Ny fasade

For noen uker siden var tre av mine kunstner venner; Krit, Thatree og Budis nede på HOP og dekorerte ytterveggen (etter ønske fra lærerene). Her kommer noen bilder fra dagen. De stilte opp gratis og gjorde en flott innsats.

Hilsen Anne

Team fra "Up With People" tjenestegjør i daghjemmene!

Up With People er en stor verdensvid organisasjon som sender unge mennesker fra HELE verden ut til forskjellige steder i verden for å jobbe for fred. Organsisasjonen er ikke religiøst forankret, men arbeider gjerne for religiøse og humanitære organisasjoner rundt om. Vi har vært så heldige å få ha et team på syv stykker i år, der de underviser litt engelsk, leker og gir kjærlighet til barna våre, og maler/ vasker for oss på senterne. To stykker er i HOP (senteret i slummen) og fem er fordelt i to klasser i Immanuel daghjemmet i kirken.

Her ser dere at daghjemmet har fått en ny, fin utside siden sist:) Det er Anne som fikk forespørsel fra lærerne om at de veldig gjerne ville ha dekorasjoner utenfor på veggen til daghjemmet, slik mange andre barnehager i Thailand har....Anne sa at hun skulle prøve å fikse det, og vips hadde hun kallet til seg noen av sine kunstner-venner til å jobbe gratis for Daghjemmet noen timer! Veggen er kjempe fin, til og med Anne og Shalom er med på veggen! Bilder fra når arbeidet ble gjort kommer enten senere her eller på Anne sin side!

Det er mange nye elever i Home of Praise nå, og MYE mer grining enn det jeg og lærerne er vant til der borte. Alle barna er jo så små...., i fjorårets kull var det ganske mange store barn i den store avdelingen og noen få lit yngre. Nå er det til og med barn som ikke kan gå i den store avdelingen, og det kan være vanskelig å se forskjellen på barna i den store og den lille avdelingen....Det er trist å ikke se de barna jeg ble så godt kjent med videre i HOP, men jeg har besøkt dem nesten hver dag den siste uken i Immanuel Daynursery i Immanuel-kirken- og de trives der ser det ut som!

For de som har vært i daghjemmet det siste året ser her to gutter som må gå her litt lenger. Det er kjekt å ha noen kjente fjes igjen her, og noen barn som ikke beynner å grine fordi de ikke er vant til å se en Farang (vestlig person) Her leker en av de to som er plassert til å være i HOP fra UWP med guttene våre! Lærerne liker ham så godt at de spøker og ler om ikke han kan være far til deres barn :) Patrick er flink, og studerer for å jobbe med små barn- det ser vi han passer til!!!
Her læres det bokstaver, synges sanger og lekes det! I Immanuel- Day Nursery (DN) har barna skoleuniform, og forberedes til å skulle begynne på skole om noen år...
Elevene skal en og en prøve å finne den bokstaven som kommer etter i rekka, og sette den på plass i puslespillet:) KJEMPE kjekt! De blir klappet for og får masse skryt! Bokstaver, tall, farger, hilse på engelsk osv er ting gruppa Up with People jobber med 45 minutter hver dag de er på senteret. Etterpå er de med og observerer/ deltar på det lærerne har planlagt. Etter lunch maler teamet i tre timer. Fiolinrmmet til Solveig er blitt KJEMPE fint! Det er også kontoret til Anne i HOP, engelsk- rommene+++ Kjekt med team og folk som vil komme og hjelpe gratis! Det blir til en stor velsignelse for oss, og det gir inntrykk på mange av thaiene!

KHOP KHON KHAP !!! (Sier guttene) (Jenter uten P på slutten..)

TUSEN takk Guro og søstrene hennes for SÅÅ mange fine klær, en hel kasse full!!! Dette var stort for barna i dag:) I tilleggbonus var Bettina (Eldste datter til Familien Vidnes, som desverre er ferdig i Thailan som misjonærer) her i dag, og det gjorde jo at vi var to "voksne", slik at alle som ville kunne dusje og og ta på seg de fine, rene klærne fra Norge, og føle seg rene under også! Hvitt talkum- Pudder ar alltid kjølende og godt på varme dager!

