Immanuel Daghjem og Lovsangshjemmet

Flommen i Thailand

2011-11-14T11:31:00.005+07:00

Mange av dere der hjemme har spurt om Lovsangshjemmet og omraadet der er berort av flommen. Vi synest det er godt aa vite at mange der hjemme bryr seg om oss og ber for oss naa i denne vanskelige tiden. Slummen er enda ikke berort av flommen, men vi er forberedt paa at vannet vil komme. I mellomtiden saa leves livet saa normalt som mulig, men alle gaar litt saann og venter. Barnehagene er aapnet igjen, men har holdt stengt noen dager slik at lererene har hatt mulighet til aa vere med paa hjelpearbeidet som kirken har satt i gang for aa hjelpe flomofrene. To store hjelpesendinger er til naa sendt ut og flere vil det bli. Paa bloggen www.drommenomenfremtid.blogspot.com saa kan dere i dag lese om misjoner Anne Brit Hatleskog sin opplevelse da hun besokte et omraade som var hardt rammet av flommen. Anne Brit er gift med Arne som jobber her paa Lovsangshjemmet.
Jeg (Anne Storstein Haug) bor i et omraade som er berort av flommen og guttene og jeg har vert evakuert i over to uker naa. Mannen min er hjemme og passer paa huset. Han har en stor firehjulstrekker saa han kommer seg rundt til tross for mye vann i gatene (huset vaart er enda tort, men ligger paa en "oy"). Her kommer noen bilder fra den ene pakkedagen i kirken vaar, over 500 poser med mat og utstyr ble pakket den dagen. Lererene paa Immanuel daghjem og Lovsangshjemmet har gjort en kjempeinnsats i hjelpearbeidet!

treplanting

2011-10-22T20:23:00.004+07:00

I dag har fritidsklubben vært på tur. Ca 50 barn og voksne fra Lovsangshjemmet og kirken var på tur til sjøen. Vi hadde leid buss med vifte, som forøvrig var en varm opplevelse for undertegnede...Denne gang var det ikke til en strand vi skulle, men til et område som ligger rett utenfor Bangkok. Målet med turen var å plante trær. Vi ønsker å bevistgjøre barn våre om viktigheten av å ta vare på naturen. Barna kjøpte et tre hver som de plantet ute i sjøen, dette skal være med å forebygge at store vannmengder kommer inn på land. Området er også et sted hvor måker fra blant annet Russland overvintrer. Så det er et populært sted for thaier å dra for å mate måker... I dag var det ikke så mange måker og heller ikke så mange andre mennesker der. Etter treplantingen så spiste vi god sjømat på restauranten som låg der. Nedenfor ser dere bilder fra en fin tur. Det er så kjekt å kunne ta barna ut av den triste slummen sånn av og til.

Her forteller en av de som jobbet på plassen (et militært område) om hvordan vi skulle gjøre når vi plantet trær.
Hald student Else Mari i full aksjon.
Her er Miriam-voluntør og et par av jentene etter de har plantet sine trær. Skikkelig sørpegrunn var det.
Og her er vår andre Hald student, Hanne Margrethe, ganske så sørpete hun også....
Noen benyttet anledningen til å bade...
Her er et bilde av trærne vi plantet.
Og tilslutt et godt måltid med fiskemat.
Og is til dessert, her er mine gutter, Chalom og Thanan sammen med en venn fra kirken.

Hilsen Anne Storstein Haug

Ut på tur...

2011-09-30T14:37:00.004+07:00

Denne uken har barna i Immanuel daghjem og Lovsangshjemmet vært på tur. Her kommer noen bilder fra den dagen det var barna på Lovsangshjemmet sin tur. Vi dro til en park i nærheten og barna fikk noen timer i grønne omgivelser. I parken var det dessuten to lekeplasser, noe barna satte veldig pris på.
Her er voluntør Miriam i full aktivitet.
Kruu Sao sammen med en av våre søte små.

Fra Lovsangshjemmet til Hald

2011-09-18T21:06:00.006+07:00

For første gang har vi på Lovsangshjemmet sendt en jente til Hald internasjonale senter. Siden starten av for 11 år siden så har vi hvert år hatt ungdommer fra Hald utplassert hos oss, og derfor synest vi nå det er veldig kjekt at vi kunne sende en av våre til Norge og til Hald. Namphung som bor i nærheten av Lovsangshjemmet har vært med på fritidsklubben på Lovsangshjemmet siden starten av, etter å ha vært aktiv der en stund så begynt hun å gå i Immanuel kirke og hun ble etterhvert en kristen. Det å bli kristen forandret livet hennes sier hun. Hun fikk et håp og en ny glede i livet. Nedenfor ser dere et par bilder av Namphung mens hun var aktiv på fritidsklubben.Namphung er 19 år og nettop ferdig med vidergående skole. Nå vil hun ha et ”pauseår” før hun begynner på videre studier. Hun ønsker å studere slik at hun kan jobbe for et flyselskap. Aller mest ønsker hun å bli flyvertinne, men hun tror kanskje hun er for lav til å bli det. Hun tror at året i Norge vil være til god hjelp, da det å kunne språk er viktig når du skal jobbe i et flyselskap. Namphung bor sammen med foreldrene og tre yngre søsken, to søstre på 15 og 11 år og en bror på 7 år. Begge de to yngste har gått i barnehagene i Lovsangshjemmet og Immanuel daghjem. Far til Namphung kommer egentlig fra Nord Øst Thailand, men har bodd hele sitt voksne liv i Klong Toey slummen. Han jobber selvstendig, har en vogn som han går rundt med, fra den så selger han fruktdrikker. Moren er og så fra landsbyen (Ayuttaya), men har som faren bodd hele sitt voksne liv i slummen. Hun jobber som vaskehjelp på et kjøpesenter. Begge to jobber lange dager. Namphung bor sammen med familien på to små rom, hun sier at de har det godt sammen og at de er glad i hverandre. De har et godt forhold til naboene og de hjelper hverandre når det trengs. Etter Namphung ble ferdig på vidergående skole nå i mars så har hun jobbet som servitør på en Japansk restaurant, der sluttet hun noen uker før hun dro til Norge for å kunne forbrede seg til Norgesoppholdet. Da jeg intervjuet henne var det tre uker til hun skulle dra til Norge. Jeg spurte henne da hvordan hun hadde det. ”Akkurat nå angrer jeg litt” sa hun, for nå når det nærmer seg så er det så mye hun er redd for, som at hun ikke skal tørre å snakke med de andre, at hun ikke skal få venner, at hun ikke liker maten, at det er kaldt etc. Vi som kjenner Namphung er ikke så redd for at hun ikke skal få venner og trives, for hun er en så flott og likandes person. Det fortalte jeg henne da jeg intervjuet henne. (Når dette skrives så har hun vært noen uker i Norge allerede og hun oppdaterer facebooksiden sin jevnlig, der skriver hun at hun har fått MANGE nye venner og at hun storkoser seg!!!) Men hun kunne fortelle at hun gledet seg til Norgesoppholdet også. Hun gleder seg til å kjøre fly igjen. Det har hun ikke gjort siden forrige gang hun var i Norge, da var hun 9 år og reiste rundt i Norge sammen med ungdommer fra Immanuel menighet. Hun sier det skal bli spennende å bli kjent med mennesker fra forskjellige kulturer, bli kjent med et helt nytt land- et velferdsland.

Hun kjenner flere som kommer fra Norge og gleder seg til å treffe de igjen. Hun gleder seg også til å lage snømann, stå på ski, hun drømmer om å kunne sitte ute på en isbelagt innsjø og fiske...Hun håper hun vil få seg mange nye venner og tror det blir et morsomt år. Namphung har også et ønske om å lære seg litt norsk. Hun tror og håper at dette året vil bringe henne enda nærmere Gud. Jeg spurte om hun kjente til den norske kulturen. Hun kunne ikke så mye mente hun, men hun hadde lært at en måtte sitte til bords og vente på å bli servert, en kunne ikke bare forsyne seg selv. Hun skulle gå litt forsiktig frem sa hun og trodde det ville gå greit å leve i den norske kulturen, nordmennene ville sikkert godta at hun gjorde ting feil og bare le av det. Jeg spurte henne om hva hun ville ta med fra Thailand og da sa hun forskjellige matvarer slik at hun kunne lage thaimat når hun savnet den.

Tilsutt så spurte jeg henne hva hun trodde hun ville ha lært etter et år i Norge. Hun svarte at hun trodde hun var blitt mer voksen. At hun hadde lært å fikse problemene selv. At hun var blitt tryggere i troen og at hun hadde fått mange nye venner.

Seminar om barneoppdragelse

2011-08-15T12:13:00.003+07:00

På lørdag arrangerte fritidsklubben seminar for første gang. Temaet var barneoppdragelse og vi hadde fått med oss Adjaan Wandi fra Sjelesorgsenteret i kirken vår. Hun jobber nå med sin doktoravhandling i sjelesorg, men hun og tre andre doktorgradstudenter drar også mye rundt for å holde seminarer. De hadde veldig mye bra å komme med og det virket som de fremmøtte synest det var interessant og lærerrikt. Litt over 20 mødre og et par fedre deltok på seminaret. Vi skulle gjerne hatt enda flere tilstede, men vi er fornøyd siden det er første gang vi arrangerer noe slikt som dette.På bildet over ser dere Adjan Ant, presten vår og teamet til Wandi (Wandi står til høyre på bildet)
Seminaret var gratis og det var både lunsj i kirkebenken og kaffepause ute.

Ungdomsgruppa hadde ansvar for registrering, barnepass og praktiske ting. Vi er superheldige som har så mange flotte ungdommer i kirken vår.

Besøk fra Hundvåg SFO

2011-08-01T10:26:00.006+07:00

På fredag så hadde vi besøk av ei flott jente som kommer fra Stavanger og som går på Hundvåg SFO. Hundvåg SFO har i flere år støttet Lovsangshjemmet økonomisk. De har forskjellige arrangementer i løpet av året, som kunstutstilling, kafe etc. Overskuddet fra disse arrangementene går til vårt arbeid her på Lovsangshjemmet. Vi er veldig takknemlig å ha Hundvåg SFO med som støttespillere og synest det var veldig kjekt da vi fikk besøk derfra. Jenta var på tur til Thailand sammen med pappaen sin og de var sammen med oss en formiddag, først deltok de på morgensamling og flaggheising i Immanuel daghjem, deretter gikk vi gjennom slummen ned til Lovsangshjemmet og var der et par timer. Jenta fikk kjempegod kontakt med barna på Lovsangshjemmet, de sloss om å få leke med henne. De hadde også med seg en koffert med leker fra Hundvåg SFO og en sekk med klær. Tusen takk for koslig besøk!

Friends to friends

2011-07-22T11:13:00.006+07:00

Nå har jeg nettop kommet tilbake etter noen flotte dager i Nordøst Thailand, nærmere bestemt Fahuan- en liten landsby halvannen times kjøring fra Ubon by. I år arrangerte vi "friends to friends part 2" der, dvs årets leir for barn på Lovsangshjemmet. Vi ønsket at barna våre skulle bli kjent med barn og ungdom som vokser opp på landsbygda og se og oppleve hvordan de har det. Det ble tre veldig flotte dager sammen med barn som bor i Fahuan. Kirken der driver et stort og flott barne- og ungdomsarbeid, og det var disse barna som vi var sammen med. 19 barn/ungdommer fra Lovsangshjemmet (inkludert mine to gutter) var med sammen med presten vår Ant, ungdomsarbeideren Muk, to presteskolestudenter og meg (Anne) på leir. På leiren fikk barna oppleve risdyrking på nært hold. Presten i menigheten i Fahuan, adjaan Burmee, fortalte oss litt om risdyrking og så fikk vi prøve selv...etter å ha prøvd å dyrke ris så kan jeg bekrefte det jeg trodde på forhånd, at det er hardt å være risbonde. Vi fikk også bli kjent med urter og spisbare trær, gutten min Chalom synest det var storveis å få spise på blader langs veien. På lørdagen hadde vi masse aktiviteter sammen med barn fra Fahuan, alt fra å male på hatter, lage mat, gjøre ulike gruppeoppgaver etc. På kveldene var det sang og film. I tilegg så var det fotballkamp mellom Lovsangshjemmet og Fahuan, til tross for flotte drakter fra Skjold idrettslag så tapte vi stort....vi avsluttet leiren med gudstjeneste. Alle var enige om at det var helt topp å være på leir og ingen av barna fra Lovsangshjemmet ville dra hjem igjen. Nå har flere sagt de vil på Impuls i Mukdahan til høsten...Det er så veldig kjekt å kunne arrangere disse leirene for barna våre. De trenger så sårt å komme seg ut av slummen og få nye opplevelser og impulser. Dersom du har lyst til å støtte fritidskubben vår (som arrangerte denne leiren) så klikk på posten "fritidsklubben", den finner du på høyre side her på bloggen. Vi trenger flere støttespillere!!!!Nedenfor kommer masse bilder fra tre kjekke dager. På nederste bilde er alle voksen- og ungdomslederene som hjalp til. De gjorde en kjempeinnsats!

