Flommen i Thailand

Mange av dere der hjemme har spurt om Lovsangshjemmet og omraadet der er berort av flommen. Vi synest det er godt aa vite at mange der hjemme bryr seg om oss og ber for oss naa i denne vanskelige tiden. Slummen er enda ikke berort av flommen, men vi er forberedt paa at vannet vil komme. I mellomtiden saa leves livet saa normalt som mulig, men alle gaar litt saann og venter. Barnehagene er aapnet igjen, men har holdt stengt noen dager slik at lererene har hatt mulighet til aa vere med paa hjelpearbeidet som kirken har satt i gang for aa hjelpe flomofrene. To store hjelpesendinger er til naa sendt ut og flere vil det bli. Paa bloggen www.drommenomenfremtid.blogspot.com saa kan dere i dag lese om misjoner Anne Brit Hatleskog sin opplevelse da hun besokte et omraade som var hardt rammet av flommen. Anne Brit er gift med Arne som jobber her paa Lovsangshjemmet.
Jeg (Anne Storstein Haug) bor i et omraade som er berort av flommen og guttene og jeg har vert evakuert i over to uker naa. Mannen min er hjemme og passer paa huset. Han har en stor firehjulstrekker saa han kommer seg rundt til tross for mye vann i gatene (huset vaart er enda tort, men ligger paa en "oy"). Her kommer noen bilder fra den ene pakkedagen i kirken vaar, over 500 poser med mat og utstyr ble pakket den dagen. Lererene paa Immanuel daghjem og Lovsangshjemmet har gjort en kjempeinnsats i hjelpearbeidet!

treplanting

I dag har fritidsklubben vært på tur. Ca 50 barn og voksne fra Lovsangshjemmet og kirken var på tur til sjøen. Vi hadde leid buss med vifte, som forøvrig var en varm opplevelse for undertegnede...Denne gang var det ikke til en strand vi skulle, men til et område som ligger rett utenfor Bangkok. Målet med turen var å plante trær. Vi ønsker å bevistgjøre barn våre om viktigheten av å ta vare på naturen. Barna kjøpte et tre hver som de plantet ute i sjøen, dette skal være med å forebygge at store vannmengder kommer inn på land. Området er også et sted hvor måker fra blant annet Russland overvintrer. Så det er et populært sted for thaier å dra for å mate måker... I dag var det ikke så mange måker og heller ikke så mange andre mennesker der. Etter treplantingen så spiste vi god sjømat på restauranten som låg der. Nedenfor ser dere bilder fra en fin tur. Det er så kjekt å kunne ta barna ut av den triste slummen sånn av og til.

Her forteller en av de som jobbet på plassen (et militært område) om hvordan vi skulle gjøre når vi plantet trær.
Hald student Else Mari i full aksjon.
Her er Miriam-voluntør og et par av jentene etter de har plantet sine trær. Skikkelig sørpegrunn var det.
Og her er vår andre Hald student, Hanne Margrethe, ganske så sørpete hun også....
Noen benyttet anledningen til å bade...
Her er et bilde av trærne vi plantet.
Og tilslutt et godt måltid med fiskemat.
Og is til dessert, her er mine gutter, Chalom og Thanan sammen med en venn fra kirken.

Hilsen Anne Storstein Haug

Ut på tur...

Denne uken har barna i Immanuel daghjem og Lovsangshjemmet vært på tur. Her kommer noen bilder fra den dagen det var barna på Lovsangshjemmet sin tur. Vi dro til en park i nærheten og barna fikk noen timer i grønne omgivelser. I parken var det dessuten to lekeplasser, noe barna satte veldig pris på.
Her er voluntør Miriam i full aktivitet.
Kruu Sao sammen med en av våre søte små.

