onsdag, januar 31, 2007
forming, dans og moro!
I dag var det tid for formingsaktiviteter igjen! Og maling sto på programmet. Med musikk i bakgrunnen og malekosten i hånden ble det god stemning og mye latter. Og ikke minst ble det mange flotte kunstverk, som ble hengt opp til pynt på veggen! Etter en time med rolig aktivitet rundt bordet, var det tid for å få ut energien! Så da var det bare å skru opp musikken og kaste seg ut på dansegulvet! Etter en god økt med dans, hopp og sprett var det på tide å si takk for i dag. Ut i fra smilene å dømme, var det en vellykket kveld!
nytt år- nytt hald team!
Hvert år rundt denne tiden, kommer det et team fra Hald Internasjonale senter for å jobbe på bl. annet Home of Praise. I år er ingen unntak, de tre jentene er på plass tre ettermiddager og fire formiddager i uka. Temet består av Anne-Lise, Siv og Nina, som de to neste månedene skal jobbe her i slummen.
lørdag, januar 20, 2007
GAVER TIL ALLE I SLUMMEN FRA KIRKEN- En riktig fin juletradisjon!!!
Julegave- pakking, og utdeling i området rundt Home of Praise
(Lovsangshjemmet)Utrolig spennende tiltak kirken Immanuel gjorde i desember. Vi (Jeg, voluntøren Eli Margrete og misjoærbarn Kari sammen med mange flotte thaier i menigheten) pakket inn flere hundre shortser en hel dag. Sammen med shortsene puttet vi jule-evangelie- flyars som jeg hadde kjøpt på thai i den kristne bokhandelen.
Thaier er kjent for god orden (ikke alltid like effektivt, men lkevel..:) og shortsene var kjøpt i alle slags størrelser, og hver enkelt gave ble merket) De hadde lister med oversikt over hvem som bodde i områdene med alder osv. (..altså ikke få sider på disse listene...!!!Gavene skulle gis til alle barna og ungdommene i slummen rundt Lovsangshjemmet og rundt kirken. Store pakker med ris ble gitt til alle eldre. (Alle over 60 regnes som gamle her -..levealderen er ikke på langt nær så heldig som i Norge)
Under utdelingen sang de julesanger og hadde vitnesbyrd, en riktig fin juletradisjon!!!
Det er en liten lekeplass med scene rett bortenfor Lovsangshjemmet. Her spiller voksne mannfolk fotball hver kveld, og her skal vi starte chrisc hver tirsdag og annenhver torsdag. (se www.krik.no for å lese mer om hva krik er). På denne plassen ble altså alle gavene og de små juleevangelie- brosjyrene delt ut.
Be om at evengeliet når inn, og at flest mulig leste og vil senere lese om Jesus som kom ned til vår jord for deres og vår alles skyld. Jeg ser hver dag at shortsene blir brukt, og risen er nok for lenge siden fortært :)Her i Thailand heter det ikke 13. dag jul, for julepynten er fremdeles utenfor en del store kjøpe-senter, derfor tok jeg sjansen å publisere litt om julen 2006 jeg også nå litt seint...
Julesanger og vitnesbyrd - MANGE stilte opp fra menigheten, jeg er virkelig imponert over hvor mange som trår til på sine fridager (og det har de ikke mange av her i Thailand..). Både på innpakking og utdeling var det mange som stilte opp som hjelpere!
Takk for deres forbilledlige opptreden i Immanuel kirke i Klong Toey, et av Bangkoks største slumområder!!! Og tusen takk for penge - gave som gjorde dette mulig å gjennomføre fra Bergen frikirke.
onsdag, januar 17, 2007
Misjonsarbeid utgjør en forskjell, DEL 2
Misjonsarbeid utgjør en forskjell, DEL 2
Fra slum til rikmannskonsert…
Vi henter dem i slummen, de går i de vanlige klærne de pleier å ha på seg, og hopper i bilen. Helt vanlige klær, shorts og t- skjorte som thai- ungdom flest. Vi vet det er ikke stor garderobe å velge i, derfor blir kontrasten stor da de hvite skjortene trekkes frem, og kles på. Ungdommene fra slummen skal skifte miljø for noen timer, ikke fordi de har selv har bedt så inderlig om det…., men fordi de er blitt spesielt invitert og verdsatt for det de kan.