Barnegudstjeneste i Immanuel kirke

2011-07-10T20:08:00.003+07:00

I dag har vi hatt barnegudstjeneste i Immanuel kirke og barna fra Lovsangshjemmet var spesielt inviterte. Det var en flott gudstjeneste med masse moro og litt alvor. Etter gudstjenesten spiste vi middag sammen. Prekenen var et skuespill som viste at Jesus kan hjelpe alle og er glad i alle. Adjan Ant spilte rollen som en handikappa mann og barna synest det var svært så morsomt å se han i den rollen. Ungdomsarbeideren spilte rollen som kjeltring, noe som også satte latteren i gang. En av bibelskole studentene våre spilte en som var litt for glad i alkohol, mens en annen spilte blind. Don, fioliniststudenten vår og tidligere Lovsangshjembarn spilte rollen som Jesus, som tilgav og helbreda. Et enkelt budskap som alle forstod. Jeg var bare tilskuer og var imponert over hvor flinke medarbeidere jeg har. Ellers var det mye leker, noe som alltid er populært. Vi avsluttet gudstjenesten med at alle barna kom frem og vi voksne bad for de og familiene deres. En fin gudstjeneste var det. Nedenfor kommer noen bilder.

Besøk fra Madlamark kirke

2011-07-06T10:55:00.007+07:00

Tirsdag ettermiddag hadde vi besøk av 17 ungdommer og tre voksenledere. Alle ungdommene er ungdomsledere på ungdomsklubben i Madlamark kirke (Stavanger). Ungdomsklubben er et populært tilbud for tenåringer i det området. Nå er de i Thailand for å bli mer kjent med prosjektet som ungdomsklubben er med å støtte i Nord-Øst Thailand. Men siden flere av ungdommene som var med på denne turen tidligere har vært voluntører på Lovsangshjemmet så hadde de lyst til å komme innom oss en tur, noe vi synest var helt topp. Veldig kjekt å møte Betina, Totto, Tori og Tina igjen (tidligere voluntører) og de andre engasjerte ungdommene. I tilegg så var det stas å få besøk av Sigve og Cathrine Vidnes som i mange år var misjonærer her i Thailand, de var med som voksenledere. Barna på Lovsangshjemmet hadde en veldig kjekk dag hvor lek var i fokus, MASSE liv og latter... Ungdommene arrangerte mange leker med barna og alle fikk premie og godteri. Mine to gutter var også med og tok helt av i møte med nordmennene :-)

Nytt fra Lovsangshjemmets barnehage

2011-06-20T14:23:00.005+07:00

Vi er nå godt i gang med innkjøringen av nye barn i barnehagen. Hele 27 nye små barn i alder 5 måneder til 2 år har begynt hos oss. Masse grining nå i starten, mange barn som savner mammaen sin, bestemoren sin eller andre som de er knyttet til. I år har vi mange unge mødre. Den yngste ble mor som 13 åring, faren til barnet er en mann på 36 år. Litt vanskelig å godta akkurat det. Flere av de unge mødrene er alenemødre som desverre ikke har fått mulighet til å ta seg noen utdannelse. Noen av de husker jeg fra fritidsklubben, det er ikke lenge siden de sprang ut og inn av dørene på Lovsangshjemmet, men da som barn av fritidsklubben. Vi jobber mye med å få god kontakt med disse mødrene og alle de andre foreldrene/foresatte i barnehagen. Der har læreren vår Kruu Sao gjort en kjempejobb. Og da vi hadde foreldremøte så fikk vi se resultat av arbeidet. Nesten samtlige foreldre/foresatte deltok på møtet :-) Det har aldri skjedd før. Kruu Sao ledet møte og det gjorde hun på en glimrende måte. Hun hadde lyst til å premiere foreldre som fulgte med på det hun sa og hadde premier som hun delte ut underveis til foreldre som klarte å svare på spørsmål som vi hadde forberedt på forhånd (som var hentet fra informasjonen som hun delte ut). Hun fortalte om årsplanen vår, brukte leker og materiell for å forklare ting på en enkel måte. Rett og slett veldig bra! Jeg kunne bare sitte og se på, og glede meg over den gode jobben kruu Sao gjorde. Det har bare gått to år fra hun var en assistent på Immanuel daghjem til hun er blitt en dyktig leder for Lovsangshjemmets barnehage.

Sommerskolen

2011-06-06T09:57:00.007+07:00

Barna i Thailand har nettop hatt sommerferie, og for mange barn i slummen så betyr det to måneder hvor de "henger" rundt, uten å ha noe å finne på. De færreste har mulighet for å dra på noen sommerferie. På Lovsangshjemmet har vi i flere år arrangert sommerskole og det gjorde vi også i denne ferien. Vi hadde mye spennende på programmet; engelsk, thai musikk, kunst og matlaging var aktivitetene i år, i tilegg til lek, data og spill. Ingebjørg fra Aksdal hadde ansvar for engelskundervisningen. Hun har vært voluntør på Lovsangshjemmet noen måneder. Solveig og Be (en tideligere bibelskolestudent) hadde ansvar for thaimusikken. Krit, er en lokal kunstner og hadde ansvar for kunsten og naboen til Adjan Com (Arne Hustrulid) hadde matlagingskurset. Her kommer noen bilder fra fine dager på Lovsangshjemmet.

Fotballsesongen har startet!

2011-04-27T21:11:00.006+07:00

Fritidsklubben på Lovsangshjemmet er nå klar for ny fotballsesong i Bangkok. Med nystiftet fotballlag har fritidsklubben fått enda
en populær aktivitet. Thai barn er som norske barn; Fotball er topp!

Vi har hatt noen treningskamper mot andre barn fra menighetene her i Bangkok, med vekslende resultat. Men, på lørdag var det alvor, med bydels kamp på bortebane på en annen kant av Klong toey-slummen.

Vi hadde med egen heiagjeng og “cheer-leeders”! Det var en optimistisk og ivrig gjeng som entret banen, men som desverre raskt ble sett på plass av motstander laget som hadde en del større gutter på laget... Vi må nok bare innrømme at vi ennå har en del å hente på takktikk og samspill.

Det viktigste er fotballgleden - og den var til stede i rikelig monn!!

Da jeg kom på jobb i går fant jeg 10-15 gutter på fotballplassen, ivrig opptatt med pasninger og triksing. Gleden var stor da jeg fortalde at vi hadde gjester fra Norge som hadde med seg to store poser med fotballdrakter, så nå skulle alle få egen drakt. Skal vi dømme ut fra interessen for keeperhanskenene, kommer det til å bli kamp om keeper- plassen.

Så, tusen takk til voluntør Ingebjørg sin mor og far som overrakte draktene fra Skjold fotballklubb!

Nå er spillerene og draktene på plass, da gjenstår bare navn på laget. Tar gjerne imot forslag!

Selv foreslår jeg “HoP United”.

Hilsen Arne Hustrulid

Travle dager i Immanuel

2011-03-16T14:44:00.004+07:00

Snart er det sommerferie for barna i Immanuel daghjem og Lovsangshjemmet. Og for de 14 seksåringene våre er det en travel tid nå. For det er en stor og viktig ting det å skulle slutte i barnehagen og begynne på skolen. Om to uker er det avslutningsfest med utdeling av diplom og før den store dagen må det øves flere ganger slik at diplomet blir mottat på riktig måte. I dag derimot var det ingen øvelse i å motta diplomet, for i dag var det dagen for å ta bilder. Bilder av et og et barn, fint pyntet, mens de tok i mot diplomet av barnehagens styrer. Barna våre skal i mai begynne i første klasse på skolen som ligger i nabolaget- Roam Nam Jai skole. Det er en statlig skole, noe som betyr mange barn i en klasse og bare en lærer på hvert klassetrinn. Når det kan være opp til førti barn i en klasse så sier det seg selv at det er nærmest umulig for lærerene å gi alle en personlig oppfølging, så om barna ikke har et godt grunnlag den dagen de begynner på skolen så vil de lett få problemer. Faller barnet først av lasset så er det desverre ingen der for å hjelpe det videre, og for mange av barna i slummen så er heller ikke foreldrene i stand til, eller interessert i, å hjelpe barna med skolearbeid. Immanuel daghjem jobber veldig mye med å forbrede barna til den dagen de begynner på skolen, gjøre de klare til å møte utfordringene de vil møte på der. Og Immanuel daghjem lykkes med mye, for tilbakemeldingen fra skolen er at barna som kommer fra vår barnehage er godt forbredte. Neste semester kan vi tilby noe helt nytt i Immanuel daghjem- dataundervisning. Daghjemmet var så heldig å få donert 8 datamaskiner av et firma nå i vår. De er brukte, men i god stand. Misjonær Arne Hustrulid vil ha ansvar for å undervise barna og lærene, slik at de på sikt kan undervise barna selv. Vi er veldig glade for å kunne tilby dette, da det å mestre data bare blir viktigere og viktigere.

Branner i Klong Toey slummen

2011-03-09T13:47:00.007+07:00

Dette innlegget har jeg hentet fra bloggen til voluntør Marita Tørresdal http://maritatorresdal.blogg.no

Klong Toey er en av de eldste og største slummene i Bangkok, med mellom 300- og 400 000 innbyggere. Vold, kriminalitet, narkotika og prostitusjon er noe som er en del av hverdagen deres. Men likevel er det noe som skremmer dem nesten like mye... Brann. I slummen er det svært tørt, og husene eg lagd av tre, papp og andre ting som ikke er svært brannvennlige. Det er vanskelig å komme til med brannbiler og brannslokkingsutsyr, så når det først oppstår, tar det sin tid å få det under kontroll. Da er det gjerne for sent...

"Noe jeg var veldig redd for i slummen, var for branner. Det er noe det er mye av i slummen. " Sier vår ungdomsarbeider på HOP som har hatt sinn oppvekst i slummen.

"A fire that swept through part of Bangkok's Klong Toei slum early Friday destroyed 50 wooden houses, but there were no reports of casualties."

"Just after Christmas there was a horrific fire that swept through a squatter community in Klong Toey causing 300 slum houses to burn down and making numerous families homeless. "

"A huge fire swept through a squatter community in Klong Toey early Tuesday morning, causing hundreds of families to be homeless. A resident was slightly injured, police said."

Neste gang du syter over parkeringsbota, de høye bensin prisene, eller hvor mye du har lakt på deg de siste ukene. Tenk deg om... Det er ikke verdens undergang. Livet går videre :) Mange der ute trenger din hjelp. Løft en finger, det skal ikke mye til.

Musikkinspilling

2011-02-28T09:43:00.003+07:00

12 barn fra fritidsklubben er i gang med å lage en musikkvideo. Be (mannen til undertegnede) har laget en ny sang til Lovsangshjemmet som heter "Rak Kruu" (glad i læreren) som vi nå spiller inn og skal lage en musikkvideo av. På torsdag hadde barna sin første dag i studio. Det gikk ikke så bra..for barna var litt for spente, så de glemte både test og annet. De sang også i et for lavt toneleie sa Dag- NMS representanten, som satt i naborommet. I dag (mandag) skal vi i studio en gang til, denne gang får vi hjelp av musikkmisjonær Solveig Johannessen. For barna er dette en kjekk og ny opplevelse.

Suriya som jobber på mediavdelingen i Den Lutherske Kirken hjelper oss og har ansvar for studioinnspillingen. Han og barna fant kjemien med en gang.