Fra Lovsangshjemmet til Hald

For første gang har vi på Lovsangshjemmet sendt en jente til Hald internasjonale senter. Siden starten av for 11 år siden så har vi hvert år hatt ungdommer fra Hald utplassert hos oss, og derfor synest vi nå det er veldig kjekt at vi kunne sende en av våre til Norge og til Hald. Namphung som bor i nærheten av Lovsangshjemmet har vært med på fritidsklubben på Lovsangshjemmet siden starten av, etter å ha vært aktiv der en stund så begynt hun å gå i Immanuel kirke og hun ble etterhvert en kristen. Det å bli kristen forandret livet hennes sier hun. Hun fikk et håp og en ny glede i livet. Nedenfor ser dere et par bilder av Namphung mens hun var aktiv på fritidsklubben.Namphung er 19 år og nettop ferdig med vidergående skole. Nå vil hun ha et ”pauseår” før hun begynner på videre studier. Hun ønsker å studere slik at hun kan jobbe for et flyselskap. Aller mest ønsker hun å bli flyvertinne, men hun tror kanskje hun er for lav til å bli det. Hun tror at året i Norge vil være til god hjelp, da det å kunne språk er viktig når du skal jobbe i et flyselskap. Namphung bor sammen med foreldrene og tre yngre søsken, to søstre på 15 og 11 år og en bror på 7 år. Begge de to yngste har gått i barnehagene i Lovsangshjemmet og Immanuel daghjem. Far til Namphung kommer egentlig fra Nord Øst Thailand, men har bodd hele sitt voksne liv i Klong Toey slummen. Han jobber selvstendig, har en vogn som han går rundt med, fra den så selger han fruktdrikker. Moren er og så fra landsbyen (Ayuttaya), men har som faren bodd hele sitt voksne liv i slummen. Hun jobber som vaskehjelp på et kjøpesenter. Begge to jobber lange dager. Namphung bor sammen med familien på to små rom, hun sier at de har det godt sammen og at de er glad i hverandre. De har et godt forhold til naboene og de hjelper hverandre når det trengs. Etter Namphung ble ferdig på vidergående skole nå i mars så har hun jobbet som servitør på en Japansk restaurant, der sluttet hun noen uker før hun dro til Norge for å kunne forbrede seg til Norgesoppholdet. Da jeg intervjuet henne var det tre uker til hun skulle dra til Norge. Jeg spurte henne da hvordan hun hadde det. ”Akkurat nå angrer jeg litt” sa hun, for nå når det nærmer seg så er det så mye hun er redd for, som at hun ikke skal tørre å snakke med de andre, at hun ikke skal få venner, at hun ikke liker maten, at det er kaldt etc. Vi som kjenner Namphung er ikke så redd for at hun ikke skal få venner og trives, for hun er en så flott og likandes person. Det fortalte jeg henne da jeg intervjuet henne. (Når dette skrives så har hun vært noen uker i Norge allerede og hun oppdaterer facebooksiden sin jevnlig, der skriver hun at hun har fått MANGE nye venner og at hun storkoser seg!!!) Men hun kunne fortelle at hun gledet seg til Norgesoppholdet også. Hun gleder seg til å kjøre fly igjen. Det har hun ikke gjort siden forrige gang hun var i Norge, da var hun 9 år og reiste rundt i Norge sammen med ungdommer fra Immanuel menighet. Hun sier det skal bli spennende å bli kjent med mennesker fra forskjellige kulturer, bli kjent med et helt nytt land- et velferdsland.

Hun kjenner flere som kommer fra Norge og gleder seg til å treffe de igjen. Hun gleder seg også til å lage snømann, stå på ski, hun drømmer om å kunne sitte ute på en isbelagt innsjø og fiske...Hun håper hun vil få seg mange nye venner og tror det blir et morsomt år. Namphung har også et ønske om å lære seg litt norsk. Hun tror og håper at dette året vil bringe henne enda nærmere Gud. Jeg spurte om hun kjente til den norske kulturen. Hun kunne ikke så mye mente hun, men hun hadde lært at en måtte sitte til bords og vente på å bli servert, en kunne ikke bare forsyne seg selv. Hun skulle gå litt forsiktig frem sa hun og trodde det ville gå greit å leve i den norske kulturen, nordmennene ville sikkert godta at hun gjorde ting feil og bare le av det. Jeg spurte henne om hva hun ville ta med fra Thailand og da sa hun forskjellige matvarer slik at hun kunne lage thaimat når hun savnet den.

Tilsutt så spurte jeg henne hva hun trodde hun ville ha lært etter et år i Norge. Hun svarte at hun trodde hun var blitt mer voksen. At hun hadde lært å fikse problemene selv. At hun var blitt tryggere i troen og at hun hadde fått mange nye venner.