I dag skulle vi egentlig ha gitar og fløytelæring, men

istedenfor ble det litt lek og ballbeherskelse. Det er kjekt å variere med det store lekerommet, og ikke alltid ta ut de små lekene, men heller få springe litt og leke kontrollert med myk inneball. Barna i slummen har ikke, som mange barn i Afrika og mange andre slummer plass å springe på. Alle "hjemmene" er tett i tett, og foreldrene vil helst ha fred eller se tv (i fred), og ute er det heller ikke særlig plass, for det er jo under en motorvei....dessuten er det så varmt! I dag når det var så få, var det kjekt å kunne trene litt skudd- trening lavt, høyere, ballføring og basketball-kurv som er litt så som så i mål, men god til lek!

Kjekt med Bettina der, hun er populær her nede:)

Tusen takk for at du har vært med oss to dager nå:)
Se, så tøffe vi er i nye klær!

Dette er på langt nær ikke alle klærne som ble gitt, bare en liten brøkdel. Men mange sprang rett hjem med dem, for de ble så redd for dem, og andre måtte jeg gi det til mødrene. For noen av klærne hadde jeg sortert slik at de som jobber på Lovsangshjemmet skulle få et fint antrekk til barna sine, siden de gjør en så god jobb:) og de får så lite i mnd til å få kjøpt klær og fine ting. Pengene går til det mest nødvendige....

TAIZE- Gudstjeneste i Home of Praise

I det gule rommet i den grønne bygningen var det i dag vakker sang og masse mer folk enn vanlig...hvertfall store folk....
Folk fra Emanuel kirke, fra Laite bibelskole og barn og unge fra lovsangshjemmet satt tett sammen under gudstjenesten og nøt de fine tonene, versene som ble lest og "stillheten" som en slik gudstjeneste skal inneholde. Rett utenfor lå hunder og gris, mopeder og biler kjørte, og livet i slummen gikk sin vante gang, bortsett fra noen som stoppet opp og hørte englesangen....


Her ser dere Anne med sin lille prins Shalom på fanget. Ved siden av er kona til presten i Emanuel. Hun gjør en kjempe jobb som søndagsskolelærer og mye mer i menigheten (itillegg til 100 prosent jobb en annen plass)

Her ser dere Arne (og meg, Ellen Sofie på bildet under). Arne blir nå kalt Adjan Com (Adjan betyr benevnelse på en høytstående person, eller egentlig høyskole-utdannet. De kaler alle hvite som kommer for å jobbe her for Adjan) (og Com kommer av Computer:) Adjan Arne og adjan Anne blir altfor likt, selv nesten for oss fra Norge med skarre-r;)

Solveig er på det første bildet, så dette er en bloggartikkel der alle kollegaene er representert:)

Gjennom hele gudstjenesten hadde jeg to til tre barn på fanget, og de STOR koste seg. Ikke sprelling og ikke snakking...bare HELT stille....- var underlig tenkte jeg. Men så er jo disse barna vant til å være redd for spøkelser og ånder også, så de har helt sikkert kjent på atmosfæren at her var det noe annerledes....jeg vet ikke... Vi som allerede har Den Hellige Ånd kjenner ikke nødvendigvis sånne forskjeller, om vi ikke har spesielle gaver for det, eller Gud vil, men det tror jeg kanskje andre gjør. Særlig dersom man lever i frykt for åndsmakter hele tiden. Heldigvis må alt som har med det onde å gjøre fly i Jesu navn der Han er Herre!

Dette bildet er tatt helt på slutten, da hadde jenta på fanget mitt (som til vanligvis er HEELT i HUNDRE og et lite troll:) sovnet og vært stille og nytt sangen gjennom HELE gudstjenesten!

-nysgjerrigheten fikk folk til å stoppe litt opp, for dørene var åpne. Så sangen kom like godt ut som bråket kom inn, men utrolig nok var det egenlig ganske stille denne lille timen mellom 17-18.00 i dag.

Trøtt og sliten etter....ja, hva vet vi om denne jentas hverdag....?!Hvor ofte får hun sovne på en voksens fang til trygg og god musikk....hvor ofte sier noen at de er GLAD i henne?

Det prøver hvertfall jeg å gjøre på begge språk hver gang jeg har anledning! - Raak khon:) I love you!

Neste uke begynner de nye elevene på lovsangshjemmene, og uken etter det, ALLE sammen! Følg med, følg med på siden vår:)