Dag-representant kom springende inn og sa at barna sang i et alt for lavt toneleie. Han prøvde å få de opp i riktig toneleie, men måtte gi tapt, så i dag får vi hjelp av musikkmisjonær Solveig Johannessen.

Tid for middag...

Tilslutt et bilde fra onsdagen. Det var den dagen vi skulle ha vår første innspillingsdag, men det var skjedd en misforståelse og vi måtte dra tilbake igjen uten å ha sunget en strofe. Kjedelig for barna som hadde gledet seg til dette, så et plaster på såret var å ta barna med på KFC (en populær fast food restaurant). Han til venstre er en venn av Be, han har hjulpet oss med å øve på sangen.
Hilsen Anne Storstein Haug

Intervju med Ton

2011-01-28T09:13:00.005+07:00

Ingrid, en av årets Hald studenter, har skrevet en oppgave om musikk i Thailand og i den forbindelse intervjuet hun Ton, en gutt som har gått på musikkskolen vår her i slummen. Han går nå første året på det mest annerkjente musikkuniversitetet i Bangkok.
Har du familie? Ja eg har ei mor og ein far. Ingen søsken.
Kan du fortelle litt om oppveksten din? Eg kjem fra slummen. Har budd der heile livet og huset vårt er fortsatt sentrert i slummen.
Kva har Lovsangshjemmet betydd for deg? Det har betydd alt. Her fekk eg lære engelsk, moglegheit til å lære musikk, med meir.
Kor lenge har du spelt fiolin? Eg har spelt fiolin i åtte år.
Kor lenge øver du dagleg? Eg øver mellom tre og fire timar kvar dag.
Blir du stundom lei? Alltid! Haha. Men slik er det. Det er aldri så gale at eg lurer på å slutte. Eg elskar å spele fiolin.
Kvar musikk høyrer du på? Eg høyrer på klassisk musikk. Ved å lytte får eg ny gnist og blir inspirert til å øve og lære meir. Det er opera som er favoritten. Det er så flott!
Har du nok erfaring med tradisjonsmusikk? Ja. Eg vart introdusert for tradisjonsmusikken då eg var 13 år. Eg har lært meg å spele ulike instrument som Ja-kea og Pong lang. Pong lang er fra Isan (Nord-Øst Thailand).
Kva betyr musikk for deg? Musikk betyr alt. Eg får ny motivasjon ved å høyre på musikk, og eg drøymer meg vekk når eg speler.
Kan du gå ein dag utan musikk? Tja. Det er godt av og til. Men musikk er veldig viktig for meg. Eg liker best å lytte til musikk aleine. Så viss eg er med vener, høyrer me ikkje på musikk. Då er det kjekkare å berre sitte å snakke.
Kva skule går du på no? No går eg fyrste året på eit av byens beste musikkuniversitet. Det er veldig kjekt! Opptaksprøven gjekk fint. Eg var ikkje nervøs. Eg hadde spelt framfor folk mange gonger før. Lærarane på skulen er flinke. Det er motiverande for vidare læring.
Har du mange oppdrag? Ja. Eg speler mykje på gudstjenester rundt om i ulike kyrkjer. Skulen har også ein del konsertar. Pluss at eg er med i ulike små klassiske orkester.
Har du ein draum?Ja, mange! Den største draumen er å bli fiolinist. Men eg kjenner også at eg brenner for å bli lærar. Eg vil lære fiolin vekk til born slik at dei kan få moglegheita til å oppleve det eg har fått oppleve med musikken.

Utelek på Immanuel daghjem

2011-01-20T13:50:00.002+07:00

Immanuel daghjem har nesten ikke noen uteplass foran barnehagen, men oppe på taket derimot har de en lekeplass som ungene elsker å leke på. Barnehagen har fire avdelinger og hver gruppe får leke oppe på taket en gang i uken. Her kommer noen bilder av 5-åringer i aktiv lek.

Hilsen Anne Storstein Haug

Barnas dag

2011-01-07T12:22:00.007+07:00

På fredag så feiret vi barnas dag i barnehagen. Den egentlige dagen var på lørdag, men siden barnehagen var stengt den dagen så tok vi det litt på forskudd. Barnas dag er en stor og viktig dag her i Thailand. Denne dagen er barnet i fokus og det er arrangementer mange steder rundt om i byen og i landet forøvrig. I Lovsangshjemmets nabolag så har det vært en gruppe universitetstudenter og arrangert fest for barna i dag. De har blitt kjent med oss gjennom tv-programmet som misjonær Solveig Johannessen deltok i. Bilder fra det kommer snart. Her kommer noen glimt fra fredagens feiring i barnehagen.

En av foreldrene spanderte mat på barna den dagen og på menyen stod kylling, pølser og french fries. Det falt i smak!

Barna ble oppfordret til å ha på seg tradisjonelle klær i barnehagen. Ikke så mange fulgte oppfordringen, men noen gjorde det og vi delte ut pris for gutten og jenta med finest antrekk.
.

Barnehagens julefest

2010-12-23T10:55:00.004+07:00

På lørdag var det igjen duket får julefest i barnehagene våre, Immanuel daghjem og Lovsangshjemmets daghjem. Festen hadde vi på veien utenfor kirken, for når 100 barnehagebarn i tilegg til foreldre og søsken er invitert på fest, så blir både kirken og barnehagen for liten.Vi hadde noen koslige timer sammen, hvor alle barna opptrådde med enten sang, dans eller skuespill. Kjempesøte og veldig flinke var de. Adjan Ant holdt en liten andakt om hvorfor vi feirer jul og vi hadde utlodning av flotte gevinster, alle familiene hadde fått et lodd hver. Mat og drikke til alle var det også.Dette blir siste blogginnlegget før nyttår. Etter julefesten i Immanuel kirke på søndag så drar guttene og jeg til fjells (Mae Hong Son) på besøk til pappa og kjærest som er på jobb der. Derfor vil jeg også benytte anledningen til å ønske alle lesere og støttespillere en riktig god jul og et godt nyttår.

Vennlig hilsen Anne

Julefesten under motorveien

2010-12-21T14:37:00.009+07:00

Vi har hatt fest under motorveien. På fredag inviterte alle i Immanuel menighet og vi som jobber på Lovsangshjemmet barn og naboer til Lovsangshjemmet på storstilt julefeiring. Midt i slummen, under motorveien laget vi i stand til fest- en fest for å feire Jesus fødsel. Flere hundre mennesker deltok på festen. Festmat laget av gode naboer og brus ble servert til alle, og over 200 julegaver ble delt ut til barna . Fra scenen var det underholdning, barn som går på fritidsklubben vår og på fiolinskolen til Solveig Johannessen stod for den, i tilegg til den lokale dansegruppa. I år var det urfremførelse av den nye Lovsangshjemsangen som Be (mannen min) hadde laget. Vi hadde også utlodning, flere flotte gevinster ble loddet ut.Det ble også holdt en liten andakt om hvorfor vi feirer jul. Det var en stor opplevelse å få være med på,. Jeg blir så glad når jeg ser gleden til barna når de får julegaven sin, kanskje den eneste pakken de fikk denne jula.

Scenen er ferdig dekorert. Bilder laget av barna er å se på scenekanten og et stort banner laget av lokale kunstnere dekker veggen bak scenen.

Lærerene på Lovsangshjemmet hjalp til med å servere...

...og gode naboer laget maten.

Den lokale dansegruppa bidrog med flere dansenummer.

...også de gamle koste seg på fest.

Fiolinelevene til Solveig spilte julesanger.

Kunstutstilling i spesielle omgivelser. Vi har hatt en lokal kunstner på besøk noen ganger, han har lært barna å male på canvas.

Hilsen Anne Storstein Haug

Utdeling av ris

2010-12-17T11:55:00.003+07:00

I dag har vi på Lovsangshjemmet delt ut over 70 pakker med ris og like mange hjertekort laget av barna på Lovsangshjemmet til de gamle i nabolaget vårt. Det er jo egentlig så lite de får, men likevel er de så takknemlige for gaven, så det er en utrolig takknemlig oppgave jeg har fått tildelt- å være den som deler ut risen og ønske de en riktig god jul.

I kveld er det duket får den store julefesten. Hvordan det ble kan dere lese om her på bloggen snart.

Hilsen Anne

Sportsdag

2010-11-30T14:41:00.006+07:00

Fritidsklubben har for første gang arrangert sportsdag for barna i slummen. 40 barn hadde meldt seg på til fotballturnering og bordtennisturnering. Her kommer noen bilder fra en veldig kjekk dag.

Presten vår Ant og barne-og ungdomsarbeideren vår Muk (på bildet) hadde ansvar for dagen og ledet det hele på en flott måte.

Bordtennisturneringen er i gang. Gutten nederst på siden vant turneringen og fikk med seg en pokal fylt opp med godteri hjem .

Chalom (gutten min) var for anledningen spiderman og koste seg sammen med de andre barna.

Selveste leder i landsbyen delte ut pokal og medaljer.

...og i dag fikk alle medaljer...

Under fotballturneringen så spilte blant annet Norge mot Thailand....og Thailand vant.

Mens vi holdt på så kom et tv team. De var i slummen for å lage en reportasje om arbeidet til Solveig Johannessen som driver en fiolinskole i slummen (les mer om det på Solveig sin blogg www.solveigjohannessen.blogspot.com)

Hilsen Anne Storstein Haug

Tur til dyreparken

2010-11-27T10:57:00.009+07:00

Vi har to årlige utflykter på lovsangshjemmet. En med overnatting, og en dagstur. Denne gangen bar det avstend til en dyrepark ca 2 timer utfor Bangkok. De var tilsammen ca 40 unger som satte seg inn i den fargerike caraoke bussen, som durte avsted for å besøke alle de spennende dyra. Noen var tøffe og klappet en slange, vi fikk se en stor urangutang og noen andre småkryp! Vi var på tiger show med tigre som hoppet gjennom flammede ringer, crokodille show (dette var litt skummelt) og elefant show med morsomme elefanter. Ungene strålte, dette var noe nytt!

Det er fantastisk å se hvor glade barna blir for ting som vi gjerne tar litt for gitt. En dag ut av slummen, bare dem, ingen bekymringer... "Få være barn" for en dag, er en lykkens dag!

Tøffing, eller?

Fikk en ny venn!

Etter en halvtimes kjøring og diskodans i bussen (det skal ikke stå på humøret!) Bar det avsted til stranden!! Ja, hvem elsker vel ikke å bade?
Etter et par timer med bading, måtte vi reise tilbake til slummen i plaskende regn. Men litt regn stopper vel ikke oss :)
En fantastisk, vellykket dag. Vi gleder oss masse til neste gang, og da snakker jeg både for barn og voksne!

-Marita Tørresdal (voluntør)

Ny video fra fritidsklubben vår

2010-11-12T12:52:00.002+07:00

Vi har laget en film som viser noe av det vi holder på med på fritidsklubben vår. Ta deg noen minutter og se den :-)

Foreldremøte på fritidsklubben

2010-09-20T17:27:00.002+07:00

For første gang har Lovsangshjemmet arrangert foreldremøte for foreldrene på fritidsklubben. Nesten 20 stykker stilte opp, noe som vi var veldig fornøyd med siden dette var første gang.
Vi presenterte arbeidet vårt, fortalte litt om regler på senteret og om hvorfor vi hadde disse reglene, og vi snakket litt om planene våre framover. Vi ser tydelig at får vi til et samarbeid med foreldrene så er muligheten for at barna skal ta en utdannelse og på den måten få mulighet til å leve et liv utenfor slummen stor. En av oppgavene til barne- og ungdomsarbeideren vår Muk, er jo nettop det å jobbe for å få et godt samarbeid med foreldrene. Det å ha jevnlige foreldremøter er et av mange tiltak som vi har satt i gang/skal sette i gang slik at vi skal få dette til. Undertegnede bad om ordet og fikk snakket litt om engelskundervisningen vi har. Alle er enige om at engelsk er vikig, jeg snakket om viktigheten av at foreldrene minner barna på å gå på senteret nettop den dagen, for engelsk er ikke akkurat den aktiviteten barna foretrekker etter en lang dag på skolen.
Muk gjorde en god jobb. Han snakket både engasjerende og lett forståelig om arbeidet på senteret.
Presten vår er leder av fritidsklubben og var den som ledet møte.
Damen til venstre er tidligere leder for området vi holder til. Hun var den som i sin tid ønsket arbeidet vårt velkommen. Hun oppfordret alle foreldre til å støtte opp om dette gode arbeidet som Lovsangshjemmet gjør for nærmiljøet. Det var en kjekk tilbakemelding å få.

