mandag, mars 23, 2009

Lille My- et barn i Lovsangshjemmets barnehage

Her kommer en historie om et av våre barn (navnet er forandret og hun er ikke med på bildet).

Lille My på snart tre år er eldst av to søsken. Lillesøsteren ble som baby solgt for 5000 bath. Vi vet ikke hvem som har kjøpt henne. Moren til My stakk av for vel et år siden da hun fikk en ny kjæreste. Nå har hun sagt at hun vil tilbake og hente My, men bestemoren som tar seg av henne vil ikke det. Hun har gitt beskjed til barnehagen om at de ikke skal sende My hjem med moren. Faren vet vi ikke noenting om. Bestemoren sier han bor hjemme hos de og at han ikke har fast jobb. Han henter aldri My i barnehagen. Bestemoren har fast jobb, hun vasker på det lokale markedet. Hun vasker i to omganger, først tidlig på morgenen og så sent på kvelden. Dette medfører at hun ikke har så mye tid til My. Hun har av og til fri og da kan vi se at My er ren og har rene klær på seg. Ofte kommer hun skitten i barnehagen og har skitne klær. Bestefaren er skraphandler og My og en gutt på 10 år som bor sammen med de er ofte med å henter skrap på kveldene. Dette fordi det er ingen som kan passe barna. Som regel er det gutten på 10 år som henter My i barnehagen. Tidligere har også en onkel hentet henne, han bor sammen med de. Han får ikke hente henne lenger for han tar henne med for å tigge. Onkelen sitter ofte og tigger ved det lokale kjøpesenteret. My har vært med flere ganger, men nå får han som sagt ikke lov å ta henne med lenger. Lærerene på Lovsangshjemmet sier at bestemoren er veldig glad i My.
My har vært hos oss siden hun var syv måneder. Hun er flink og selvstendig og går godt sammen med de andre barna. Hun kommer i barnehagen stort sett hver dag. Vi har ikke mottat betaling fra bestemoren på lang tid nå. Det koster bestemoren 10 bath dagen å ha My i barnehagen. Etter sommerferien begynner My i Immanuel daghjem.


Hilsen Anne Storstein Haug

søndag, mars 15, 2009

Uteplassen

Utenplassen vår er grønn, men der stopper vel også likheten med en uteplass i en norsk barnehage. Og den grønne fargen kommer desverre ikke fra gressplener og planter, men fra et grønnmalt gjerde og murgulv. Uteplassen er veldig liten, men likefullt så bruker vi den hver dag. Vi mener det er viktig at barna får utfolde seg fysisk. Annenhver dag får barna leke i den lille sandkassen vi har ute, annenhver dag så leker de med lekeapperater som vi tar ut. Her kommer noen bilder fra uteleken på fredag.
Hilsen Anne Storstein Haug

mandag, mars 09, 2009

Engelskundervisning i Immanuel daghjem

En gang i uken har jeg engelskundervisning for de eldste barna i Immanuel Daghjem- de som går siste året. Jeg håper dette vil gi de et godt grunnlag i engelsk den dagen de begynner i første klasse og skal lære seg engelsk der. Det er mange elever og få lærere i den offentlige skole og om noen faller av lasset/lærer litt sent så har skolen liten kapasitet til å gi ekstraundervisning til de barna.Utrolig kjekt å jobbe med 6- åringen. Og denne gjengen er bare best!

Forrige gang så var jeg litt tidlig ute og da var gjengen i full gang med fiolinundervisning. Solveig er innom barnehagen flere ganger i uken for å undervise barna der i fiolin. Hun gjør et kjempeflott arbeid og mer om det arbeidet kan dere lese om på bloggen hennes http://www.solveigjohannessen.blogspot.com/

Hilsen Anne Storstein Haug

onsdag, mars 04, 2009

Små gleder blir store


Når man bor i slummen, setter man kanskje pris på dagligdagse ting på en annen måte enn andre. Her en dag på ettermiddagsaktivitetene hadde vi forskjellige formingsaktiviteter som krever at vi vasker opp etter oss. Jeg fikk god hjelp til å vaske av ei flink og vaske-ivrig jente på rundt 6 år. Før vi startet med å vaske fikk jenta lov til å vaske hendene sine med såpe. Hun liker det. Jenta er til vanlig svært skitten, full av lus, går med skitne og slitte klær, men hun elsker å vaske seg når hun får muligheten til det. Noe av det beste jenta vet er å pynte seg og se fin ut. Jenta hjalp meg med å vaske helt til det ikke var mer igjen. Da vi var ferdig takket jeg henne for hjelpa og sa hun hadde vært veldig flink, da spurte hun meg om hun ikke kunne få lov til å vaske hendene sine med såpe en gang til. Jeg gav henne litt såpe i hendene og jenta smilte fra øre til øre. Hun vasket hendene sine så såpen skummet, luktet på den gode lukten, og var veldig fornøyd. Jenta var fornøyd med belønningen hun fikk for å hjelpe meg; å få vaske hendene sine med såpe.

Hilsen Mari Eriksen (Ettåring)