Det hele begynte med misjonæren Solveig som ville bruke det hun kan av musikk og fiolin til å lære bort slum- barna i området rundt Home of Praise (Lovsangshjemmet) og kirken Immanuel det hun kan. Fiolin blir sett på som et veldig pent og eksklusivt instrument å kunne, og Solveig har nå over 50 elever rundt i området som lærer fiolin hos henne gratis. Hun underviser inspirert av suzuki- metodikken, også kalt morsmålsmetodikken. Barna lærer musikk som de lærer å snakke - via øret. Gjennom lytting fra barna er helt små, herming, repetisjon og lek i et inspirerende miljø utvikles talentene og potensialene som ligger der. Alle barna som viser interesse over et visst tidsrom, og kan nok til å vite hvordan de skal behandle instrumentet, får låne fiolinen hjem for å øve. De andre får bare spilt de gangene i uken Solveig er der.
Helst vil Solveig instruere alle i både gruppe og individuelt, det sier litt i seg selv hvor omfattende dette arbeidet er, og hvor stor del det er av vårt misjonsarbeid her nede i Bangkok! Ungdommene på bildet er blant Solveigs første elever som hun nå har undervist i flere år. Gutten på bildet skal snart prøvespille for musikklinja på videregående, noe han bare kunne drømt om uten Solveig sin hjelp, eller musikklæring fra han var yngre.
I høst spurte Solveig dirigenten på Patana internasjonale skole om det var mulig for henne og ta med seg fire-fem ungdommer en gang eller to på øvelsene deres, slik at de kunne få opplevelsen av å spille i orkester og sammen med andre. Dette syntes dirigenten var en god ide, og ønsket dem velkommen med på øving.
Litt flaue dukket ungdommene opp på første øving, vel vitende om at etter presentasjonen ville kanskje de andre i orkesteret tenke sitt om dem. Det er ikke hver dag for å si det sånn at det kommer folk fra Klong Toey på besøk til orkesteret på den internasjonale skolen!!! Klong Toey er en av Bangkoks største slum- områder, og det er kjent for mye narkotika, mafia og kriminalitet. Heldigvis kunne ungdommene spille frem stolthet, og få rike opplevelser gjennom dette! Hadde ikke stedet de kom fra blitt nevnt, kunne ingen gjettet det på verken spilling eller oppførsel. Ungdommene våre var eksemplariske, og jeg tror de koste seg over å få spille sammen med andre.
Etter få øvelser i skoleorkesteret på Bangkok Patana school, ble dirigenten så begeistret for lyden i orkesteret etter at de ble med, at han veldig gjerne skulle hatt dem med på den store julekonserten….!!!
Julekonserten fremføres med brak og bram, ungdommene er klare med pene, hvite skjorter, og glemt er hjemsted og miljø. Her skal det spilles Ungarsk dans nr 5 og en sats fra en symfoni av Brahms…..
Etter en svært vellykket og kjekk konsert pakkes hvitskjortene ned, og ungdommene blir igjen, som askepott, konfrontert med sin skjebne. Bilen slepper dem alle av utenfor hver sine dører, eller mangel av dører, vegger og tak av blikk eller råttent tre...
Vel, fortsetter den harde hverdagen i alle samfunnsklasser, selv etter en vellykket og minnerik julekonsert, og ikke alt er forandet på et knips. Men fremtiden og mulighetene for disse ungdommene er ikke de samme som det ville vært uten fiolinen og Solveig, misjonærene og alle giverne, kirken Immanuel og alle forbedere, og Lovsangshjemmet…
Den ser mye lysere ut, og mulighetene mange flere!