Vennlig hilsen Anne

Tvillingene

2010-09-16T14:05:00.004+07:00

N og P er to tvillinger som bor i nabolaget til Lovsangshjemmet. De er nå 9 år og siden de var tre år så har de gått på fritidsklubben vår, alene eller sammen med storesøsteren S. Etterhvert begynte lillesøsteren M å gå på fritidsklubben hun også. Alle voluntører og studenter som har vært og hjulpet til hos oss har blitt glad i tvillingene. De er veldig søte og veldig kontaktsøkende. Da de var mindre elsket de å komme å sitte på et fang. Der kunne de sitte veldig lenge å kose. N og P var alltid skitne når de kom til oss, og de luktet vondt. Av og til hadde de blåmerker, noen merker større enn andre. Hver gang vi spurte hva som hadde skjedd så var svaret at faren eller bestefaren hadde slått de.
Far til tvillingene går mye arbeidsledig og han bruker narkotika. For et halvt år siden så fikk han et drypp og siden den gang så har han vært helt uten arbeid. Moren samler søppel, jeg møter henne ofte på vei til jobb, der hun går langs med jernbanelinja og samler søppel, eller hun leter i søppeldunkene. Hun smiler og hilser fint hver gang vi treffes. For et par år siden havnet hun i fengsel, hun hadde brukt narkotika og de fant rester av stoff i blodet hennes.

Da N og P ikke startet på skolen det året de skulle så begynte vi på Lovsangshjemmet for alvor å reagere. Vi vil jo at alle barna i området vårt går på skolen. Presten vår, adjaan Ant, tok kontakt med familien og spurte de om hvorfor guttene ikke hadde begynt på skolen. Han fikk til svar at de ikke kunne gå på skole fordi moren ikke hadde identifikasjonspapirene sine i orden og at familien ikke hadde penger til å få orden på de. De hadde heller ikke penger til å sende guttene på skolen. Lovsangshjemmet med Adjan Ant i spissen hjalp moren med å få papirene sine i orden og guttene fikk støtte til skolegang gjennom Lovsangshjemmet. Guttene begynte på skolen året etter og går nå i tredje klasse. Presten og ungdomsarbeideren går jevnlig på hjemmebesøk til skuret der de bor. Foreldrene sliter fortsatt, men barna klarer seg godt. Elstejenta har nettop begynt på ungdomskolen, hun får støtte til skolegang gjennom prosjektet "Stipend for fattige barn". Tvillingene går i tredje klasse og minstejenta som også mottar støtte fra Lovsangshjemmet er begynt i andre klasse. Alle liker seg godt på skolen, og de er så flotte der de går avsted i rene og fine skoleuniformer. Det er lenge siden noen av barna luktet vondt eller har kommet med blåmerker på senteret.

Hvordan det vil gå med disse fire søskenene er usikkert. Det som er sikkert er at vi paa Lovsangshjemmet skal være der og støtte de videre. Fint om dere kan være med å be for familien.

Hilsen Anne

På tur til Immanuel daghjem

2010-09-01T12:33:00.005+07:00

I går var barna i Lovsangshjemmets barnehage på tur til Immanuel daghjem for å leke med barna der. Tidligere har barna fra Immanuel vært på tur på Lovsangshjemmet. Skolebussen kom tidlig på morgenen og hentet barna, og barna rakk fram til å være med på morgensamlingen oppe i Immanuel. Etterpå var de med på samlingen og så var det tid for lek. Barna storkoste seg. Målet med turen var at barna i de to barnehagene våre skal bli bedre kjent og få en følelse av å høre sammen. Samtidig som vi tror det er viktig at barna få bli litt kjent med barnehagen de skal begynne i når de er fylt tre år. Her kommer noen bilder fra dagen.

Hilsen Anne

Engelskundervisning i Immanuel daghjem

2010-08-26T16:31:00.003+07:00

I dag har jeg undervist 6-åringene i Immanuel daghjem i engelsk, og som alltid så var det en kjekk halvtime. Jeg har nå hatt disse barna i engelsk i halvannet år og de er blitt så flinke! Det er veldig motiverende når en ser god framgang. Lærerene i klassene jeg underviser ser også den gode framgangen og underviser selv engelsk når jeg ikke er der. Vi ser tydlig at dersom en mestrer det engelske språket her i Thailand så er mulighetene for en god jobb stor. Derfor fokuserer vi så pass mye på engelsk. For at barna skal bli glade i å lære engelsk så prøver jeg å gjøre undervisningen så kjekk som mulig, med leker og konkuranser. Her kommer noen bilder fra undervisningen i dag. Tema for timen var "klokka", men vi brukte også tid på å repitere forige ukes tema som var "kroppen".
Denne jenta skulle peke på kroppsdelene etterhvert som jeg leste de opp. Dersom hun ikke gjorde det så hjalp jeg henne, til stor latter...
Her legger de papirlapper (med navn på ulike kroppsdeler) oppå rett kroppsdel, også veldig morsomt, spesielt når nese og øyne dekkes med lapper...
På vei ned fra engelskundervisningen gikk jeg forbi musikkrommet. Der hadde Solveig notelære med 5-åringene.

Hilsen Anne

Sportsdag

2010-08-03T13:17:00.003+07:00

Forrige lørdag var noen av barna på fritidsklubben på sportsdag i Soi 50 (hovedkontoret til kirken). Agapesenteret, som ligger i soi 5o, var arrangører og over 100 barn fra forskjellige områder i Bangkok deltok. På sportsdagen hadde de foruten fotballturnering og chairball turnering, en spisekonkurranse. Nedenfor ser dere et par bilder fra den. Sportsdagen varte hele dagen og alle storkoste seg, bortsett fra at barna fra Lovsangshjemmet ble litt lei seg da det ikke vanket premier på dem (de var blant de yngste barna og måtte konkurere mot mye større barn).
Alle fikk de lunsj og drikke.
Flotte premier til vinnerene.

Hilsen Anne

Legen på besøk

2010-08-02T11:18:00.003+07:00

Hvert år så kommer det en lokal sykepleier evt lege på besøk til barnehagene våre for å ta en helseskjekk på barna. I år måtte vi avlyse det for vi måtte spare penger. Men som en gave fra oven så kom doktor Betty fra Australia til Thailand. Mannen hennes skulle holde et seminar på presteskolen til Den Lutherske kirke og Betty skulle ha ferie...men så hadde hun lyst til å bruke ferien til noe nyttig og det fikk vi glede av. Litt også fordi Adjan Ant og Betty misforstod hverandre; da jeg møtte henne så ble hun heller litt forbauset da hun skjønte at hun skulle ta en helseskjekk på ca 100 barn...for hun hadde vist bare avtalt med Adjan Ant at hun skulle komme på besøk...men hun tok utfordringen og hadde en skjekk av alle barna fordelt på to dager. Jeg fikk være tolk under besøket og hadde to interesante dager da jeg fikk godt innblikk i barnas helse og lærte mye om forebygging og signaler som vi skal se etter. Betty var positivt overasket over helsa til barna og utrykte stor takknemmelighet over å få være sammen med oss. Og takknemligheten var gjensidig. Et flott og raust menneske møtte vi. Her kommer noen bilder.

To spente barn venter på å ha helseskjekk med utlendingen...

Hilsen Anne

Hverdagen vår

2010-07-13T21:39:00.003+07:00

Nå har det gått en stund siden oppstarten av nytt barnehageår, og de nye barna på Lovsangshjemmet har tilpasset seg barnehagehverdagen godt. Lille Mai (på bildet over) er en av våre nye sjarmører. Mye kjekt skjer i løpet av en dag. Her kommer noen bilder fra fredag i forrige uke.

Klokka 9.00 har vi flaggheising hvor vi også synger nasjonalsangen. Vanskelig å stå i fint i ro og synge når en bare er 1-2 år.Etter flaggheising er det gymnastikk og dans til musikk.Klokka 9.30 er det først melkedrikking og så samlingstund.Her er det kruu Nan som leser fra en bok.
I leketiden så deler vi de største barna inn i to grupper, etter alder. På fredag stod sandlek og duplo på programmet.
Det kan bli litt trangt med 10-15 barn i vår lille sandkasse, men de storkoser seg likevel.

Fruktstund.
Vi har så mange flotte nydelige barn...her er en til av de.

Hilsen Anne

Strykeperler fra Norge

2010-07-09T14:19:00.004+07:00

I går på fritidsklubben var vi bare to voksne så vi måtte begrense tilbudet vårt til bare en aktivitet. Valget falt på perling og det viste seg å være det perfekte valg. Perler er gitt fra Norge og det var tydligvis lenge siden vi hadde hatt perling på senteret, for i to timer satt barna i strekk, alt fra førskolebarn til ungdomskoleelever satt og perla. Å som er i praksis hos oss og som har vært i Norge i år (og gått på Hald internationale senter) satt og strøyk i ett.
En veldig kjekk ettermiddag hvor barna og vi voksne storkoste seg. Her kommer noen bilder.Å, dagens stryker. Hun skal ha praksis hos oss i to måneder.
Og er du på vei til Thailand eller kjenner noen som skal til Thailand, kjøp med noen styrkeperler (feks Hama perler) til oss da....vi er snart gått tomme.

Hilsen Anne

Nong Praise

2010-07-06T14:14:00.003+07:00

Kvanjai som jobber på kontoret vårt her i Immanuel Daghjem har nettop fått en sønn. Han har fått navnet Praise. De har to jenter fra før og synest det var VELDIG kjekt å få en gutt denne gang. Kvan har nå tre måneders fødselspermisjon. En av lærerene våre, Kruu Nut, jobber som vikar for henne (og kruu Nok fra Lovsangshjemmet er stedfortreder for kruu Nut). Med denne gode nyheten ønsker vi alle våre lesere der hjemme i Norge en riktig god sommer. Jeg har ikke ferie enda så bloggen vil bli oppdatert.

Hilsen Anne

Immanuel daghjem

2010-06-21T10:06:00.004+07:00

Også i Immanuel daghjem har de startet opp igjen etter ferien. De fleste av de nye barna som har begynt der kommer fra Lovsangshjemmets barnehage. Her kommer noen glimt fra barnehagehverdagen.
Immanuel daghjem fokuserer mye på lek. Der skiller den seg ut fra andre thaibarnehager som fokuseres mest på læring gjennom undervisning.

Disse barna har nettop tatt fatt på siste året i barnehagen og er de som har mest undervisning i løpet av dagen.
5- åringen. Dette er en av klassene jeg underviser i engelsk, i tilegg til de eldste barna.
Kruu Nok jobber tilvanlig i Lovsangshjemmets barnehage, men hjelper fortiden til i Immanuel da en av lærerene har fødselspermisjon. Hver mandag så klippes negler og tånegler i barnehagene.
En dag hadde vi besøk av Marit fra Villduen barnehage i Haugesund. Villduen er en av barnehagene som støtter arbeidet vårt, og vi synest det er veldig kjekt at noen fra barnehagen kom på besøk.

Hilsen Anne

Lærerens dag

2010-06-17T13:59:00.001+07:00

I dag er det lærerens dag her i Thailand og på Lovsangshjemmet markerte vi dagen med at barna vaiet (thai hilsen) og gav en blomsterkrans til lærerene.

Foreldremøte

2010-06-15T12:25:00.002+07:00

Vi har nylig hatt foreldremøte for de som har barn i Lovsangshjemmets barnehage. Vi har lenge sletet med at veldig få foreldre stiller opp på møtene våre og denne gang hadde vi forbredt oss grundig; foreldrene fikk både skriftlig og muntlig invitasjon og de fikk påminnelser opp til flere ganger. Vi lokket også med at alle barna skulle få utlevert nye uniformer. Og det hjalp! Mange foreldre stilte opp. På foreldremøtet gikk vi igjennom årsplanen, lærerene fortalte og viste eksempler på lekeaktiviteter og formingsaktiviteter- og forklarte hva barna kunne lære av slike aktiviteter. Rektor var også til stede slik at alle kunne møte henne og bli litt kjent med henne. Før foreldrene gikk hjem så fikk alle en pose med litt frukt og kaker og tre sett med uniformer til barnet sitt.

