkole paa Home of Praise

Vi kom fra Nordhordlang FHS i Bergen, Norge, til Home of Praise torsdag 8 oktober. Selv etter utallige timer paa reisefot slo det oss da vi kom kom hvor utrolig stor forskjell det er mellom hvordan vi har det hjemme og hvordan det er her, paa andre siden av verden. Blandingen av daarlige kaar og saa godt humor folk hadde var velig rorende og tankevekkende for oss alle.

I lopet av den tiden vi var paa HoP (8-11 okt) har vi malt et rom paa HoP og et klasserom paa Immanuel dagsenter. Vi har satt stor pris paa aa faa hjelpe til litt mens vi har vert her.

Vi har faatt oppleve veldig mye i tiden paa HoP. Blandt annet har vi faatt bli kjent med noen veldig kjekke ungdommer som bor i omraadet rundt HoP. Et stort hoydepunkt har ogsaa vert da vi kom hjem fra nattmarked og de lokale hadde fanget en stor slange mellom husene! Adrenalinet pumpet fremdeles godt i aarene da slangen etter en stund og hundrevia av bilder etter ble puttet trygt i en pose.

Men ellers sitter vi igjen med utrolig mange inntrykk og tanker etter oppholdet i Bangkoks skyggeside. Tusen takk for oss, og haaper vi sees igjen!

KEEP UP THE GOOD WORK!

Ut på tur, del 2

Det er ikke bare barna i Lovsangshjemmets daghjem som har vært på tur. Det har også alle barna i Immanuel daghjem vært. Siden de er så mange så dro de på tur gruppevis. Tre dager var avsatt til det. Barna i Immanuel dro til Lumphini parken, en stor park som ligger midt i byen. Der storkoste de seg. Her kommer noen bilder fra da Bit (lærer) og 4-åringene var på tur.Øgler er det mange av i parken- kjempespennende!Denne typen er den mest vanlige. De som er å se i Lumphini parken er ca 1.5- 2 meter og kalles for "Doa Gnøn doa tong".

Lekeplasser er alltid kjekt, og i Lumphini parken er det flere av de.

Hilsen Anne Storstein Haug

Ut på tur!

Barnehagen i Lovsangshjemmet har vært på årets utflukter, og det var så kjekt, så lettvint og så billig at vi vil prøve å få til to utflukter i året nå framover. De minste barna var på tur en dag og de største dagen etter. Skolebussen fra Immanuel kom og hentet oss om morgenen og kjørte oss til nærmeste park. Det er en liten park, men for våre små så var den akkurat passe stor. Vi gikk en tur rundt vannet som ligger der, såg på duene og gav de litt mat. Vi gikk forbi fine blomster, masse trær og ikke minst så lekte vi på lekeplassen som ligger der. Alle ungene storkoste seg hele tiden. Da det ble tid for lunsj så dro vi tilbake til barnehagen igjen. Her kommer noen bilder fra utfluktene våre.
Hilsen Anne Storstein Haug

Skolebussen

Hver morgen så kommer skolebussen fra Immanuel Daghjem for å hente barna fra Lovsangshjemmet. For tiden er det 37 barn som tidligere har gått på Lovsangshjemmet som nå går i Immanuel Daghjem. En lærer er med i bussen for å ta imot barna. (På bildet over er det Kruu O som er med). Etter å ha vært hele dagen i Immanuel så blir de kjørt tilbake til Lovsangshjemmet. Der venter de til foreldrene kommer å henter de. Denne ordningen har vi hatt noen år nå og det fungerer veldig bra. Vi får på denne måten fulgt opp barna våre fra de er små til de begynner på skolen. Det som er veldig kjekt å se er at mange av barna som har gått på Immanuel daghjem til de begynte på skolen nå kommer og deltar på ettermiddagsaktiviteten på senteret. Her kommer noen bilder.
Barnehagedagen er over og barna i Immanuel Daghjem venter på at foreldrene skal hente de eller at skolebussen skal kjøre de. Bussen som går til Lovsangshjemmet kjører i to omganger.Ventetiden går med til å spise snop (til vår store overraskelse så selger de snop i barnehagen...håper å kunne få gjort noe med det en gang) og til å leke. Vel tilbake på Lovsangshjemmet; Josef og Hon venter på at storesøsken skal komme å hente de. Josef har gått hos oss siden han var 3 måneder, nå er han 5 år.

Hilsen Anne Storstein Haug

Nabolaget vaart

Mange har nok sett bildet over (av Lovsangshjemmet) og bilder av barna som leker inne paa senteret . I dag tenkte jeg dere skulle faa bli litt mer kjent med nabolaget vaart.
Hilsen Anne Storstein Haug