Seminar om barneoppdragelse

På lørdag arrangerte fritidsklubben seminar for første gang. Temaet var barneoppdragelse og vi hadde fått med oss Adjaan Wandi fra Sjelesorgsenteret i kirken vår. Hun jobber nå med sin doktoravhandling i sjelesorg, men hun og tre andre doktorgradstudenter drar også mye rundt for å holde seminarer. De hadde veldig mye bra å komme med og det virket som de fremmøtte synest det var interessant og lærerrikt. Litt over 20 mødre og et par fedre deltok på seminaret. Vi skulle gjerne hatt enda flere tilstede, men vi er fornøyd siden det er første gang vi arrangerer noe slikt som dette.På bildet over ser dere Adjan Ant, presten vår og teamet til Wandi (Wandi står til høyre på bildet)
Seminaret var gratis og det var både lunsj i kirkebenken og kaffepause ute.

Ungdomsgruppa hadde ansvar for registrering, barnepass og praktiske ting. Vi er superheldige som har så mange flotte ungdommer i kirken vår.

Besøk fra Hundvåg SFO

På fredag så hadde vi besøk av ei flott jente som kommer fra Stavanger og som går på Hundvåg SFO. Hundvåg SFO har i flere år støttet Lovsangshjemmet økonomisk. De har forskjellige arrangementer i løpet av året, som kunstutstilling, kafe etc. Overskuddet fra disse arrangementene går til vårt arbeid her på Lovsangshjemmet. Vi er veldig takknemlig å ha Hundvåg SFO med som støttespillere og synest det var veldig kjekt da vi fikk besøk derfra. Jenta var på tur til Thailand sammen med pappaen sin og de var sammen med oss en formiddag, først deltok de på morgensamling og flaggheising i Immanuel daghjem, deretter gikk vi gjennom slummen ned til Lovsangshjemmet og var der et par timer. Jenta fikk kjempegod kontakt med barna på Lovsangshjemmet, de sloss om å få leke med henne. De hadde også med seg en koffert med leker fra Hundvåg SFO og en sekk med klær. Tusen takk for koslig besøk!

Friends to friends

Nå har jeg nettop kommet tilbake etter noen flotte dager i Nordøst Thailand, nærmere bestemt Fahuan- en liten landsby halvannen times kjøring fra Ubon by. I år arrangerte vi "friends to friends part 2" der, dvs årets leir for barn på Lovsangshjemmet. Vi ønsket at barna våre skulle bli kjent med barn og ungdom som vokser opp på landsbygda og se og oppleve hvordan de har det. Det ble tre veldig flotte dager sammen med barn som bor i Fahuan. Kirken der driver et stort og flott barne- og ungdomsarbeid, og det var disse barna som vi var sammen med. 19 barn/ungdommer fra Lovsangshjemmet (inkludert mine to gutter) var med sammen med presten vår Ant, ungdomsarbeideren Muk, to presteskolestudenter og meg (Anne) på leir. På leiren fikk barna oppleve risdyrking på nært hold. Presten i menigheten i Fahuan, adjaan Burmee, fortalte oss litt om risdyrking og så fikk vi prøve selv...etter å ha prøvd å dyrke ris så kan jeg bekrefte det jeg trodde på forhånd, at det er hardt å være risbonde. Vi fikk også bli kjent med urter og spisbare trær, gutten min Chalom synest det var storveis å få spise på blader langs veien. På lørdagen hadde vi masse aktiviteter sammen med barn fra Fahuan, alt fra å male på hatter, lage mat, gjøre ulike gruppeoppgaver etc. På kveldene var det sang og film. I tilegg så var det fotballkamp mellom Lovsangshjemmet og Fahuan, til tross for flotte drakter fra Skjold idrettslag så tapte vi stort....vi avsluttet leiren med gudstjeneste. Alle var enige om at det var helt topp å være på leir og ingen av barna fra Lovsangshjemmet ville dra hjem igjen. Nå har flere sagt de vil på Impuls i Mukdahan til høsten...Det er så veldig kjekt å kunne arrangere disse leirene for barna våre. De trenger så sårt å komme seg ut av slummen og få nye opplevelser og impulser. Dersom du har lyst til å støtte fritidskubben vår (som arrangerte denne leiren) så klikk på posten "fritidsklubben", den finner du på høyre side her på bloggen. Vi trenger flere støttespillere!!!!Nedenfor kommer masse bilder fra tre kjekke dager. På nederste bilde er alle voksen- og ungdomslederene som hjalp til. De gjorde en kjempeinnsats!