Hilsen Anne

Nye uniformer

2010-06-07T12:39:00.003+07:00

I vår fikk vi en flott gave av en gruppe besøkende fra Askøy menighet og Fjell menighet. De gav 120 nye skoleuniformer. På fredag fikk alle barna tre sett med uniformer hver. Se så søte de ble:
TUSEN TAKK FOR DEN FLOTTE GAVEN!
Anne Storstein Haug

Hvorfor skal vi bry oss?

2010-05-26T22:15:00.004+07:00

Hvorfor skal vi bry oss? Er det noe vits? Hva kan jeg gjøre?
Det er lett å tenke sånn. Gjemme fattigdommen vekk og heller fokusere på livet her i Norge. Vi prøver å gjøre alt mulig for å holde bensinprisene nede, for hvis de stiger med to kroner er vi nordmenn dømt til å bli fattige. Det er så mye enklere å engasjere seg i det som er rundt oss. Det som en ser hver dag og som handler om en selv. For tørr vi egentlig å ta en titt utenfor vårt gode land? Tørr vi se hvordan livet til over en milliard mennesker er? Tørr vi se kontrastene?

Akkurat nå lever over 1 milliard mennesker i absolutt fattigdom(dvs. under 1 US dollar om dagen), og 30 000 barn under 5 år dør hver eneste dag av sult og sykdommer nordmenn enkelt kunne leget. Men hva kan jeg gjøre med det? Hvordan kan jeg utrydde fattigdommen? Den er jo så altfor stor. Jeg kan innrømme at før tenkte jeg at det var håpløst. Jeg tenkte at fattigdommen alltid ville være der og at det rett og slett er nyttesløst. Og kanskje er det sant. Kanskje er det umulig å bekjempe fattigdommen totalt? Men det er ikke lenger det jeg fokuserer på. For etter et halvt år i Thailand har jeg begynt å tenke annerledes. For jeg har sett at det nytter. De pengene vi samler inn her i Norge hjelper andre. Det arbeidet misjonærer og andre frivillige gjør betyr en forskjell. Det er mulig å forandre verden. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Og hvis flere begynner å tenke på det, tror jeg verden kan bli en bedre plass å leve i. Du trenger ikke å ha som mål å utrydde fattigdommen, men du kan velge å hjelpe i hvert fall en person å få et bedre liv.

I Matteus 25, 35-40 står det:
"For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.' Da skal de rettferdige svare: 'Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?' Og kongen skal svare dem: 'Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.'"

Så hvorfor skal vi bry oss?
Fordi Gud sier vi skal gjøre det, og fordi det nytter å hjelpe sin neste!

Hilsen Siri Bjorå (student ved Hald Internasjonale Senter som har hatt sitt uteopphold i Bangkok i Thailand)

Nytt barnehageår

2010-05-24T13:26:00.003+07:00

For to uker siden så startet vi opp igjen etter sommerferien, men pga demostrasjonene som har pågått i Bangkok den siste tiden så måtte vi stenge hele forrige uke. Det er roligt i Thailand nå. En journalist skreiv at det er en kunstig stillhet som råder i byen, for selv om det er rolig nå så er splittelsen i folket fortsatt stor. Vi bor litt utenfor sentrum og kunne bli boende hjemme hele tiden. Solveig som jobber på Lovsangshjemmet og familien hennes måtte flytte ut av leiligheten siden de bor midt i konfliktområdet. Hun har skrevet en del om dette på sin blogg www.solveigjohannessen.blogspot.com. Men om vi har kunnet bo hjemme så har friheten vår vært innskrenket. Det er så trist dette som skjedde, at det måtte gå så mange liv tapt. Flere i området rundt Lovsangshjemmet deltok i demostrasjonene og en av barnas fedre ble arrestert og sitter nå i et militærfengsel.
14 nye barn i alder 6 måneder- 1.5 år har begynt i barnehagen vår og vi gleder oss til å bli bedre kjent med de. Spesielt gleder jeg meg over at lille A fikk plass. Vi møtte A da vi var på hjemmebesøk hos naboen hennes, hun bodde i et lite skur på ca 6 kvadratmeter sammen med mor, far og en storebror. Skuret låg plassert nærmest oppå den lokale søppelhaugen. Nå får hun iallfall 7-8 timer hver dag sammen med oss på Lovsangshjemmet, med plass til å leke og bevege seg på.
(A er et oppdiktet navn og hun er ikke avbildet)

Hilsen Anne Storstein Haug

Sommerskole

2010-05-07T11:59:00.006+07:00

Vi som jobber på fritidsklubben på Lovsangshjemmet (fritidsklubben er det samme som det jeg tidligere har omtalt som ettermiddagsaktivitetene) har hatt sommerskole på Lovsangshjemmet noen uker nå. Første uken stod engelsk på programmet, andre uken thai musikk og den tredje uken kunst. Vi hadde fordelt ansvaret mellom oss og Solveig Johannessen sammen med Adjan Ant, Muk og to prestestudenter, Boy og Man, hadde ansvar for thaimusikken. Undertegnede hadde ansvar for engelsk og kunst. Den uken vi hadde kunstaktiviteter hadde jeg invitert med Krit, en venn av meg som er kunstner. Han underviste de eldste barna mens jeg hadde ansvar for de minste barna. Her kommer noen bilder fra uken med musikk og fra uken med kunst (Solveig har mer om uken med musikk på sin blogg: solveigjohannessen.blogspot.com)
Krit i samtale med en av guttene.

Denne flotte jenta er veldig interessert i kunst. Siden jeg ønsker at hun og de andre som har lyst til å utvikle seg innen dette området skal ha mulighet til det, så har jeg spurt Krit om han kan være med å undervise noen torsdager fremover også. Det har han sagt ja til :-) .
Bildet til jenta over.
Å blande farger var en av tingene Krit underviste i.Fritidsklubben på Lovsangshjemmet er nå blitt et eget prosjekt i NMS. Ved å støtte dette prosjektet er dere med å gi lønn til ungdomsarbeideren vår Muk, gi stipend for barn som skal gå på universitetet, støtte barn fra slummen slik at de kan være med på leir, støtte aktivitetene vi har på ettermiddagen ol. Dere kan støtte oss ved å sette inn penger på kontoen til NMS 8220 02 85030 og øremerke betalingen med prosjektnummeret 540324
På forhånd tusen takk.

Hilsen Anne

Leir!

2010-04-23T10:17:00.009+07:00

For første gang så har Lovsangshjemmet arrangert leir for barna i slummen. Tema for leiren var "vennskap" og vi dro til en leirplass ved Pranburi, en plass som låg fint til rett ved stranda. Ungene storkoste seg i flotte omgivelser. Vi hadde laget et opplegg hvor det var mye tid til lek, lek med fokus på å bygge et godt felleskap og styrke vennskap. Det var også tid til litt musikkundervisning, engelsk og kunst. Tid til bading var det også. Her kommer mange bilder fra gode dager."Adventure" var en av aktivitetene. En hadde laget forskjellige stasjoner med ulike oppgaver som skulle løses. Veldig morsomt. Aktiviteten ble avsluttet med at alle sprang ut i sjøen og badet.

Under kunstaktiviteten så skulle barna male et landskapsbilde. Alle barna fikk et lerret og akrylmaling og så skulle de finne et motiv de synest var fint og male det.
Under engelskundervisningen så ble barna delt opp i tre grupper. En gruppe hadde leker med fokus på det engelske språket, en gruppe skulle lære en engelsk sang og lage en plakat som passet med sangen og en gruppe øvde på et skuespill som de fremførte for de andre.
Solveig underviste barna i litt notelære og så fikk alle prøve å spille på fløyte.

Arne, eller Adjaan Com (oversatt: lærer datamaskin) som barna kaller han og Marita som er frivillig på Lovsangshjemmet/Immanuel daghjem var også med.

Jeg hadde med meg Chalom og Thanan samt hushjelpa vår (til å passe guttene når jeg hadde undervisning). Chalom og Thanan fikk mange nye venner i løpet av dagene. De storkoste seg. Og ikke minst så synest de det var kjekt å være på tur med Solveig (se bildet under)

Se de flotte bildene og les mer om leiren på Solveig sin blogg: www.solveigjohannessen.blogspot.com

Hilsen Anne

Hjemmebesøk

2010-04-05T09:42:00.005+07:00

Hvert år så går vi på hjemmebesøk til alle barna som går i barnehagene våre. I Immanuel daghjem så deler lærerene barna imellom seg (dette er nødvendig da de har 86 barn i barnehagen), mens på Lovsangshjemmet så går alle lærerene på besøk til alle barna. Vi brukte to dager på dette. Lærerene hadde forbredt seg godt i år. De hadde observert alle barna på forhånd og skrevet ned observasjonen. Dette brukte vi som utgangspunkt for samtalen med foreldrene. Vi bad også om tilbakemelding fra foreldrene om hva de synest om barnehagen. Tilbakemeldingene var utelukkende positive (om det var det de egentlig mente, eller om de gav det svaret fordi de ikke turde å si sannheten det vet vi ikke). Det er veldig fint å møte barna og foreldrene hjemme. Vi har god tid til å snakke og vi får et bedre inntrykk av hvordan hverdagen er for barna. Flere av barna har foreldre som virkelig bryr seg, de er fattige, men jobber hardt for å gi barna en bedre hverdag og en mulighet for en god fremtid, mens andre igjen vokser opp hos besteforeldre eller slektninger fordi foreldrene har forlatt dem, sitter i fengsel eller er døde. Det møtet som gjorde mest inntrykk på meg denne gang var en jente vi besøkte den siste dagen, hun går ikke hos oss, men det gjør nabobarnet og det var moren hennes som tipset oss. Den lille jenta som i følge naboen utviklet seg sent, bodde sammen med mor, far og en halvbror på ca 6 kvadratmeter, i et skur av papplater, det var ikke tett og i regntida så er det stadig oversvømmelse på gulvet. Rommet luktet vondt da det var plassert nærmest oppå den lokale søppelhaugen. Vi fikk ikke observert jenta siden hun sov da vi var der, men hun fikk plass hos oss likevel til tross for at vi har tatt inn flere barn enn vi burde. I møte med denne jenta og de andre barna i slummen så ble jeg enda mer klar over hvor priviligerte vi nordmenn er og ikke minst vi i familien HaugChuwanon .

Ønsker du å støtte arbeidet vårt så kan du gjøre følgende:

Du setter inn penger på NMS sin konto som er 82200285030 og øremerker pengene til prosjektet "Barn og utdanning i Thailand" (som vi er en del av) ved å merke betalingen med nr 640479.

Hilsen Anne Storstein Haug

Kruu Nan

2010-03-22T12:23:00.003+07:00

I dag vil jeg presentere en av våre lærere, Kruu Nan. Hun er nettop ferdig med bachelor utdannelsen sin og er den første på Lovsangshjemmet som har en bachelor degree. Hun har studert kristendom og massemedia. Faren jobber som radioevangelist og hun planla å gjøre det samme. Nå trives hun så godt med å jobbe med barn og føler det er det Gud vil bruke henne til, så hun planlegger nå å utdanne seg til førskolelærer også. Vi kolegaer er kjempeglade og stolte på kruu Nan sine vegne. Hun har brukt 8 år på å bli ferdig, dette fordi hun har hatt full jobb i tilegg. Jeg intervjuet Kruu Nan i forrige uke og fikk vite dette om henne. Hun kommer fra en kristen familie og har vært kristen hele livet. Faren jobber som evangelist og moren jobber med gårdsarbeid. Hun har 6 søsken og er nummer fire i søskenflokken. Hun kom sammen med familien til Bangkok som 5 åring og har bodd her siden. Hun bor fortiden i nærheten av Immanuel kirke.
Kruu Nan har mange års erfaring fra barnehage. Før hun kom til oss så hadde hun jobbet fem år i en annen barnehage. Hun begynte å jobbe på Lovsangshjemmet for ca tre år siden, da hadde hun vært noen måneder i Tyskland og ble tipset om at det var ledig jobb hos oss av en som gikk i samme menighet som henne (Kruu Bit som jobber i Immanuel daghjem). Jeg spurte henne om hvorfor hun er kristen, og hun fortalte at ved å være kristen så har hun et håp, et håp om å være sammen med Gud en gang i fremtiden. Hun hadde også så mye å være takknemlig for, og rettet en stor takk til Gud for at hun nå var ferdig med utdannelsen.
Kruu Nan trives godt med å jobbe med barn. Hun sa blant annet dette "Jeg blir glad sammen med barn. Det å jobbe blant fattige barn oppleves som veldig meningsfult. Jeg synest synd på barna og prøver å hjelpe de så mye jeg kan. Men jeg blir av og til oppgitt når jeg møter barn som trenger mye hjelp og jeg føler jeg ikke får hjulpet de nok" (Det hører med til historien at Kruu Nan skjekket muligheten for å adoptere et barn som vi hadde i barnehagen fordi hun synest så synd i barnet. Men hun hadde ikke den inntekten som skulle til for å få lov å adoptere barnet etter thailandsk lov).Her sammen med foreldre og søsken etter å ha mottat eksamensbeviset.En bukett av penger. Dersom dere ser nøye på bildet så ser dere at noen av blomstene er laget av penger...Hennes niese, Nang fikk også eksamensbeviset sitt den dagen. Nang jobbet en kort stund på Lovsangshjemmet. Her er de omringet av familie.