En som brydde seg

Kan en godta at et barn bor verre enn hundene våre? Hva gjør jeg nå når jeg har møtt en liten jente som faktisk gjør det? Her kommer en historie om en jente som har det vanskelig og en nabo som bryr seg.
Den lokale teselgeren kom til meg for litt over en måned siden og spurte om jeg ikke kunne ta imot et barn til på Lovsangshjemmet. Hun fortalte at det var en nabojente på ett år som hadde det vanskelig, faren til jenta hadde dratt sin vei og nå bodde hun sammen med moren sin på 21 år. Moren måtte ut i jobb for å forsørge seg selv og datteren, men hadde ingen til å passe jenta mens hun var på jobb. Jeg sa at vi desverre ikke kunne ta i mot jenta da vi allerede hadde tatt inn fem flere enn det vi egentlig har kapasitet til. Jeg sa at jeg skulle ta kontakt om vi fikk en ledig plass. Teselgeren var stadig innom for å høre om det var blitt en ledig plass, eller om jeg hadde ombestemt meg. Tilslutt så ba jeg Kruu Sao ringe til noen foreldre hvor barna har plass i barnehagen vår, men som nesten aldri er der, og spørre om en av de ville gi fra seg plassen. Det var en bestemor til et av disse barna som sa ja til det og derfor ble det en ledig plass til jenta. Teselgeren tok meg med hjem til jenta slik at jeg kunne snakke med moren. Vi gikk innover i slummen mellom alle skurene til vi kom til det som jeg trodde var et lager. Der bodde jenta...i et mørk lite rom med en inngangsdør som bare var en meter høy. Jeg bestemte meg med en gang- hun fikk plass hos oss. Da kan hun iallfall ha det lyst og trivelig rundt seg på dagtid. Jeg fikk også møtt moren, hun virket ikke særlig ressurssterk. Vi vil prøve å hjelpe den lille familien så godt vi kan. Det hører med til historien at moren til jenta ble forlatt av foreldrene da hun var liten. De forlot henne hos dagmammaen, og det er hos henne hun har vokst opp.
(Jenta på bildet har ingenting med historien å gjøre)

Hilsen Anne Storstein Haug

Søndagskolen på tur

Annenhver måned så drar søndagskolen på tur. I går fylte de opp en pickup og Immanuel sin skolebuss og dro på besøk til oss her i Lad Prao. Ryktene om at søndagskolen skulle på tur hadde spredd seg til barna på Lovsangshjemmet og flere av barna fra området rundt Lovsangshjemmet hadde på egenhånd tatt seg turen til kirken for å få være med hjem til Adjaan Anne (som de kaller meg). 26 barn og 12 voksne kom og alle storkoste seg. Her kommer masse bilder fra dagen. På bildet over ser dere Bim (foran) og Tenkon. Begge går i Lovsangshjemmets barnehage. Bim gikk for aller første gang på gress og synest det var rart å tråkke på.
Trampolinen var den desidert mest populære leken. Lang kø hele tiden...
To vakre jenter fra Lovsangshjemmet.Fon (til venstre) er kristen og går fast i kirken. Jeg underviser Fon og Ning i engelsk hver onsdag.
De voksne fikk hushjelpa vår til å vise de hvor de kunne kjøpe somtam (en matrett fra Nord- Øst Thailand ). De sa at huset vårt minnet de om landsbygda, så de måtte bare spise litt somtam...)
Nong var utplassert på Lovsangshjemmet da hun studerte på presteskolen LITE. Etter å ha bodd noen år på landsbygda er hun nå tilbake i Bangkok og jobber på hovedkontoret til den Lutherske kirken. Hun går fast i Immanuel kirke, noe undertegnede synest er veldig fint for hun er en veldig kjekk og oppegående jente. Her er hun sammen med sønnen sin Døm (det betyr gammel - oppkalt fra ordet "Gamle testamentet").
En liten prinsesse fra Lovsangshjemmet- Mju
Iskø...jeg hadde kjøpt is til alle sammen. Presten vår var isutdeler for anledningen.

Barn fra Lovsangshjemmet koser seg med is.

Hilsen Anne Storstein Haug

Immanuel Daghjem

En gang i uken tar barna i Immanuel daghjem på sportsuniformene sine for da er det tid for utelek oppe på taket. Immanuel daghjem har heller ikke lekeplass ute, det har de ikke plass til, derfor har de laget en lekeplass på taket- og den fungerer veldig bra den! Barna storkoser seg når de får leke der oppe. Det hørest sikkert lite ut med en gang i uken- og det er det jo, men med over 80 barn i barnehagen så må en dele barna opp i flere grupper. Her kommer noen bilder som viser hva de kan holde på med oppe på taket.

Hilsen Anne Storstein Haug

Badetid

Hver dag etter fruktstunda så bader vi barna og de får rene klær på seg. Det er veldig viktig at barna ser fine og rene ut når de går hjem, det betyr at lærerene har vært flinke til å passe på barna. Ganske så annerledes enn i norske barnehager...At det å få et bad midt på dagen er deilig sier seg selv. Gradestokken er ofte 35 grader og siden vi ligger under motorveien så er det mye støv her, spesielt ute på den lille lekeplattingen. Her kommer noen bilder fra dagens bading.En lærer står på badet og såper inn og vasker barna (i kaldt vann).Neste lærer står klar med håndkle og talkum. Talkum skal gi de en kjølende følelse- og har du talkum i ansiktet så betyr det at du nettop har badet, dvs at du er ren.

Og så er det en lærer som hjelper de med påkledningen...

Og helt til slutt så finner en fram kammen og strikk og pynter jentene på håret...

De har det godt barna i Lovsangshjemmets barnehage!

Hilsen Anne Storstein Haug