Fra slum til rikmannskonsert…
Vi henter dem i slummen, de går i de vanlige klærne de pleier å ha på seg, og hopper i bilen. Helt vanlige klær, shorts og t- skjorte som thai- ungdom flest. Vi vet det er ikke stor garderobe å velge i, derfor blir kontrasten stor da de hvite skjortene trekkes frem, og kles på. Ungdommene fra slummen skal skifte miljø for noen timer, ikke fordi de har selv har bedt så inderlig om det…., men fordi de er blitt spesielt invitert og verdsatt for det de kan.
Det hele begynte med misjonæren Solveig som ville bruke det hun kan av musikk og fiolin til å lære bort slum- barna i området rundt Home of Praise (Lovsangshjemmet) og kirken Immanuel det hun kan. Fiolin blir sett på som et veldig pent og eksklusivt instrument å kunne, og Solveig har nå over 50 elever rundt i området som lærer fiolin hos henne gratis. Hun underviser inspirert av suzuki- metodikken, også kalt morsmålsmetodikken. Barna lærer musikk som de lærer å snakke - via øret. Gjennom lytting fra barna er helt små, herming, repetisjon og lek i et inspirerende miljø utvikles talentene og potensialene som ligger der. Alle barna som viser interesse over et visst tidsrom, og kan nok til å vite hvordan de skal behandle instrumentet, får låne fiolinen hjem for å øve. De andre får bare spilt de gangene i uken Solveig er der.
Helst vil Solveig instruere alle i både gruppe og individuelt, det sier litt i seg selv hvor omfattende dette arbeidet er, og hvor stor del det er av vårt misjonsarbeid her nede i Bangkok! Ungdommene på bildet er blant Solveigs første elever som hun nå har undervist i flere år. Gutten på bildet skal snart prøvespille for musikklinja på videregående, noe han bare kunne drømt om uten Solveig sin hjelp, eller musikklæring fra han var yngre.
I høst spurte Solveig dirigenten på Patana internasjonale skole om det var mulig for henne og ta med seg fire-fem ungdommer en gang eller to på øvelsene deres, slik at de kunne få opplevelsen av å spille i orkester og sammen med andre. Dette syntes dirigenten var en god ide, og ønsket dem velkommen med på øving.
Litt flaue dukket ungdommene opp på første øving, vel vitende om at etter presentasjonen ville kanskje de andre i orkesteret tenke sitt om dem. Det er ikke hver dag for å si det sånn at det kommer folk fra Klong Toey på besøk til orkesteret på den internasjonale skolen!!! Klong Toey er en av Bangkoks største slum- områder, og det er kjent for mye narkotika, mafia og kriminalitet. Heldigvis kunne ungdommene spille frem stolthet, og få rike opplevelser gjennom dette! Hadde ikke stedet de kom fra blitt nevnt, kunne ingen gjettet det på verken spilling eller oppførsel. Ungdommene våre var eksemplariske, og jeg tror de koste seg over å få spille sammen med andre.
Etter få øvelser i skoleorkesteret på Bangkok Patana school, ble dirigenten så begeistret for lyden i orkesteret etter at de ble med, at han veldig gjerne skulle hatt dem med på den store julekonserten….!!!
Julekonserten fremføres med brak og bram, ungdommene er klare med pene, hvite skjorter, og glemt er hjemsted og miljø. Her skal det spilles Ungarsk dans nr 5 og en sats fra en symfoni av Brahms…..
Etter en svært vellykket og kjekk konsert pakkes hvitskjortene ned, og ungdommene blir igjen, som askepott, konfrontert med sin skjebne. Bilen slepper dem alle av utenfor hver sine dører, eller mangel av dører, vegger og tak av blikk eller råttent tre...
Vel, fortsetter den harde hverdagen i alle samfunnsklasser, selv etter en vellykket og minnerik julekonsert, og ikke alt er forandet på et knips. Men fremtiden og mulighetene for disse ungdommene er ikke de samme som det ville vært uten fiolinen og Solveig, misjonærene og alle giverne, kirken Immanuel og alle forbedere, og Lovsangshjemmet…
Den ser mye lysere ut, og mulighetene mange flere!
Abonner på:
Innlegg (Atom)