Hilsen Anne Storstein Haug

Friday club

2010-03-12T11:52:00.004+07:00

Noe av det første Muk (vår nye medarbeider på ettermiddagsaktivitetene) har satt i gang er Friday club. Det er et tilbud for de eldste barna, fra 10 år og oppover. Vi har lenge hatt et ønske om å starte et arbeid blant de større barna for på den måten å kunne være en støtte og veileder for de når de skal inn i tenårene. I slummen er det kanskje ekstra vanskelig å være tenåring da omgivelsene ikke oppmuntrer en til å ta seg en utdanning. Fristelser som lettjente penger, ved å selge narkotika, selge kroppen sin, gamble ol. er store. Muk er rett mann på rett plass!!! Siden han selv er vokst opp i slummen så forstår han barna på en helt annen måte en vi som kommer utenfra. Muk har satt seg følgende mål for Friday club:
- At barna skal bruke fritiden sin på noe meningsfylt slik at de ikke fristes til å begynne med eller selge narkotika.
- Styrke felleskapsfølelsen.
- At barna skal lære seg sosiale normer. Slik at de kan bli akseptert av de som bor utenfor slummen og at andre kan stole på de.
- Utvikle seg i positiv retning og bli trygge på seg selv.
- Tenke positivt og sette seg mål for seg selv.
Hver fredag kommer ca 15 barn. Han har satt en øvre grense på 30 stk. Stort sett så har en Friday club på Lovsangshjemmet, men ca en gang i måneden så skal de dra ut av slummen, spise sammen, gå på kino, besøke noen etc.

Hilsen Anne Storstein Haug

Besøk

2010-03-08T13:44:00.003+07:00

Immanuel daghjem og Lovsangshjemmet får stadig besøk av nordmenn som ønsker å se arbeidet som drives på de to plassene. Vi som jobber der synest det er inspirerende og kjekt med besøk, og de som besøker oss får se hvordan livet leves under motorveien og hva NMS sammen med den lokale kirken gjør for å gjøre livet litt bedre for de mange barna som bor der. Den siste gruppe med nordmenn som var innom oss var fra Askøy menighet og Fjell menighet.De overrekte en flott gave til Lovsangshjemmet; 120 nye skoleuniformer. På bildet ser dere Kruu Sao ta imot gaven.
Er det noen av dere der hjemme som skal til Bangkok og har lyst til å besøke oss så ta kontakt!

Vennlig hilsen Anne Storstein Haug

2010-02-24T00:35:00.008+07:00

En flott konsert på lovsangshjemmet!

Konserten med Cafê de Concert og fiolinskolen i lovsangshjemmet ble en kjempesuksess og en stor inspirasjon for barna som spiller fiolin på senteret. Her har dere noen smakebiter fra konserten:

2010-02-21T18:24:00.008+07:00

Konsert med Cafê de Concert

hjk

Lovsangshjemmet

tirsdag 23 februar kl.18.00

Vi er svært stolte av å for første gang invitere til klassisk konsert med mye morro når Aksel Kolstad og Barne Magnus Jensen besøker oss på lovsanghjemmet tirsdag 23 mars. Det vil bli et møte med to svært dyktige musikere (piano og fiolin) som vet å lage underholdning av klassisk musikk. De vil før konserten ha et møte med fiolinskolen vår og vil også fremføre noen musikkstykker sammen med et par av lovsanghjemmets mest talentfulle fiolinister.

For deg som befinner deg i Bangkok området er dette en unik anledning til en helt spesiell konseretopplevelse og samtidig få se aktivitetssenteret og møte noen av barna der.

Lovsangshjemmet ligger under motorveien like bak Toll direktoratet ved Thanon Ad Narong. (Se kart under). Det mest praktiske er å komme med taxi, men er mulig taksisjåføren vil nøle med å kjøre dere der. Da er det bare å ringe Anne (087 022 2178), Arne (085 223 3269) eller Solveig (087 830 8053). Konserten er gratis, men det vil være mulighet å gi en pengegave.

For mer informasjon om Cafê de konsert. Besøk deres hjemmeside: http://www.cafedeconsert.no/

Takk!

2010-02-21T15:16:00.002+07:00

Solveig Obrestad Hauge har hjulpet til hos oss på Lovsangshjemmet i noen uker nå. Vi vil med dette si tusen takk for hjelpa. Som jeg har skrevet så mange ganger før; det er så kjekt med dere unge og engasjerte som kommer hit for å hjelpe oss på Lovsangshjemmet. Solveig er på "verden rundt" tur og hennes opplevelser kan dere følge på bloggen http:// solveigoginger.blogspot.com

Hilsen Anne Storstein Haug

10 gode grunner...

2010-02-16T16:47:00.006+07:00

10 GODE GRUNNER TIL Å STØTTE DET NORSKE MISJONSSELSKAPS ARBEID (NMS):

1. NMS er en organisasjon med mange års erfaring fra
utlandet. Vi kan jobben vår!

2. Dine penger blir øremerket det formålet du ønsker
å støtte.

3. Vår organisasjon er godt forankret i det lokale
samfunnet. Med vår lokale kompetanse når vi områder
andre ikke når.

4. Vi setter ikke i gang våre egne prosjekt, men samarbeider
med lokale partnere. Dette er kostnadseffektivt.

5. Våre prosjekt er bærekraftige. Våre mål er å istandsette
våre lokale partnere til å kunne drive egne prosjekt. Når vi
trekker oss ut, fortsetter den positive utviklingen.

6. NMS er åpen om sitt verdigrunnlag. Vi tror på Jesus
Kristus og ønsker at hele verden har mulighet til å bli
kjent med han.

7. Vi gir støtte til mennesker avhengig av deres situasjon,
ikke deres tro.

8. Vi oppmuntrer til dialog mellom mennesker fra ulik
religiøs bakgrunn. Dette tiltaket hjelper å bygge opp
samfunnet og skaper et fredelig miljø.

9. NMS står for forutsigbarhet. Vi er en stor organisasjon,
med god forankring både nasjonalt og internasjonalt.
Våre partnere kan stole på oss.

10. Utviklingsarbeid i dag er ikke preget kun av en
”kunnskapsrik partner”, men av to. Vi verdsetter og
benytter oss av den kunnskapen samarbeidspartnerne
allerede har.

Min (Anne) oppfordring til dere som enda ikke støtter NMS er: Ta utfordringen og bli støttespiller i dag. Behovene er mange både her i Thailand og i andre land som NMS jobber i.

Dersom du ønsker å støtte barnehagene i Immanuel og Lovsangshjemmet så kan dere gjøre følgende:

Du setter inn penger på NMS sin konto som er 82200285030 og øremerker pengene til prosjektet "Skole og utdanning i Thailand" (som vi er en del av) ved å merke betalingen med nr 640479.

Vennlig hilsen Anne Storstein Haug

Ny medarbeider

2010-02-09T14:22:00.003+07:00

Vi har nå endelig fått en lokal medarbeider som skal jobbe fulltid med ettermiddagstilbudet vårt. Muk heter han. Han vil jobbe for å bedre samarbeidet med foreldrene til barna som kommer på ettermiddagen og han vil starte fritidsklubb på fredager for barn og ungdommer fra 10 år og oppover. Han vil også undervise i musikk og ellers være med å hjelpe til der det trengs. Muk er 30 år og er snart ferdig med bachelordegreen sin. Han har 6 års erfaring med arbeid blant fattige. Han har jobbet for Ungdom i Oppdrag med å følge opp kontakten med barn og foreldre til barn som fikk støtte til skolegang. Han sluttet der da han flyttet til Norge for å gå et år på Hald internasjonale senter. Han er ugift, men skal gifte seg i oktober. Han kommer selv fra slummen. Vi gleder oss til å samarbeide med han og har tro på at han vil være med å utvikle tilbudet vårt slik at det blir enda bedre.

Her er et bilde av oss som jobber fast på ettermiddagen. Alle jobber deltid utenom Muk. Fra venstre: Arne Hustrulid (har ansvar for blant annet dataundervisningen og for voluntører og studenter som kommer for å jobbe), Adjaan Ant er prest i Immanuel og leder for ettermiddagsaktivitetene, Muk, undertegnede (har blant annet ansvar for engelskundervisningen og kunstaktivitetene) og Solveig Johannessen (ansvarlig for fiolinundervisningen).

Hilsen Anne Storstein Haug

Gode matvaner

2010-02-03T15:26:00.006+07:00

Barnehagene i Lovsangshjemmet og Immanuel har nettop blitt evaluert. Det er NMS som har bestilt denne evalueringen. Mye var bra og en del kan vi bli bedre på. En av de tingene som ble påpekt var kostholdet i barnehagene. Det var for lite grønnsaker på menyen og for mye søtt på ettermiddagen. Dette har vi tatt på alvor, ny meny er laget med både mer grønnsaker og mer frukt (til ettermiddagsmåltidet).
Vi vil også prøve å få foreldrene med på laget når det gjelder å gi barna gode matvaner. Veldig mange kommer spisende på godteri på vei til barnehagen, eller de har meg seg snop i sekken. Vi vil snart sende ut et brev hvor vi oppfordrer foreldrene til å gi barna frukt til frokost istedenfor snop. Vi tilbyr også frukt i barnehagen på morgenen. Barn som har med seg snop i barnehagen får ikke lov å spise det før på ettermiddagen.
Etter maten så rydder barna opp etter seg.

Hilsen Anne Storstein Haug

Nye voluntører

2010-02-01T10:47:00.004+07:00

Vi har fått nye voluntører på Lovsangshjemmet og Immanuel Daghjem. De heter (fra venstre) Tori, Marita og Tina. Tori og Tina kommer fra Stavanger og er tantebarn av Cathrine og Sigve Vidnes, de var her som misjonærer for noen år tilbake. Tina skal hjelpe til i barnehagen på Lovsangshjemmet og på ettermiddagasktivitetene på samme plass. Marita kommer fra Haugesund. Hun skal hjelpe til i barnehagen i Immanuel og på ettermiddagsaktivitetene på Lovsangshjemmet. Tori skal hjelpe til på ettermiddagsaktivitetene på Lovsangshjemmet og også jobbe litt for NMS. Dere kan følge opplevelsene deres på bloggen tmt.endeligfredag.com
VELKOMMEN TIL OSS!

Hilsen Anne Storstein Haug

Vann

2010-01-29T12:35:00.003+07:00

Barn elsker vann og barna i Lovsangshjemmets barnehage er intet unntak. To dager i uken har vi vannlek som aktivitet. Da hentes to baljer frem som fylles opp med vann. Barna får på seg hvert sitt forkle og så er de i gang. Kjempekjekt! Her kommer noen bilder fra vannleken på tirsdag.

Deilig og avkjølende er det også...når gradestokken ofte går over 30 grader så sier det vel seg selv at det ikke bare er kjekt med vannlek, men også avkjølende og godt. De store barna fikk såpe i vannet...

Hilsen Anne Storstein Haug

Besøk fra Immanuel daghjem

2010-01-21T20:18:00.002+07:00

Denne uken har vi hatt besøk av de ulike klassene i Immanuel daghjem. Fire dager var satt av til det og tanken bak er at barna og også lærerene i de to barnehagene våre skal få bli bedre kjent med hverandre. Lenge har vi (Immanuel daghjem og daghjemmet i Lovsangshjemmet) jobbet hver for oss og hatt lite med hverandre å gjøre, nå ønsker vi mye sterkere å markere at vi er samme barnehage, men med avdelinger i to forskjellige bygninger. Felles bønnemøte for lærerene hver mandag er også et av tiltakene som er satt i gang for at lærerene skal bli bedre kjent med hverandre, slik at vi være til hjelp og støtte for hverandre.
Jeg var på jobb på tirsdagen og da var 5-åringene på besøk. De (i likhet med 4-åringene og 3-åringene) glemte helt ut at de skulle passe på de små barna på Lovsangshjemmet og heiv seg ut i leken enda ivrigere enn våre små.
Hilsen Anne Storstein Haug

Opptak

2010-01-09T09:20:00.003+07:00

Barnehagen på Lovsangshjemmet har vært åpen en uke etter juleferien, plakaten om at vi har ledige plasser neste barnehageår er fortsatt uskreven, og vi har allerede fått 20 søknader fra foreldre som ønsker barnehageplass for sine små når nytt barnehageår starter i mai. Vi synest det er veldig kjekt at vi er så populære... men synest det er vanskelig når vi må si nei til så mange. Vi kan bare ta inn 7 stykker, kanskje 10...så det vil ikke komme opp noen plakat om ledige plasser i år. Vi håper at vi fra neste år kan utvide arbeidet vårt. På Lovsangshjemmet er det vanskelig å ta inn flere enn nå (35 barn) pga plassen, men i Immanuel daghjem vil det være mulig å ta inn flere barn om vi får mer støtte, så det skal vi søke om.
Problemet i år er at vi har 15 barn fra Lovsangshjemmet som er gamle nok til å begynne i Immanuel daghjem, men Immanuel daghjem får bare støtte for 30 barn som kommer fra Lovsangshjemmet (foreldrene betaler en egenandel på 10-2o bath dagen) og siden de allerede har 35 barn fra Lovsangshjemmet der og bare fem av de begynner på skolen i mai, så sier det seg selv at de ikke kan ta inn så mange fra oss i år. (På bildet- Kruu Sao)

Hilsen Anne Storstein Haug

Hald studenter og voluntører

2010-01-07T12:35:00.002+07:00

Det første blogginnlegget i 2010 er en hyllest til alle dere ungdommer som kommer til Lovsangshjemmet og Immanuel daghjem og bruker tid og penger for å hjelpe til hos oss. Det er etterhvert mange av dere som har vært hos oss for en kortere periode og hjulpet til både i barnehagene og på ettermiddagstilbudet. For barna i slummen betyr det mer voksenkontakt, flere fang å sitte på og flere aktivitetstilbud på ettermiddagen. For oss som jobber her så betyr det avlastning og nye ideer/inspirasjon. Vi blir gjerne litt" satt" vi som har jobbet her en stund, og dere som kommer her gir oss ny inspirasjon, nye ideer og dere gir oss tilbakemeldinger om ting som er bra og ting som dere kanskje synest kunne være annerledes.
I år har vi to Hald studenter som jobber hos oss. Det er Siri Bjora og Mari Sandve(bilde over). Siri jobber på Immanuel Daghjem på dagtid og er også med på ettermiddagsaktivitetene på Hop. Mari jobber i barnehagen i Hop og er med på ettermiddagsaktivitetene på samme plass. De har sine egne blogger hvor de blogger om opplevelser og inntrykk- de anbefales! Siri: www.sbjorathai.blogspot.com og Mari: marisandve.blogspot.com
Iselin Erikstad og May Liss Sanden (bilde under) er begge sykepleiere og har brukt deler av ferien sin på å jobbe hos oss. Tusen takk til dere for god hjelp i travle desember.
Hilsen Anne Storstein Haug

God jul og godt nyttår

2009-12-23T12:50:00.003+07:00

Vi som jobber på Lovsangshjemmet vil ønske dere alle en riktig god jul og et godt nytt år.
Tusen takk for all støtte i året som har vært.

Lærerene i Lovsangshjemmets barnehage. Bak fra venstre; On, Nan, Namkang, Anne.

Foran fra venstre; Sao, Nok og Sai. Den lille søte gutten helt bakerst er Tenkhun. Han er sønnen til Sao.

Julefest i barnehagene

2009-12-23T12:42:00.002+07:00

På lørdag hadde vi juleavslutning for barna i Immanuel daghjem og daghjemmet på Lovsangshjemmet. Vi hadde stengt av veien utenfor kirken og rigget til scene der. Alle barna i barnehagene deltok med dans og sang. Foreldre og søsken støttet opp om arrangementet, så det var VELDIG mange mennesker til stede. Det var servering av kaker og brus og det var is til alle barna. I tilegg til dette så var det utlodning og en kort andakt som presten vår holdt. En flott dag med masse nydelige barn. Over og under ser du de flotte barna fra Lovsangshjemmet som opptrådde med dans.

Her er bilde av Kruu O og de aller eldste barna i barnehagen.

Vennlig hilsen Anne Storstein Haug

Julefest under motorveien

2009-12-20T16:48:00.006+07:00

På fredag var det duket for årets julefest i slummen. Barna har ventet i ukevis på denne dagen, mange av foreldrene også. Dagen startet om morgenen med utdeling av ris til eldre. Over 60 poser med ris ble delt ut. Utover dagen så ble det jobbet med å forberede den store festen bla så gjorde nabokonene en kjempejobb med å lage mat for de mange hundre gjestene. Presten vår Ant var den som ledet festen og også hadde hovedansvar for festen. Han gjorde en kjempejobb han også. Leder for området kom med en hilsen, barn fra Lovsangshjemmet, fra nærområdet og fra kirken stod for underholdningen. Det var sang, dans, gitarspilling og fiolin. Flott var det å se og høre på for oss tilhørere. Det var utlodning for de voksne og alle barna fikk en julegave med seg hjem. Det var en kveld det var utrolig flott å få være med på. Det er så flott å få være med å arrangere en slik fest for å feire Jesus bursdag sammen med alle våre naboer i slummen. Her kommer noen bilder fra happeningen. Adjan Ant ledet festen- og det gjorde han veldig bra.

Fiolingruppa fra Immanuel kirke spilte på festen.
Barn fra Immanuel kirke opptrådde med dans.

Helt tilslutt var det utdeling av gaver til alle barna.
Det tar på å feire jul- her sitter to trøtte festdeltakere (sønnene mine- Chalom og Thanan) sammen med undertegnede og medbrakt nanny.
Solveig har også skrevet om julefesten- så les hennes blogg også www.solveigjohannessen.blogspot.com

Vennlig hilsen Anne Storstein Haug (bildene er lånt av Siri- haldstudent)

Kunst

2009-12-08T21:16:00.003+07:00

I noen måneder nå så har Veronica undervist kunst på Lovsangshjemmet. Dette tilbudet er for de som er spesielt interessert i kunst. De har brukt det stille rommet oppe slik at de har kunnet jobbe i fred og ro. Her kommer et par bilder fra forrige gang Veronica underviste de. De laget masker av pappmasje. Veronica er fra Italia, moren kommer fraThailand og faren fra Italia. Hun er oppvokst i Italia, men studerer fortiden klesdesign i Bangkok.Hun snakker flytende thai, noe som gjør at hun får lett kontakt med barna.

Siden Veronica er veldig god å synge så hjalp hun til med å øve på sanger som vi skal synge på den store julefesten vår i slummen.
Hilsen Anne Storstein Haug

Skole og utdanning i Thailand

2009-11-26T11:40:00.003+07:00

NMS har nylig samlet flere små prosjekter inn i større prosjekter. Prosjektet "Daghjemmene i Immanuel og Lovsangshjemmet" er nå sammen med "Stipend for fattige barn" og "Immanuelhjemmet i Phibun" blitt samlet i prosjektet "Skole og utdanning i Thailand".

Tenkte at dere som følger bloggen vår skulle få bli litt kjent med de to andre prosjektene som nå ligger under samme prosjekt som oss.

Immanuel hjemmet i Phibun

Immanuelhjemmet ligger I Phibun som er i nord-øst Thailand og er et internat for jenter og gutter i alder 13-18 år. I år bor det 32 jenter og 10 gutter på internatet. Grunnen til at det er flere jenter enn gutter er at gutter her i Thailand generelt får bedre muligheter enn jentene. Dersom en familie bare kan støtte noen av barnas utdannelse så er det som oftest guttene som får mulighet først. Derfor ønsker Immanuelhjemmet å hjelpe flest jenter, slik at flere jenter fra fattige familier kan studere videre og få seg en utdannelse. Det er tre kriterier for å få støtte: 1. De må være skoleflinke. 2. De må komme fra fattige familier. 3. De må bo langt unna Immanuelhjemmet.Immanuelhjemmet samarbeider tett med kommunen og landsbyskolene. Det er lærere fra de forskjellige barneskolene som tipser Immanuelhjemmet om hvilke elever som trenger hjelp og som oppfyller kriteriene. Ledelsen i Immanuelhjemmet besøker deretter skolene og familiene til barna som trenger hjelp. Den endelige avgjørelsen av hvem som får plass taes av styret for Immanuel hjemmet.Barna kan bo på internatet til de er ferdig med vidergående. Etter det så kan de søke om lån til videre utdannelse. Nesten alle som flytter på internatet blir værende og nesten alle velger å ta seg høyere utdannelse.Alle barna som bor på internatet går på offentlig skole, men på internatet så får de ekstraundervisning i fag de er svake i. I tilegg så er det fast leksetid hver dag, på den måten hjelper en barna til å ta skolen seriøst. En har også leksegrupper hvor de flinkeste elevene hjelper de som er svakere. Av og til kommer folk utenfra som underviser barna i ulike tema som helse, sang, engelsk etc. Fra november til april vil to jenter som studerer på Hald internationale senter bo på internatet og undervise barne i engelsk.Barna som bor på internatet får skoleuniform, utstyr de trenger på skolen og lommepenger i forbindelse med aktiviteter på skolen. De har også en del plikter, blant annet å lage mat, servere mat, vaske opp, vaske og rydde internatet. Og de har ulike ansvarsoppgaver i den lokale kirken, noen er med i Lovsangsteam, andre i musikkgruppa, noen hjelper til på søndagskolen etc.

Stipend til fattige barn.
I år så er det 342 barn som får støtte til utdannelse gjennom prosjektet stipend til fattige barn. Ca 80 av barna bor i Bangkok, resten bor på landsbygda.Det er et team på fem stykker som jobber i prosjektet og som vurderer hvem som skal få støtte og hvor stor støtten skal være. Siphan er leder for teamet. Styret for prosjektet er de som tar den endelige avgjørelsen. Prosjektet gir støtte til barn i alder 6 år til 18 år. Det er også mulig å søke om støtte til videre utdannelse. Prosjektet gir også det de kaller for ”mattilegg støtte”. Dette er støtte til melk til små barn. Av ulike årsaker så er det mange mødre som gir morsmelk til barna sine bare en kort stund. Derfor trenger barna morsmelkerstatning. I Thailand koster den veldig mye.Det er de lokale kirkene som melder fra om barn som trenger støtte. Når teamet får en slik melding så drar de på hjemmebesøk for å undersøke om barnet virkelig trenger hjelp. Det de ser på er hvordan familien har det generelt; om foreldrene bor sammen, de ser på hvem barna bor sammen med (foreldre, besteforeldre, naboer ol). De ser også på inntektene i familien, hvordan huset de bor i er, verdisaker etc. Behovet for hjelp er stort og utvelgelsen kan ofte være vanskelig.Barna en støtter får oppfølging av den lokale kirken og også fra teamet. En fra teamet er på besøk hos stipendbarna tre ganger i året. De arrangerer leir for de en gang i året, har en familiedag og en utflukt i året.De har gode rutiner slik at pengene som blir gitt til en familie går til det det skal- støtte til skolegang. Barna som får støtte må sende inn semester resultatene hvert semester. Og blir oppfordret til å studere flittig. Dersom teamet ikke mottar semester resultatet besøker de den aktuelle ungen. Jeg intervjuet Paythoon som er ansvarlig for stipendbarna her i Bangkok for å lære litt mer om prosjektet. Paythoon har jobbet i prosjektet i flere år. Han har studert fire år på LITE, preste- og bibelskolen til den Evangeliske Lutherske kirke i Thailand og på Ramkhampheng university hvor han utdannet seg til sosial arbeider. Han kommer selv fra en fattig familie og opplever det som veldig meningsfylt å kunne hjelpe barn som nå er i den situasjonen som han var i som liten. Han ser tydelig at det ikke bare er barnet som får hjelp. Hele familien får det bedre dersom en i familien får støtte. Han har også flere ganger opplevd at foreldre som tidligere ikke såg viktigheten av utdannelse, som bare ønsket at barna skulle bli ferdig med ungdomskolen og så begynne å jobbe for å hjelpe familien, har forandret holdning etter samtaler med han. På hjemmebesøkene bruker de mye tid på å få foreldrene til å forstå viktigheten av utdannelse.

Veldig mange av dere som leser bloggen vår er faste støttespillere. Det setter vi veldig stor pris på. Det er veldig mange fattige barn som får en bedre hverdag og framtid gjennom dette prosjektet.

Vi trenger flere støttespillere så hjelp oss gjerne med å skaffe flere!

Så enkelt er det å støtte oss. Du setter inn penger på NMS sin konto som er 82200285030 og øremerker pengene til prosjektet "Skole og utdanning" i Thailand ved å merke betalingen med nr 640479.

Hilsen Anne Storstein Haug

Ton- en fiolinelev

2009-11-14T10:13:00.005+07:00

Ton er en 17 år gammel gutt som har vært med på aktivitetene på Lovsangshjemmet siden det startet opp for nesten 10 år siden. Han har alltid vært veldig positiv til å være med på det meste, men de siste årene er det vel musikken han har satset mest på. Han er veldig god til å spille Djakee som er et Thai-instrument, i tillegg til fiolinen. Hans store drøm er å bli fiolinist. For noen uker siden var Susanna (en finsk misjonær) og jeg med han ut til Mahidol Universitet, et annerkjent musikkuniversitet som ligger en times kjøretur ut fra Bangkok, på opptaksprøve.
På bildet over ser dere Ton og meg før fiolinprøven. Jeg fikk være med å spille piano til.
Og Ton han kom inn han! På fiolin/musikk linja på Mahidol Universitet!

Hilsen Solveig Johannessen

Planleggingsdag

2009-10-31T11:36:00.003+07:00

På mandag var høstferien over for lærerene . Barna hadde fri enda en uke så denne uken var satt av til forbredelse av nytt semester. Jeg hadde spurt rektor om å få disponere en av dagene - og det fikk jeg. Mye er blitt bra i barnehagen vår nå, og endelig følte jeg at vi kunne ta et skritt videre. Jobbe med hvordan en formidler temaer i samlingstunden, hvordan gjøre formingsaktiviteten best mulig for å bidra med å utvikle fantasi (og ikke bare finmotorikken), hvordan legge til rette for frileken slik at målene vi har satt oss i årsplanen for frilek blir ivaretatt. Jeg la dagen opp veldig vestlig. Istedenfor at jeg brukte tid til å snakke, måtte de evalurere planene vi har brukt frem til nå og lage nye planer basert på evalueringen og på spørsmål jeg hadde forbredt. Det ble veldig bra og lærerene fikk vist hvor mye de egentlig kunne. Tror de ble litt overasket selv over hvor mye kunnskap de egentlig satt inne med.
Som de fleste andre misjonærer så planlegger jeg tingene på norsk og så får jeg en av thaiene til å skrive det på thai. Veldig dumt egentlig da det har medført at jeg skriver thai veldig dårlig, men det tar sååååå lang tid å skrive ting på thai.
En av oppgavene de fikk var å lage fem samlingstunder- en for hver dag. Samme tema skulle taes opp hver dag, men med forskjellige hjelpemidler hver gang. Blant annet måtte de bruke duplo, håndukker, noe de hadde laget selv, bok og et valgfritt hjelpemiddel. Kruu Ån på bildet over jobber med de minste barna og er ikke vant med å ha samlingstunder, hun synest det var kjempeskummelt, men kjekt. Nå skal hun begynne med samlingstunder blant de minste barna hver dag.
Kruu Sao er helt enormt flink til å engasjere barna. Her tar hun i bruk duplo som hjelpmiddel.
Kruu Nan brukte håndukker for kanskje første gang og synest det var morsomt. Nå har hun fått beskjed om å bruke de jevnlig i undervisningen.
Lunsjen er like viktig her som den er på planleggingsdager hjemme i Norge. Den er bare så veldig annerledes. Jeg måtte velge pass og hadde med min egen niste (til dere matkjennere så ble det servert: "som tam bla", med kjempemye bla og "geng som").

Hilsen Anne Storstein Haug

På leir!

2009-10-27T14:01:00.006+07:00

I mange år har Immanuel kirke hatt alt ansvar for Immanuel daghjem og Daghjemmet i Lovsangshjemmet, men i år har det blitt en forandring på det. Nå ligger daghjemmene under diakoniavdelingen i kirken. Dette er en avgjørelse tatt av kirken sentralt og målet med det er å bedre kvaliteten på arbeidet. Hvert år så arrangerer diakoniavdelingen leir for sine ansatte og i år var vi med for første gang. Leiren arrangeres slik at vi som jobber med diakoniarbeid i kirken skal møtes og bli kjent, og fordi vi skal slappe av og få nye krefter til å fortsette arbeidet vi holder på med. Det er krevende å jobbe med sosialt arbeid, en gir og gir hele tiden, på leiren fikk vi slappe av og bare motta. Flott hotell, god mat, tid til hvile, bading og masse lek. Thaier elsker å leke! Vi var også og såg på et arbeid Ungdom i Oppdrag gjør for prostituerte kvinner i Pattaya. Det var lærerrikt. Mye av arbeidet som blir gjort i kirken vår er å støtte barn og ungdom til å ta seg en utdannelse, noe som igjen er med å forebygge og hindre at jenter må prostituere seg. Så vi fikk en påminnelse om hvor viktig den jobben vi holder på med er. Jeg spurte i dag hvordan lærerene hadde hatt det på leir. Helt topp!!! var svaret.

Her kommer mange bilder tatt med Kruu Sao sitt kamera.

I skolebussen til Immanuel på vei til Pattaya- der vi var på leir.Flott hotell med nydelig utsikt. Her er det Kruu O som nyter den. Kruu O underviser de eldste barna i Immanuel daghjem.På båtur ut til en øy som låg ca 40 minutt med båt fra Pattaya. Her var det fine strender og rent vann. Vi storkoste oss der en hel dag.Her slapper vår trofaste sjåfør Adjek av. Han har jobbet som sjåfør for skolebussen til Immanuel daghjem i over 25 år. Ved siden av han sitter Kruu Somsi (lærer for andreklassen på daghjemmet), Bajinda (husmor i Immanuel), Kruu Mani (lærer for de minste barna i Immanuel) og Kruu Chommenard (rektor i Immanuel og Lovsangshjemmet).Kruu Sao (lærer på Lovsangshjemmet) Kruu Bit (lærer for førsteklassingene i Immanuel) og Kruu SomsiChalom, undertegnedes sjarmør storkoste seg på leir (mer om det kan dere lese på vår blogg www.anneogbe.blogspot.com)

Hilsen Anne Storstein Haug

En tapper bestemor

2009-10-25T21:29:00.001+07:00

I jobben som fiolinlærer møter jeg fattige mennesker hele tiden. Jeg pleier ikke å tenke så mye på det, og stort sett ser det ut til at folk klarer seg greitt. En familie har gjerne en inntekt på ca. 1000 kroner i måneden. Det hadde ikke holdt i så veldig mange dager for vår familie akkurat.
Men noen ganger, som på forrige tirsdag, møter jeg mennesker som egentlig ikke har en sjanse til å klare seg økonomisk i det hele tatt, men som likevel tappert prøver, slik som denne bestemoren dere skal få høre om nå.
Hun er en eldre dame, helsen ser ut til å skrante, hun har antagelig ingen utdannelse og har ingen pensjon som eldre i Norge. Hun bor på et lite rom sammen med minst tre barnebarn. Moren til to av disse har stukket av, og hun prøver dermed selv å ta seg av dem og førsørge dem.
Når en hører slike historier litt på avstand pleier jeg som regel å ikke tenke så mye på det. Det finnes jo så mange fattige og vi kan ikke hjelpe alle. Jeg pleier å tenke at aktivitetene vi tilbyr, som gratis fiolinundervisning og engelskundervisning, samt stipender til hjelp for barnehage og skoleutdannelse for mange barn er det gode hjelpetilbudet vi kan gi dem.
Men når jeg på tirsdag stod der utenfor rommet deres og hørte naboen fortelle om hvor vanskelig denne familien hadde det, gjorde det likevel sterkt inntrykk. Jeg hørte minstejenta på fire lå oppe og gråt og naboen fortalte at bestemoren ikke hadde hatt penger til å betale strømregningen, og at elektrisiteten kunne bli kuttet når som helst. Fireåringen går til vanlig i barnehagen i Immanuel, og får dermed i hvert fall et godt måltid mat til dagen + melk og frukt/snacks. Jeg har tenkt mye på denne familien de to siste dagene. Hvordan klarer denne bestemora å skaffe mat når hun ikke har noen inntekt, og det er ingen som hjelper dem.
På tirsdag gav jeg dem ikke annet enn fri fiolinundervisning. (De to eldste jentene har vært veldig ivrige til å komme på fiolintimene i hele høst, så de har akkurat fått lov til å ta med seg fioliner hjem for å øve. Jeg ville se hvor de bodde før de fikk med seg fiolinene, og det var grunnen til at jeg besøkte dem første gang for et par uker siden.)
I dag stod jeg på nippet til å reise bort for å gi bestemoren noen penger, men jeg ringte presten i Immanuel først, og han frarådet meg til å gjøre det. Jeg har veldig dårlig erfaring med å begynne å gi ut penger. Det ender nesten alltid med misunnelse, misnøye for ikke å få mer, mange nye forespørsler fra andre eller liknende. Men en ting er sikkert. Noe må gjøres!
Kanskje menigheten gjennom arbeidet i Lovsangshjemmet kan starte opp et hjelpeprosjekt for eldre som strever- slik som denne bestemoren?

Hilsen Solveig Johannessen

Sportsdag

2009-10-17T19:42:00.006+07:00

På fredag var det sportsdag på Lovsangshjemmet. Det var første gang vi arrangerte det, og lite visste jeg hva jeg hadde satt igang da jeg sa at vi også burde arrangere en sportsdag (som de gjør i Immanuel daghjem og de fleste andre barnehager her i Thailand). Lærerene brukte mye tid på forbredelser, til å lage plakater, flagg, pynte lekeplassen som vi hadde lånt, lage gevinster etc.
Dagen startet som vanlig med flaggheising og synging av nasjonalsangen, deretter gikk barna i tog bort til lekeplassen hvor de inntok plassene sine. Det var tre grupper, den røde, den blå og den grønne. Barna skulle så konkurere med hverandre, og det ble mye surr med masse små barn som skulle prøve å kappspise bananer, tømme vann i en flaske og springe mens de holdt hverandre i hendene. Men gøy var det...Etter konkurransen så fikk alle prøve seg på å kaste baller på boks og vi lekte også med "paraplyen". Se bilder.
Bananspise konkuranse. Denne skjønne jenta spiste så fort hun kunne...Paraplyen.
Tømme vann på flaske. Det laget som først klarte å fylle opp flaska vant.Den blå gruppa vant konkurransen. Hovedgrunnen til det var nok tre mødre som heiv seg ivrig inn i konkuransen.
Etter masse lek så var det tid for lunsj.

Noen som jobber for TOT (et teleselskap) kom med gaver og snop til barna. Vi synest det er veldig kjekt når thaier selv engasjerer seg. Dette er andre gang de har kommet på besøk til oss med gaver og snop.

Hilsen Anne Storstein Haug